En tryggere hverdag for kreftpasienter

Mange pasienter som får behandling med cellegift opplever bivirkninger. Det er vanlig å kjenne kvalme og slapphet (fatigue), feber, gå ned i vekt og få immunforsvaret svekket slik at man er lettere mottakelig for smittsomme sykdommer. En viktig del av kreftpoliklinikkens arbeid er å finne virkemidler til å dempe symptomene slik at cellegiftbehandlingen i størst mulig grad kan følge det planlagte forløpet. I tillegg vil de sørge for at pasienten har det best mulig under behandlingen og kommer raskt til hektene igjen etter behandlingen er avsluttet.

- Pasientene er hos oss hver 14. dag mens de mottar cellegiftbehandling. Bivirkningene av behandlingen oppstår derimot når pasienten er hjemme. For å kunne hjelpe, er vi dermed avhengig av å ha kontakt med pasientene mellom besøkene på sykehuset. Det vi nå prøver ut er et system der pasientene selv veier seg, måler temperatur og svarer på noen enkle spørsmål hver dag. All informasjonen blir overført elektronisk til kreftsykepleierne på poliklinikken, sier Nilsen Holm.

Pasienten får med seg et nettbrett, vekt og termometer hjem. Vekten og termometeret overfører resultatene trådløst til nettbrettet. Løsningen gir også varsel om pasientens grenseverdier nås. Noen av pasientene som tester ut systemet, tester også ut en løsning for å ta blodprøve hjemme.

- Med disse dataene tilgjengelige kan vi følge opp pasienten bedre. Først og fremst kan vi gi råd til symptomlindring for å redusere kvalme, slapphet og smerter. Den gode oversikten gjør det også mulig for oss å fange opp behov for å gjøre justeringer i cellegiftkuren, forklarer kreftsykepleier Hilde Grønnern.

Sykepleierne kan sende elektroniske meldinger tilbake til pasientens nettbrett. Tilbakemeldingene fra pasientene er at nettopp det gir trygghet i hverdagen.

- Pasienter, som går til cellegiftbehandling, kan alltid ringe oss, og det skal de fortsette å gjøre. Det vi har registrert så langt er at terskelen for å ta kontakt blir lavere når vi kan kommunisere over internett også. Vi får flere spørsmål, ofte enkle, men som representerer en uro som mange pasienter føler på. Det gir pasientene trygghet når de vet at vi følger med. Og det gir pasientene en trygghet at de selv kan følge med på sin egen helsetilstand, sier Grønnern.

Tilbakemeldingen fra pasienten er at de setter pris på muligheten til selv å ha bedre oversikt over egen helsetilstand. Det gjør at de kan planlegge dagens gjøremål deretter.

- Når pasienten har målt blodverdier selv, får han eller hun en indikasjon på hvor godt immunforsvaret er. Ut i fra det er det mulig å gjøre tilpasninger i hverdagen. En pasient hos oss forteller at når verdiene er lave, så passer han på å holde litt avstand til barnebarna når de kommer hjem fra barnehagen med snørr og snufs. De dagene verdiene er gode, er han bestefar som han pleier. Det er denne form for egenmestring og selvstendighet hos pasientene vi ønsker å få til, sier Grønnern.

Tjenesteinnovasjon

Alt utstyret, som pasienten får med seg hjem, finnes på markedet i dag og er relativt rimelig i innkjøp. Det er ikke nytt at pasienter kommuniserer med sykehuset gjennom nettbrett, men det er nytt for denne pasientgruppen.

- Prosjektet, som kreftpoliklinikken nå gjennomfører, er et godt eksempel på det vi kaller tjenesteinnovasjon. Det innovative her er ikke teknologien i seg selv, men hvordan vi anvender den med noen få enkle justeringer, til å gi verdi for en ny gruppe pasienter. Det er også helt i tråd med fokuset på å skape pasientens helsetjeneste, sier innovasjonssjef i Sykehuset Østfold Ingunn Olsen.

Kreftpoliklinikken fikk innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst til å utvikle løsningen. Prosjektet er et samarbeid med Fredrikstad-bedriften Dignio og Kreftforeningen.

- Utprøvingen har foregått siden jul. Vi er nå i en såkalt «proof of concept» fase for å vurdere denne måten å følge opp kreftpasienter på. Viser resultatene over tid at dette gir verdi for pasientene og medarbeiderne, er muligheten der for at flere pasienter på kreftpoliklinikken kan få tilbudet. Det er flere sykehus som har vist interesse for prosjektet og måten å følge opp pasientene på, sier Olsen.