- Vi må bli mer bevisste

I Sykehuset Østfold blir det nå satt inn flere tiltak for å minske unødig bruk av antibiotika. Ett tiltak er tettere samarbeid mellom smittevern, legene som skriver ut medikamentene og sykepleierne på sengepost.

Previsitt i gastrokirurgisk seksjon
Previsitt. F.v. Lars Sanden, Peter Rancinger, Eivind Westby, Lisa Skarsgård, Mrinal Masih,Ole Skaara, Jon Birger Haug, Nina Ødegård og Anne Navestad

​- Vi må alle bli mer bevisste på når og hvordan vi bruker antibiotika, sier Peter Rancinger, seksjonsleder for legene ved gastrokirurgisk seksjon.

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av bakterieinfeksjoner, men har ingen effekt ved virusinfeksjoner eller betennelser som ikke skyldes infeksjon.

- Vi må være nøye med å bruke antibiotika riktig. Årets europeiske Antibiotikadag den 18. november hadde budskapet: Klok bruk av antibiotika – du kan gjøre en forskjell! Når vi starter behandling er det viktig at vi velger riktig type antibiotika, riktig dose, og at vi ikke behandler lenger enn vi må. Dette er et felles ansvar og alle som behandler pasienter kan bidra, sier Jon Birger Haug, avdelingssjef for smittevern.

Foreløpig er fagområder gastrokirurgi, lunge og infeksjon valgt ut som piloter i et samarbeidsprosjekt utgående fra smittevernavdelingen, som del av et såkalt «antibiotika styringsprogram». Det er ved disse avdelingene forbruket av bredspektrede antibiotika er aller høyest i sykehuset.

Utnytter kompetansen i sykehuset

Samarbeid mellom gastrokirurgisk seksjon og avdeling for smittevern, innebærer blant annet at en medarbeider fra smittevern er til stede når legene i gastrokirurgisk seksjon har faste møter to ganger i uken.
- Vi er med på previsitter i sengeposten for å følge med på pasienter som får antibiotika. Får de riktig type? Tar man tilstrekkelig hensyn til bakteriologiske prøvesvar? Skifter man til tablettbehandling når man bør? Må pasienten fortsette med behandlingen? forklarer Haug.

Peter Rancinger mener den nye arbeidsformen er en god måte for seksjonen å benytte seg av sykehusets kompetanse innen rasjonell antibiotikabruk.
- Jeg har tro på prosjektet. Vi er en seksjon som er storforbrukere av bredspektrede antibiotika, og vi vet at når vi setter fokus på et område, ser vi ofte en forbedring. Vi har også ført opp antibiotika som et eget punkt på sjekklisten vi har med oss når vi går visitt hos pasientene, sier Rancinger.

Smal- eller bredsprektrede?

En viktig grunn til å unngå unødig bruk av antibiotika, er faren for utvikling av antibiotikaresistente bakterier, som ifølge Folkehelseinstituttet er en svært alvorlig trussel mot vår framtidige helse. Antibiotikaresistens innebærer at infeksjoner blir vanskeligere å behandle, hvilket medfører høyere sykelighet og økt risiko for død av infeksjoner.

Det er viktig å velge smalspektrede i stedet for bredspektrede antibiotika når man kan. Risikoen for å utvikle resistens er mindre med smalspektrede antibiotika fordi de virker på færre typer av bakterier, og derfor forstyrrer vår naturlige tarmflora i mindre grad enn bredspektrede midler.

For sikkerhets skyld

Jon Birger Haug understreker at det i sykehus er viktig at alvorlige tilstander dekkes raskt med antibiotika inntil man får avklart om det foreligger en bakteriell infeksjon, og eventuelt hva slags bakterier det er snakk om.
- Når legene blir spurt, er alle positive til å redusere unødig bruk og har forståelse for problemet. Men i praksis avdekkes ofte en «for sikkerhets skyld» tankegang som medfører altfor langvarig bruk, og det skorter også på skifte av behandling til mer smalspektrede midler, sier han.

Langvarig bruk av antibiotika er sjelden en god løsning.
- Nyere forskning, og spesielt fra de siste fem årene, viser at kortere behandling ved en del tilstander har like god effekt som langvarig behandling. I tillegg gir langvarig behandling med antibiotika ofte bivirkninger, som til dels kan være alvorlige, sier Haug. 

Diaré er en kjent og hyppig bivirkning ved antibiotikabehandling. I følge Folkehelseinstituttet er bakterien Clostridium difficile en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner. Når den normale bakteriefloraen i tarmen endres, ligger det til rette for oppvekst av bakterien Clostridium. Forekomsten er økende på grunn av økt bruk av bredspektrede antibiotika, og komplikasjonen rammer hyppigst eldre, syke og svake.

Er forhøyet CRP god nok grunn?

Helsedirektoratet påpeker at det må ligge en bred klinisk vurdering til grunn for enhver pasientbehandling. Ved mistanke om infeksjonssykdom inngår måling av CRP som en del av utredningen. CRP står for C-reaktivt protein, som produseres i leveren i økte mengder ved inflammasjon (betennelse).

Men å legge for mye vekt på CRP-målinger kan føre til feilaktig behandling. Høye nivåer er ikke ensbetydende med en alvorlig bakteriell infeksjon, og lav CRP utelukker ikke infeksjon, i følge nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.

Ny blodprøveanalyse

I april i år tok sykehuset i bruk blodprøveanalysen Prokalsitonin (Pct) som støtte for legers avgjørelse om å avslutte antibiotika eller ikke. Pct reagerer raskere på inflammasjon enn CRP, og er bedre på skille mellom bakterier og annen årsak til symptomer på inflammasjon.

- To nylige kunnskapsoppsummeringer utgått fra Sykehuset Østfold og senere Oslo universitetssykehus, viser at beslutningsgrunnlaget styrkes for å avkorte behandling og derved redusere unødig antibiotikabruk når Pct blir brukt på riktig måte. Dette er spesielt godt dokumentert for lungebetennelser og blodforgiftninger, sier Haug

Helse Sør-Øst Fagdirektørmøte har kommet med en anbefaling om at analysen bør anvendes i antibiotika styringsprogram, noe alle sykehus nå skal ha etablert.
- Denne blodprøveanalysen kan være et supplement, men gir isolert sett selvsagt ingen fasit for om vi kan avslutte antibiotikabehandlingen, sier Haug.

Jon Birger Haug og Peter Rancinger
Jon Birger Haug og Peter Rancinger.