Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

- Jeg håper prøvene mine kommer til nytte

Stein Solberg fra Halden ble den aller første pasienten som ga prøver til Sykehuset Østfolds biobank for medisinsk forskning.

Cecilie Sommer-Mathiesen
Publisert 07.04.2017
Sist oppdatert 09.05.2017
Stein Solberg fra Halden var den første pasienten som ga prøver til Sykehuset Østfolds biobank.
Stein Solberg første pasient som donerte prøver til Sykehuset Østfolds biobank. Her er han med lab.tekniker Åse-Berit Mathisen, molekylærbiolog Jeanette Aarem, rådgiver Jonas Bergan og avdelingssjef Waleed Ghanima. (Foto: Sykehuset Østfold)

​- Veldig spesielt, men en ære, mener Stein Solberg. 64-åringen synes det var flott å få være med på det historiske øyeblikket da Sykehuset Østfold Kalnes torsdag kunne starte opp med prøvetaking til biobanken. Kort fortalt handler det om innsamling av biologisk materiale, som deretter lagres og kan benyttes til fremtidig forskning.

Bidrar til medisinsk utvikling

Materiale som blodprøver, urinprøver og vevsprøver vil kunne inneholde informasjon som kan gi svar på hittil ubesvarte og ukjente spørsmål om helse og sykdom. Utviklingen av moderne medisinsk forskning tilsier at denne typen informasjon blir stadig viktigere, og mangel på biologisk materiale vil dermed kunne forsinke medisinske fremskritt.
Solberg har en passiv kreftdiagnose som ikke har slått ut.

 

Stein Solberg fra Halden ble den første pasienten i biobanken.
- Selv om vi som avgir prøver kanskje ikke selv har nytte av det, så er det av stor verdi for barn, barnebarn og oldebarn, sier Solberg. (Foto: Sykehuset Østfold)

 

 

- Det skjer så mye innen kreftforskning. For meg er det viktig å komme videre på dette, og alle resultater som kommer fram vil også meddeles raskt. Men prøvetakingen til biobanken vil nok først og fremst bety mye for kommende generasjoner, og det er viktig. Jeg håper absolutt prøvene mine kan komme til nytte, og selv om vi som avgir prøver kanskje ikke selv har nytte av det, så er det av stor verdi for barn, barnebarn og oldebarn, sier Solberg.

Frivillig å delta

- Målet i fremtiden er at alle som kommer til sykehuset blir spurt om å bidra, og at prøvetakingen skal tas som andre prøver på poliklinikken, sier avdelingssjef Waleed Ghanima i forskningsavdelingen. Han var på plass da de første prøvene ble tatt.

Flere pasienter som i forkant hadde gitt sin samtykke, tok blodprøver og urinprøver på den første dagen for prøvetaking. Om noen år er målet at Sykehuset Østfolds biobank har et kjempestort utvalg i materiale.

 

Det er frivillig å avgi materiale til biobanken.

 

Det er frivillig å avgi materiale til biobanken og alle pasienter må samtykke skriftlig før eventuelle prøver lagres. Alt biologisk materiale og helseopplysninger lagres ved Sykehuset Østfold og blir behandlet konfidensielt i henhold til relevante bestemmelser og lovverk. Biologiske prøver lagres med løpenummer slik at identiteten til prøvegiver ikke fremgår. Det er når som helst anledning til å trekke seg fra biobanken. Da vil alt avgitt materiale destrueres og opplysninger om prøvegiver slettes.

- Ved innsamling av materiale kan det godt hende vi velger ut noen pasienter med for eksempel en spesiell sykdom som vi har mye av her sammenliknet med andre steder, sier Ghanima.

Per dags dato pågår innsamling til biobank for blodsykdommer og biobank for aterosklerose (åreforkalkning), men flere fagområder er godkjent. Alle biobanker med tilhørende registre er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Datatilsynet.

Bredt grunnlag

Det spesielle er at det foreløpig ikke er mulig å fastslå hvilke resultater biobanken vil gi. Pasienter som blir spurt, gir et samtykke på et bredt generelt grunnlag. Det betyr at materialet blir lagret på ubestemt tid, og kan hentes fram igjen og benyttes i ulike forskningsprosjekter. Hvilke vil fremtiden vise.

Prøvene, i første omgang blodprøver og urinprøver, blir sendt videre til laboratoriet. Der vil sykehusets medarbeidere, med molekylærbiolog Jeanette Aarem i spissen, sørge for videre behandling av prøvene. Ved hjelp av en robot fordeles prøvene i små porsjoner før nedfrysning.

Et eget dataprogram er på plass, og der registreres kliniske opplysninger som pasientgruppe og sykdommer knyttet til blodprøvene, slik at det i fremtiden gjør det mulig å sortere ut hente frem de prøvene man ønsker å se nærmere på.
- Men da er de avidentifisert, forsikrer rådgiver Jonas Bergan i forskningsavdelingen.

Foreløpig er det ikke mulig for pasienter å melde sin interesse til å gi prøver til biobanken. Sykehusets forskningsavdeling plukker ut deltakere som er aktuelle.

- Ikke mange sykehus som har

- Hele forskningsavdelingen har stått på for å få til dette her, og nå er finansieringen på plass og vi har ledelsens støtte. Slike prosesser tar tid, men nå er vi endelig i gang. Nå er jobben å få integrert dette i driften på sykehuset. Det er ikke mange sykehus som har dette her, sier Ghanima stolt.

- En ting er at biobanken er med på å gjøre oss veldig attraktive, men det som er viktig er at vi kan bidra til utvikling og funn både når det gjelder nye medisiner og diagnostikk, påpeker Ghanima.