Den siste behandlingen

​Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på lindrende behandling som gis til pasienter der det ikke er mulig å fjerne eller stoppe sykdommen. Fagfeltet omfatter i hovedsak pasienter med kreftsykdom, men også andre alvorlige sykdommer.

I Sykehuset Østfold er medarbeidere som arbeider med palliasjon samlet i senter for lindrende behandling på Kalnes. Fem sykepleiere og en lege står parat til å hjelpe pasienter og pårørende i en svært vanskelig tid. Senteret har tre senger til rådighet på i kreftavdelingen, de har en egen telefon som besvares av en spesialsykepleier, og de har en ambulant tjeneste som rykker ut når det er behov for det. De bistår både når andre avdelinger i sykehuset ber om hjelp, og når kommunene trenger bistand enten til pasienter på sykehjem eller til noen av de mange pasienter som er hjemme.

- Vi ønsker at pasienter skal få være hjemme så mye som mulig. Det er jo der de lever livet sitt. At pårørende er til stede gir en trygghet, i tillegg til hjemmesykepleien som gjør en svært god jobb i kommunene. Vi rykker ut på kort varsel når vi blir bedt om å komme. Da drar en sykepleier ut, og jeg selv dersom det er behov for en medisinsk vurdering, sier Brelin.

Best mulig livskvalitet

 Hele tankegangen bak senter for lindrende behandling er å tenke helhet, både for pasienter og pårørende. Den palliative fasen defineres til å gjelde fra sykdommen ikke lenger kan kureres, inntil død. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.

I senter for lindrende behandling samarbeider lege og sykepleiere tett med andre faggrupper, blant annet anestesilege og anestesisykepleier, fysioterapeut, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og prest, for at pasienten og de pårørende skal få den hjelpen de trenger.

- Vi har faste møter to ganger i uken hvor vi sammen finner de beste løsningene for pasientene. I tillegg er dette en viktig arena for oss som jobber her. Vi er avhengig av hverandre for å kunne bearbeide vår egen form for sorg. Vi ser pasienter som ikke har det godt, vi ser ventesorgen hos de pårørende som skal miste noen, og vi har samtaler med etterlatte. I slike stunder er det viktig at vi har hverandre å snakke med, sier Brelin.

Realistiske forventninger

 Overlegen er opptatt av at pasienter og pårørende skal være godt informert. De må være trygge på at informasjonen de får om framtidsutsiktene, er oppriktige og realistiske.
- Det er viktig både for pasienten og pårørende å vite om pasienten kan bli frisk, eller om behandlingen hun eller han mottar, er livsforlengende behandling, sier Brelin.

Ved livsforlengende behandling som cellegift, operasjon eller stråling må alltid den forventede effekten av behandlingen, vurderes opp mot en eventuell forverring av livskvaliteten som kan oppstå på grunn av bivirkninger.

- Det medisinske fagfeltet utvikles, og en viktig endring er at vi nå kommer inn i behandlingen og blir kjent med pasienten, tidligere enn før. Ved at vi gir lindrende behandling mot smerter og kvalme underveis, ser vi at pasienter kan tåle mer behandling for eksempel med cellegift, sier hun.

Brelin som spesialist innen allmennmedisin, har funnet sitt fagområde.
- Det er stort å få lov til å komme så tett innpå pasienten som vi gjør, å bli vist en slik tillit. Vi føler at vi gjør en forskjell. Da blir arbeidet meningsfullt.