Skal vi reparere leddbåndet på ankelens innside ved ustabile ankelbrudd?
De siste årene har en funnet ut at færre ankelbrudd krever behandling med operasjon. Flere prosjekter har vist at om det store leddbåndet på innsida av ankelen er helt røket eller ikke, er avgjørende for om bruddet må opereres. Dette store leddbåndet består av flere deler og kalles samlet for deltoidligamentet.
Om studien
Det er gjort forsøk som tyder på at det å reparere både leddbåndet og bruddet kan øke ankelens stabilitet, i hvert fall på kort sikt. Vi ønsker å undersøke om reparasjon av selve leddbåndet også kan gi bedre funksjon etter operasjon av ustabile ankelbrudd.
Vitenskapelig tittel
Skal vi reparere deltoidligamentet ved ustabile ankelbrudd? Funksjon rapportert av pasienter etter operativ behandling. Stabilitetsmål på røntgenbilder.
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 01.08.2024 fram til 31.12.2026
Hvem kan delta?
Hvis du blir innlagt med ankelbrudd ved et av sykehusene som er med på prosjektet kan du bli forespurt om å delta i prosjektet. Bruddet ditt må da være en skade av typen vi skal forske på.
For å bli inkludert i studien må du ha et ustabilt ankelbrudd der ankelen har vært ute av ledd eller det er påvist feilstilling på et eller flere røntgenbilder og andre kriterier for deltakelse er oppfylte.
Du må ha bosted i eller pådra deg skade i et område der du blir sendt til et av sykehusene som deltar.
Hva innebærer studien?
Leddbåndet på ankelens innside kalles deltoidligamentet. Det har en viktig funksjon og er sterkt.
Om leddbåndet er røket helt er avgjørende for om pasienter trenger operasjon for bruddet, eller om det vil gro uten inngrep med belastning etter evne med skinne.
Vanlig reparasjon vil være at du får samlet bruddet på utsiden av ankelen i god stilling og festet det med plate og skruer. Vi ønsker å finne ut om det å reparere leddbåndet i tillegg bedrer resultatet av behandlingen.
To mulige behandlinger
Dersom du ønsker å delta vil det bli trukket lodd mellom to mulige behandlinger.
En gruppe vil bli behandlet på det som nå er vanlig måte med operasjon der det blir satt inn metallplate og skruer som holder den brekte knokkelen i riktig stilling for å gro.
Den andre gruppen vil få sydd på plass leddbåndet i tillegg. Operasjonen vil foretas så fort hud- og bløtdelsforhold i ankelen tillater det. Fra skaden oppstår går det oftest kun få timer til ankelen vil bli så hoven av skaden at man ikke kan operere bruddet med en gang (såret kan ikke sys sammen ordentlig). I de fleste tilfeller må man derfor vente med å operere til hevelsen går ned igjen, og det kan ta flere dager, noen ganger over ei uke. Operasjonen må skje senest innen 2 uker etter skaden for deltakelse i studien.
Lik oppfølging i begge grupper
Oppfølgingen er lik i begge grupper, med kontroller etter 6 og 12 uker og 1 og 2 år. Vi inviterer også til en etterundersøkelse etter 5 år. Etterbehandlingen er den samme i begge grupper, med gips eller skinne (ortose) og maksimalt 20 kg belastning inntil 2 uker etter operasjonen. Deretter skinne kun ved behov når du er oppe og står og går med fri belastning til 6 uker etter inngrepet.
Om du bruker skinne etter 2 uker, skal du ta den av foten flere ganger om dagen. Du trenger ikke å ha skinna på om natta. Den er hovedsaklig ment som støtte når du skal gå.
Alle pasienter må huske å bevege foten med spesielt bøy og strekk i ankelen flere ganger daglig etter de 2 første ukene.
Du skal ikke bli avkrevd egenandel for oppfølgingstimer ut over vanlige kontroller, det vil si etterundersøkelser med røntgen og spørreskjema fra 12 uker og seinere.
Vær oppmerksom
Det vil være fordeler og ulemper forbundet med begge behandlingene. Generelt er det økt risiko for blodpropp,infeksjon og hudnerveskade etter slike inngrep. Behandling med operasjon anbefales likevel da funksjonen etter skaden trolig vil bli betydelig verre uten operasjon. Slitasjeforandringer i ankelleddet kan oppstå uansett behandling.
Den kirurgiske tilleggsprosedyren med å sy det avrevne leddbåndet gjør at operasjonstida blir 20-30 minutter lengre. Dette kan gi minimalt økt risiko for komplikasjoner som sårinfeksjon.
Det er vist at reparasjon av leddbåndet tilfører bedre stabilitet i reparasjonen umiddelbart etter operasjonen, men om det fører til bedre funksjon på sikt trenger vi hjelp fra dere pasienter til å finne ut.
Ved å delta i prosjektet vil du få lengre oppfølging. Du skal ta røntgenbilder 3-4 ganger mer enn ved vanlig bruddoppfølging (12 uker og 1 og 2 år etter operasjon). Dette vil kun gi en minimalt økt strålebelastning (som en flytur i Europa).
Ulempen med behandlingen er at du får noen flere turer til sykehuset for å ta røntgenbilder ut over det som er vanlig oppfølging.
Du blir også invitert til oppfølging med røntgenbilder og time hos ortoped etter 5 år.
Kontaktinformasjon
Esten Konstad Haanæs er stipendiat ved sykehuset Østfold og ansvarlig for daglig drift i prosjektet. Han jobber til daglig ved Sykehuset Levanger som ortoped.
Esten.konstad.haanaes@helse-nordtrondelag.no
Tlf. 997 89 013
Prosjektleder Frede Jon Frihagen er overlege ved ortopedisk avdeling ved Sykehuset Østfold og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidspartnere
Samarbeid med
- Helse Bergen
- Helse Møre og Romsdal
- Helse Nord-Trøndelag
- Helse Stavanger
- Nordlandssykehuset
- Oslo universitetssykehus
- Sykehuset Innlandet
NTNU