Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Doktorgrad på utblokking av tette blodårer

Overlege Anne Sofie Larsen ved avdeling for bildediagnostikk har tatt doktorgrad på et arbeid om behandling av pasienter med tette pulsårer.

Cecilie Sommer-Mathiesen
Publisert 15.06.2018
Sist oppdatert 12.10.2021
Anne Sofie Larsen
Overlege Anne Sofie Larsen

​Tette pulsårer i beina, "røykebein", kan gi invalidiserende smerter når man går. I alvorligere tilfeller fører tilstanden til hvilesmerter, sår og koldbrann. Blodårene kan åpnes igjen ved hjelp av røngenveiledet utblokking.

Halvert stråledose

12. juni forsvarte Larsen sin doktorgradsavhandling "Occupational radiation and additional outcomes in endovascular treatment of peripheral arterial disease" ved klinikk for medisin i Universitetet i Oslo. Avhandlingen bygger på tre studier som Anne Sofie Larsen har gjennomført i samarbeid med kollegaer. I den første studien har hun undersøkt røntgenveiledet behandling av tette blodårer. Der viser hun til at bruk av trykksprøyte er et tiltak som gjør at legen kan øke avstanden til strålekilden under bildeopptak. På den måten halveres stråledosen til legen, uten at det går ut over sikkerheten til pasienten.

Videre har hun i den andre studien evaluert behandlingsresultatet, som viste at to tredjedeler av pasientene ble kvitt plagene sine etter røntgenveiledet behandling.
- De kunne fullføre en gangtest på tredemølle på ti minutter, og trykkmålinger viste betydelig bedring av blodstrøm til ankelen. Effekten holdt seg etter et år, opplyser Larsen.

I tredje studie i avhandlingen, ble et nytt kort spørreskjema som sykdomsrelatert livskvalitet fylt ut. Pasienter som fikk røntgenveiledet utblokking ble sammenliknet med pasienter som kun fikk informasjon om behandlingen. Poengsummen på livskvalitetsskjemaet samsvarte svært bra med legens vurdering av behandlingsresultatet. Grundig undersøkelse og informasjon påvirket livskvaliteten positivt også for de som ikke fikk behandling med utblokking.

- Kvalitetsregistre kan hjelpe oss å vurdere effekten av behandling for grupper av pasienter og å velge ut riktige pasienter til røntgenveiledet utblokking. De kan også gi en pekepinn på om effekten av behandling er like god i det virkelige liv som i kontrollerte studier. De tre målene som er undersøkt i denne doktoravhandlingen, blodtrykk målt ved ankelen, gangdistanse på tredemølle og sykdomsrelatert livskvalitet, kan alle brukes i et slikt register, skriver Larsen i sammendraget til disputas.

- Stort og verdifullt arbeid

Avdelingssjef Eivind Reitan i avdeling for bildediagnostikk er godt fornøyd med Larsens disputas.
- Du kan gjerne kalle meg stolt avdelingssjef. Anne Sofie har gjennom denne avhandlingen lagt ned et stort og verdifullt arbeid som også har direkte nytteverdi i forhold til kvalitet i pasientbehandlingen. Avdelingen jobber for å styrke forskningsaktiviteten, og mitt håp er at dette doktorarbeidet kan være starten på en tradisjon der klinisk forskning blir en naturlig del av den kliniske driften i avdelingen, sier Reitan.
 
- Vi har allerede flere kandidater som er i gang med nye, spennende forskningsprosjekter og doktorgradsløp, tilføyer han.