40 østfoldinger har bidratt i to store nasjonale studier
Å gi pasienter mulighet til å delta i forskningsstudier for å videreutvikle og forbedre den medisinske behandlingen, er viktig. Og heldigvis har mange østfoldinger et ønske om å bidra.
I følge en undersøkelse Riksrevisjonen nylig har gjennomført, er Sykehuset Østfold best på rekruttering av pasienter til forskning blant sykehusene som ikke er universitetssykehus. Nå har 40 pasienter ved revmatologisk avdeling bidratt til viktig kunnskap om virkning av medisinering.
Revmatologisk avdeling i Sykehuset Østfold Moss er en av avdelingene som bruker mye ressurser på forskning på nye legemidler og behandlingsmetoder. De siste årene har avdelingen blant annet bidratt i to store nasjonale studier på leddgiktspasienter og pasienter med immunologiske sykdommer i ledd, tarm og hud. Studiene «The NORwegian DRUg Monitoring study», NOR-DRUM og ARCTIC REWIND-studien er nå publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA, Journal of the American Medical Association
- Å være med i store nasjonale studier gir en stor gevinst både for oss som fagpersoner og for pasientene. Vi får være en del av et stort faglig nettverk, og pasientene kan bidra til å forbedre behandlingen, sier overlege Christian Høili som har hatt ansvaret for sykehusets bidrag til ARCTIC REWIND-studien.
20 pasienter i hver studie
Begge de to studiene som nå er publisert, har gått over flere år og er store multisenterstudier som har inkludert pasienter fra en rekke sykehus. Forskere ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo har ledet studiene.
- I Sykehuset Østfold har vi inkludert 20 pasienter i hver av de to studiene. For å få gode forskningsresultater er det viktig å ha et bredt utvalg pasienter som deltagere og de må følges opp tett, sier overlege Anne Julsrud Haugen som har hatt ansvaret for sykehusets bidrag til NOR-DRUM-studien.
ARCTIC REWIND-studien
Behandlingen av den autoimmune betennelsessykdommen leddgikt har blitt revolusjonert de to siste tiårene. I studien ARCTIC REWIND ønsket forskerne å undersøke om pasienter som har vært helt eller tilnærmet symptomfrie i lengre tid, kan trappe ned på immundempende behandling.
160 pasienter har deltatt i studien. Alle brukte etablerte legemidler, i hovedsak metotreksat. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i to grupper, der den ene gruppen halverte behandlingen og den andre gruppen fortsatte med uendret behandling. Etter ett år så man at 26 prosent av deltakerne som halverte behandling hadde hatt en klar sykdomsforverring i løpet av oppfølgingen, mens bare 6 prosent i den stabile gruppen hadde hatt oppbluss av sykdommen.
- Studien viser at det er lett å få tilbakefall ved nedtrapping av behandlingen med immundempende legemidler, mens stabil behandling med immundempende legemidler gir færre tilbakefall. Disse resultatene gir oss ny og viktig kunnskap om hvordan pasientene leddgikt skal behandles, sier Høili.
Her kan du lese artikkelen som er publisert i JAMA:
Effect of Therapeutic Drug Monitoring vs Standard Therapy During Infliximab Induction on Disease Remission in Patients With Chronic Immune-Mediated Inflammatory Diseases: A Randomized Clinical Trial | JAMA | JAMA Network
NOR-DRUM-studien
Biologiske legemidler har de siste årene bedret livskvaliteten til pasienter med en rekke vanlige kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud, men mange pasienter opplever fortsatt at medikamentene ikke har ønsket effekt.
I NOR-DRUM-studien ønsket forskerne å undersøke om man skal gi samme dose infliximab og andre biologiske legemidler til alle pasientene, eller om man skal tilrettelegge dosen basert på konsentrasjonen av legemiddel i blodet hos hver enkelt pasient for at medisinene skal ha best mulig effekt.
Første del av den norske studien NOR-DRUM (del A) har fulgt 450 pasienter med kroniske betennelsessykdommer (revmatoid artritt, psoriasisartritt, spondyloartritt, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller psoriasis) som startet behandling med legemidlet infliximab.
Pasientene kom fra 21 avdelinger spredt over hele landet. Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk justert legemiddeldose i henhold til legemiddelkonsentrasjonen i blodet, den andre gruppen fikk standard dosering. Etter 30 uker hadde like mange i hver gruppe oppnådd studiens endepunkt som var få eller ingen tegn på sykdomsaktivitet.
- Studien viser at skreddersydd behandling ikke er nødvendig for å oppnå god effekt av infliximab i oppstartsfasen, sier Julsrud Haugen.
Det gjenstår å se om skreddersydd behandling er nyttig under vedlikeholdsbehandling med infliximab, et medikament som ofte benyttes av pasientene over flere år. Forskerne venter nå på resultatene i NOR-DRUM studien del B som undersøker dette.
Her kan du lese artikkelen som er publisert i JAMA:
Effect of Half-Dose vs Stable-Dose Conventional Synthetic Disease-Modifying Antirheumatic Drugs on Disease Flares in Patients With Rheumatoid Arthritis in Remission: The ARCTIC REWIND Randomized Clinical Trial | JAMA | JAMA Network
Les mer om fremtidens pasientbehandling:
Regional utviklingsplan 2035 - Helse Sør-Øst RHF (helse-sorost.no)