En ekte Florence Nightingale

Medaljen deles ut annet hvert år til sykepleiere som gjennom sitt arbeid for Røde Kors har «vist eksepsjonelt mot og hengivenhet til de sårede,syke og funksjonshemmede, eller sivile ofre for en konflikt eller katastrofe». Mottakerne er blitt valgt av den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), men nominert av de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-organisasjonene.

Intens jobb

Det var aldri i Birgitte Gundersens tanker verken at hun skulle bli nominert eller at hun skulle motta denne prisen. Det er hele åtte år siden medaljen ble delt ut til en norsk sykepleier.
- Jeg ble overrasket. Og både stolt og ydmyk. Men samtidig er det litt rart å få en pris for en eksepsjonell innsats. Jeg har jo bare gjort jobben min. Jeg får tenke at jeg mottar den på vegne av alle oss som reiser ut, sier hun.

Men jobben i seg selv, er nok noe de fleste vil se på som eksepsjonell. Hun forteller om det siste oppdraget, i Maiwut i Sør-Sudan. 12 til 14 timers arbeidsdager i et provisorisk sykehustelt med pasienter med alvorlige skuddskader og mangel på medisinsk utstyr. Etter seks ukers jobb med arbeid både på hverdager og i helgene, ble Røde Kors-arbeiderne innvilget fem fridager.

- Vi jobber intenst når vi er ute på oppdrag. Men det er dette som er livet mitt. Det er her jeg virkelig kan gjøre en forskjell. Om vi kommer eller ikke, betyr liv eller død for de som trenger hjelp, sier hun.

Som to verdener

Drømmen om å jobbe i katastrofeområder har vært der siden hun var helt ung, og i 2003 dro hun ut på oppdrag for første gang. Da gikk turen til Iran som var rammet av et voldsomt jordskjelv.
- Da barna mine var mindre reiste jeg oftest til områder hvor det nettopp var barn som trengte hjelp. Da var det ikke vanskelig for mine egne barn å forstå at jeg måtte reise. Og de har støttet meg 100 prosent i alle år etterpå, sier hun.

Det er bare et par uker siden hun kom hjem fra sitt tolvte oppdrag for Røde Kors, det fjerde i Sør-Sudan. Oppdraget hun var på, startet i februar i år og varte til slutten av mai. Hun har tidligere vært i Iran, Indonesia, Pakistan, Sudan, Sierras Leone, Jemen og Nepal.

- Å arbeide ute i felten og å være sykepleier på sykehus i Norge, er som å være i to forskjellige verdener. Jeg merker at jeg ikke klarer å engasjere meg når det vurderes om det skal serveres to eller tre varme måltider om dagen på sykehuset her. På det siste oppdraget jeg var på, hadde vi ingen måltider å tilby pasientene, sier hun.

Roser lederne

Gundersen har arbeidet i flere ulike avdelinger i Sykehuset Østfold.
 - Jeg har vært veldig heldig med seksjonslederne som hele tiden har visst at jeg når som helst kunne bli kalt ut på oppdrag, og likevel kun har støttet meg. Og jeg har hatt gode kollegaer som virkelig har engasjert seg i det jeg gjør, sier hun.

Det siste året har hun jobbet som frilanser. Selv om hun befinner seg i andre deler av verden i lange perioder, holder hun tett kontakt med sykehuset hvor hun ble ansatt for over 30 år siden.
- Overvåkningen på Kalnes har alltid hatt vakter til meg når jeg har vært hjemme, sier hun.

Skal sende andre ut

Men nå venter en helt annen hverdag. 1. juni i år startet hun i et ett års vikariat i Røde kors i Oslo, som koordinator for ERU (Emergency Response Units).

- Jeg kan mye om å være i felten. Jeg vet hvordan det er å være i konfliktområder og å være midt i store katastrofer. Nå skal jeg sende andre ut, og koordinere arbeidet sammen med Røde Kors-ansatte rundt i verden.

Hun vet hvor viktig det er å følge opp de som reiser til katastrofeområdene, både før de drar, underveis og debrifingen når de er tilbake.

- Røde Kors i Norge er veldig dyktige på å skape en trygghet for oss som er i felten. Da vi var i Jemen hvor det virkelig var farlig, holdt vi tett kontakt med medarbeiderne i Oslo. Og vi visste at de ville få oss ut raskt hvis det ble nødvendig, sier hun.

Kommer du ikke til å savne å reise ut?

- Jeg reiser til Singapore rett etter helgen, og så går turen til Jakarta. Deretter skal vi ha en jobbsamling på Gardermoen, og så drar jeg videre til Genève, sier hun og smiler.

Den nye jobben i Røde Kors blir nok heller ingen A4-jobb, og det spørs om ikke kontoret i Oslo vil bli stående mest tomt.