Disputert og klar for nok et år med forskning

12. desember disputerte jordmor Rebecka Dalbye på Oslo Met med sin avhandling «The Labour Progression Study» eller «Fødselsprogresjonsstudien» på norsk. Dalbye forteller om en fin avslutning på en fireårsperiode som har vært både interessant og krevende.

- Min disputasdag var strålende, men også intens. Jeg fikk gode spørsmål fra opponentene - og de ga meg rom for å reflektere og snakke åpent, sier hun.

Fire års forskning på fødselsfremgang

Forskningsgruppen som Dalbye har vært en del av, har de siste fire årene høstet positiv oppmerksomhet i «LAPS»-prosjektet. Blant annet er hovedresultatet publisert i prestisjefylte «The Lanclet». I studien, som omhandler 7277 førstegangsfødende kvinner, har man forsket på akutte keisersnitt. Andelen akutte keisersnitt har økt både i Norge og verden, og langsom fremgang i fødsel er den hyppigste årsaken. Dette anses som uheldig da keisersnitt medfører økt risiko for komplikasjoner for både mor og barn. Det er imidlertid ingen faglig enighet om hva som er normal fødselsfremgang.

I «LAPS»-prosjektet har forskerne sett på kliniske konsekvenser ved bruk av to ulike retningslinjer for å vurdere fødselsfremgang. Den ene retningslinjen er standard for Norge i dag, baserer seg på forskning fra 50-tallet og er implementert i WHO (Verdens helseorganisasjon). Den andre baserer seg på forskeren Zhangs fødselsprogresjonskurve som ble presentert i 2010, og er ikke tidligere testet ut i en randomisert studie. Totalt 14 sykehus og åtte forskere har deltatt i «LAPS»-prosjektet, og Dalbye påpeker at det tverrfaglige samarbeidet har vært ekstra verdifullt.

- Har dere funnet noe som vekker oppsikt?
- Ja, vi fant at keisersnittfrekvensen ble redusert med henholdsvis 26,5 % og 37,5 % i de to gruppene, med andre ord en kraftig reduksjon. Men vi fant ikke noen markant forskjell mellom de to ulike retningslinjene. Forklaringen er nok sammensatt, men vi fant ikke at den ene retningslinjen var å foretrekke fremfor den andre, sier Dalbye.

Videre forskning på fødselsopplevelse- og progresjon

Jordmoren går nå et spennende nytt år i møte med mer forskning. Nylig ble det kjent at hun er tildelt midler for enda et år. Dette betyr flere medisinske publikasjoner, blant annet artikler som retter seg mot kvinners fødselsopplevelse.  Målet for fødselsomsorgen bør ikke kun være frisk mor og friske barn – fødselen skal også være en god opplevelse. WHO understreker også viktigheten av en god fødselsopplevelse for fødende kvinner i sine siste anbefalinger.

- Det blir spennende å se nærmere på dette - hva slags støtte disse mødrene har fått og hvordan de opplever å ha blitt møtt under fødselen, sier Dalbye, og legger til at hun opplever stor interesse fra medisinske tidsskrifter på temaet, som etterspør et brukerperspektiv.

I tillegg skal Dalbye i 2020 se på kvinners ulike BMI og hvordan dette påvirker fødselsprogresjonen. I grove trekk betyr dette at Dalbye skal sammenligne overvektige kvinner med normalvektige kvinner, og finne om disse kvinnene har fødsler med lengre varighet, samt om kvinner med høyere BMI har behov for mer medikamenter under fødselen. Resultatene kan bidra til en mer optimal omsorg for overvektige kvinner, dersom de skiller seg fra de normalvektige.

 - Et vanskelig tema å snakke om

Før jul møtte Dalbye og teamet en gruppe overvektige gravide kvinner for å snakke om hva kvinnene selv ønsket å få ut av forskningen, samt hva som er viktig for dem i fødselsprosessen. I forbindelse med arbeidet har det dukket opp en del ømfintlige temaer.

 - Antallet overvektige kvinner har vært stigende de siste 30 årene, og vi opplever at kvinners overvekt i kombinasjon med fødsel er et vanskelig tema å snakke om, både for oss helsepersonell og for kvinnene selv. Likevel er det viktig at dette tas på alvor, da overvekt er assosiert med alvorlige konsekvenser. Dersom overvekt kan forebygges, gir det kanskje på sikt færre komplikasjoner for mor og barn senere i livet.

- Hva slags komplikasjoner kan det være snakk om?
- Det kan eksempelvis dreie seg om at overvektige mødre har større risiko for å gjennomgå operative fødsler som vakum og keisersnittfødsler, som kan påvirke barnas livskvalitet senere i livet. Det dreier seg om alvorlige konsekvenser, og det er klart dette er et vanskelig tema. Samtidig er det et viktig fokusområde, sier Dalbye om BMI-overvektsartikkelen som planlegges publisert i løpet av forskningsåret 2020.

Vil bidra til bedre fødselsomsorg

Rebecka Dalbye forteller om svært god støtte fra forskningsavdelingen ved Sykehuset Østfold. I tillegg opplever hun positiv oppmerksomhet fra de 14 norske sykehusene som har bidratt med data til forskningen.

 - Hva håper du at 2020-forskningen vil oppnå?
– Målet er at arbeidet vil generere økt kunnskap og forhåpentligvis gi en enda bedre fødselsomsorg i fremtiden. Vi som helsepersonell har påvirkningskraft til å bedre forholdene for de fødende og deres partner, noe som er motiverende i seg selv. Det være seg små fremskritt som fører til at vi får flere biter på plass, sier jordmoren, og påpeker:

- I tillegg er det viktig å formidle forskningen som gjøres hos oss på sykehuset. En viktig del av arbeidet vårt går ut på å snakke om forskningsresultatene våre på kongresser og lignende, og det er fint å kunne representere Sykehuset Østfold ved slike anledninger, avslutter Rebecka Dalbye.

Parallelt med forskningen samarbeider Dalbye med forskere på Oslo Met om søknad til et større prosjekt. I prosjektet er man interessert i hva tiden før aktiv fødsel har av betydning for fødselsutfallet hos mor og barn.