Fjernt fra trygge Norge
Til daglig er det barn og ungdom i sykehuset på Kalnes som får behandling av barnelege Harald Hurum. Nå hjelper han flyktninger i Bangladesh. Her kan du lese noen av hans betraktninger:
Hei alle
Her er jeg utenfor flyktningeleiren der det bor flere hundre tusen rohingyaer i hus som stort sett er laget av bambus og søppelsekker.
Det går greit her, iallfall for oss hjelpearbeidere.
Jobber sammen med gode kolleger fra Norge og 7-8 andre nasjoner. Vi har 60 senger, men behandler det meste uten innleggelse. Mottaket er som en slags legevakt der vi tar imot 110-150 pasienter daglig. Forskjellen fra Norge er at det er mye vi ikke kan ta imot, og da er det ikke så mange andre steder for pasientene å gå. Vi tar bare akutte tilstander. For barn er det mye infeksjoner i luftveier og gastroenteritter. Dessuten mye infeksjoner i hud og bløtvev. Masse store abscesser som må dreneres. Vannkopper, kusma og meslinger ser vi også ofte.
Endel nyfødte er det også - vi gjør keisersnitt her- og en god del av dem trenger recusitering. Men noen form for respirasjonsstøtte har vi ikke mulighet til å gi over tid. Vi har sug oksygen og bag og antibiotika. Noen trenger sondemating, og det kan vi gi.
I tillegg til Røde Kors er det en god del andre hjelpeorganisasjoner som gir tilbud her, og det er et visst samarbeid.
Det er interessant å møte så mange fine kolleger og bli kjent med den lokale «staff». Vi bor i telt og lever tett på hverandre. Jeg deler telt med en sykepleier fra Hong Kong og en tekniker fra Island.
Igjen takk for denne muligheten. Det føles meningsfullt å være her, men jeg er bekymret for hvordan det vil gå med disse menneskene som ingen vil ha og som snart går regntid i møte.
Jeg kan snart reise tilbake til trygge Norge.