Doktorgrad på langtidseffekt etter blodpropp

​

Mazdak Tavoly som er overlege og spesialist i akuttmedisin ved Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg, er stipendiat i Sykehuset Østfolds forskningsgruppe for trombose og hemostase.

20.mai forsvarte han doktorgradsavhandlingen "Persistent dyspnea, exercise limitation and impaired health-related quality of life in patients surviving pulmonary embolism", om langtidseffekten hos pasienter med påvist lungeemboli. Disputas ble gjennomført digitalt, med visning i fagbiblioteket på Sykehuset Østfold Kalnes.

Blodpropp i lungene (lungeemboli) er en av de vanligste hjerte- og karsykdommene. Nylig har enkeltstudier vist at denne sykdommen ikke bare har alvorlige konsekvenser for pasienten i den akutte fasen, men kan også bidra til videre belastning hos opp til halvparten av pasientene som rammes av blodpropp i lunge.

I sin avhandling har Mazdak Tavoly og medarbeidere undersøkt hvor mange pasienter med tidligere lungeemboli som fortsatt har problemer med tungpustethet, nedsatt funksjonsevne og dårligere livskvalitet. De fant ut at halvparten av pasientene fortsatt hadde tungpustethet cirka fire år etter at de hadde fått diagnosen blodpropp i lungene. Imidlertid hadde pasienter med kortpustethet en tendens til å ha nedsatt funksjon og dårligere livskvalitet når man sammenliknet resultatene med normalbefolkningen.

Tavoly og medarbeiderne mener at disse funnene, som er relativt nye innen forskningsfeltet for langtidseffekt av blodpropp i lungene, kan ikke forklares utelukkende ved å studere sykere pasienter. Det kan heller ikke forklares fullt ut at disse pasientene har andre samtidige sykdommer som bidrar. Konklusjonen fra avhandlingen er at dette er et område som ikke har fått nok oppmerksomhet i forskningsverdenen. Tavoly og medforfatterne mener at disse pasientene bør undersøkes mer, og videre studier bør fokusere på hva som forårsaker de langvarige plagene.