- Veteraner med senskader trenger spesialisert oppfølging

100 000 norske kvinner og menn har deltatt i til sammen 100 internasjonale operasjoner i 40 land. 10-12 prosent av de som har vært ute på oppdrag for Norge får senskader etter hjemkomst. – På DPS Moss tilbyr vi gruppeterapi og individuell utredning og behandling tilpasset veteraner fra internasjonale oppdrag, sier psykologspesialist og seksjonsleder Hanne Kristine Haarset.

Hanne Kristine Haarset

Seksjonsleder og psykologspesialiset Hanne Kristine Haarset

Haarset har i ti år jobbet med veteraner fra internasjonal tjeneste og er en av tre behandler som driver Sykehuset Østfolds behandlingstilbud til veteraner med psykiske senskader.

- DPS Moss er så langt jeg vet det eneste distriktpsykiatriske senteret i Norge som har et gruppeterapitilbud skreddersydd til denne pasientgruppen. Selv om lidelsene ikke er unikt for militært personell, er det viktig å få forstå den militære konteksten for å yte god hjelp. Pasientene finne også god støtte i å møte andre veteraner. Folk som forstår hva slags erfaringer de sitter med, sier Haarset.

Hoveddiagnosene er posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), angst, depresjon og alkoholmisbruk.

Forsinket stressreaksjon

- Plagene kan komme som en forsinket stressreaksjon ofte flere år etter hjemkomst til Norge. Det er mange som ikke kobler problemene de erfarer til utenlandstjenesten i det hele tatt. Men som regel er symptomene der over tid. Pasientene kan mestre dem godt lenge, men lidelsestrykket øker med årene og til slutt trenger pasienten hjelp. Pasienten er blitt eldre og kroppene blir slitne, sier Haarset.

Mannskap som sendes i utenlandstjeneste er en selektert gruppe. Det er folk som har et høyt funksjonsnivå i utgangspunktet. De er høyproduktive og sunne fysisk og psykisk.

- Har man med seg en skade kan man være mer sårbar for livets gang og tåle mindre stressbelastning. Vi ser ofte at pasientene som kommer til oss har klart seg godt lenge. Så møter de motstand i livet. Det kan være et samlivsbrudd eller at man mister jobben sin. Da blir fallet større enn vanlig, vi ser ofte et stort funksjonsfall. Stress over tid har slitt ned robustheten, sier Haarset.

"Det store smellet"

Det er forskjellige typer stressbelastninger under et tjenesteoppdrag. Noen har vært i skarpe situasjoner og opplevd direkte krigshandlinger selv. Noen har vært vitne til hardt skadete eller drepte sivile. Så har vi plagene som kommer som resultat av stress og høyaktivering over tid, uten at noe traumatisk egentlig skjedde i tjenesten. Man ventet hele tiden på «det store smellet». Det vi kjenner som torpedoangsten fra Jon Michelets bøker om krigsseilerne.

- Vi har også en form for reaksjon vi kaller «moral injury». Det er som det ligger i navnet en reaksjon på et moralsk fundert stress. Det er sterke følelser av skyld og skam. Det kan være mange årsaker til de sterke skam- og skyldfølelsene. Vi ser det spesielt hos dem som har vært ute som militære observatører. De kan ha vært vitne til overgrep mot sivilbefolkningen, men har ikke hatt et mandat til å gripe inn. Etterpå klandrer de seg selv for at de ikke gjorde noe, sier Haarset.

Haarset mener noe av nøkkelen til å nå fram til denne pasientgruppen er å forstå den militære etikken.

Sterk yrkesetikk

- I militære miljøer er det en del verdier som kan virke fremmed i det sivile liv. Soldater har en sterk yrkesetikk. De er villige til å gå i døden for fedrelandet eller kameratene. De snakker om verdighet, respekt og moral med et annet alvor og innhold enn de fleste sivile er vant til. Dette er det ikke god nok forståelse for i hjelpeapparatet eller samfunnet øvrig. Og det er synd, for anerkjennelse er viktig for veteranene som for alle oss andre, sier Haarset.

På kontoret sitt har psykologspesialisten et kart på veggen som viser den norske teigen (ansvarsområdet) i Libanon der vaktposter og andre norske militære installasjoner er tegnet inn.

- Mange kommenterer kartet og ser på det som noe positivt at en vil lære litt om hvor de har vært. Det er ikke mer som skal til for å vise anerkjennelse. Staten Norge har sendt dem på oppdrag på vegne av oss alle. Det fortjener veteranene anerkjennelse for, og vi skal møte dem med verdighet og respekt.

Traumegruppe for veteraner

På DPS Moss  er det en psykoedukativ traumegruppe for veteraner. Gruppen ledes av to erfarne traumepsykologer. En med bakgrunn fra Forsvaret og en med bakgrunn fra Modum bad. En basisforståelse for krigføring er viktig for å forstå konteksten de tidligere soldatene står i. I tillegg til gruppetilbudet gis det individuell behandling i form av EMDR traumeterapi. Dette er en metode som er anbefalt for pasientgruppen og som gjennom forskning har vist god effekt.

-Pasientene lærer å mestre og å leve med plagene de har. I mange tilfeller blir også symptomtrykket redusert. Altså at plagene avtar i betydelig grad. Samholdet i gruppa er viktig. Mange av pasientene våre sammenligner det med det særegne kameratskapet som oppstår blant soldater i utenlandstjeneste. Gjenkjennelse av symptomer hos hverandre og forståelse er viktig, sier Haarset.

Følges opp av stressmestringsteam

Soldater som returnerer fra utenlandstjeneste følges opp av ett av Forsvarets fem stressmestringsteam etter hjemkomst til Norge. Etter ett år overføres ansvaret til det sivile hjelpeapparatet. I de nasjonale retningslinjene stilles det krav om en samordnet og verdig overgang mellom Forsvaret og det sivile.

- Likevel er det en del veteraner som forteller at disse overgangene ikke er gode. Jeg mener vi må se på strukturen i hjelpeapparatet. Det er 75 distriktspsykiatriske sentre i Norge. Alle kan umulig bygge opp den nødvendige kompetansen til å møte denne pasientgruppen med det tilbudet og anerkjennelsen de fortjener. Isteden bør vi se på regionale løsninger. Da kan vi samle kompetansen, og få til bedre overganger med Forsvarets sine regionale stressmestringsteam og de regionale RVTS som står for kompetanseoppbygging på området.

Veteraner med senskader i Østfold kan henvises til behandling ved Moss DPS via sin fastlege.