Den viktigste halvliteren du kan by på

​Blodbanken i Sykehuset Østfold merker at mange faste blodgivere er på ferie.
- Vi bruker mye tid på å ringe givere for å spørre om de har mulighet til å komme innom. Østfoldingene er flinke til å gi, men vi har stadig behov for påfyll, også når det er sommer. Mange av oss vil kanskje aldri trenge en blodoverføring. Men noen trenger mye, kanskje opptil 20 poser på grunn av en alvorlig skade eller operasjon, sier Vingerhagen.

Kan redde flere liv

Hver blodgiver gir litt under en halv liter blod hver gang. Selve tappingen tar en halv time.
- Blod som blir tappet på tappestasjonene rundt i fylket, blir sendt til Kalnes hvor det blir sentrifugert for å skille plasma og blodlegemer. En tapping kan være med å redde flere pasienter, sier hun.

Det er mange ledige stoler i Helsehuset i Sarpsborg i dag. Kun én er opptatt.
 Hans Georg Korbi er her for å gi blod for andre gang.
- Kona mi sa at jeg måtte. Hun er selv blodgiver, sier han og smiler.

- De beste ambassadørene våre er de som gir blod. De gjør en kjempejobb med å rekruttere familie og venner, sier Vingerhagen.

Nå i sommer er det østfoldinger som allerede er registrerte blodgivere som Blodbanken helst vil ha kontakt med.
- Ønsker du å bli blodgiver, vil vi gjerne at du tar kontakt etter sommerferien, sier Vingerhagen.

Hva er blod og hva brukes det til?

Et voksent menneske har 4-6 liter blod avhengig av kroppsstørrelse. Blodlegemene dannes i benmargen. Blodet transporterer oksygen i kroppen, bekjemper infeksjoner, sørger for næring til alle kroppens celler og fjerner avfallsstoffer.

Blodet består av:

Røde blodlegemer inneholder hemoglobin. Det er hemoglobinet som transporterer oksygen fra lungene. Jern er en viktig del av hemoglobinet.

Hvite blodlegemer deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner og dannelse av antistoffer.

Blodplater (trombocytter) medvirker til at blødninger stanser.

Plasma består blant annet av salter, proteiner og koagulasjonsfaktorer som er viktig for blodlevring. Plasma inneholder også immunglobuliner som er viktige mot infeksjoner.

Hvem trenger blod?

Blodoverføring er en uerstattelig del av moderne medisinsk behandling. Røde blodlegemer gis til pasienter som av en eller annen grunn har for lite blod. Det kan skyldes blødninger ved ulykker, sykdom eller operasjoner. Ved mange kreftsykdommer inngår blod som en viktig del av behandlingen. Også nyfødte kan av og til ha bruk for litt blod, og da må blodet være mindre enn fem dager gammelt. Blodplater gis ofte til leukemi-pasienter.

- I motsetning til mange andre livsviktige legemidler kan ikke blod fremstilles kunstig. Mange kan ikke overleve uten blodoverføring. Disse er helt avhengig av hjelp fra blodgivere, sier Vingerhagen.

Hvem kan gi?

Stort sett kan alle friske mennesker mellom 18 og 60 år gi blod, og dette kan man fortsette med til man har fylt 70 år. Man må ha norsk personnummer og beherske språket godt, på grunn av spørsmålene man må svare på ved hver blodgivning.

- Det er alltid to hovedhensyn vi på Blodbanken tar; blodgivingen skal ikke være til skade for giveren og heller ikke mottakeren av blodet. Derfor foretar vi en grundig vurdering av hver giver, sier Vingerhagen.

Kanskje du må vente?

- Det kan være grunner til at du må vente med å gi blod. Det kan være alt fra at du har hatt en infeksjon, at du har vært bitt av flått, har ny partner til at du bruker enkelte medisiner. I sommer har vi også oppdatert våre karanteneregler når det gjelder Zika-virus. Som tidligere er det en karantenetid hvis du eller din partner har vært i Sør Amerika, Mellom Amerika eller Kapp Verde. Men nå gjelder karantenen også Thailand og Vietnam, sier hun.

På sykehusets internett kan du lese mer om hvordan du går fram hvis du ønsker å bli blodgiver, hvor du kan gi blod og når du må vente med å gi blod. Klikk her for å komme til blodbankens side