Fødselsforskning i verdenstoppen

En studie med 7277 førstegangsfødende kvinner i hele landet får stor oppmerksomhet. Stine Bernitz og Rebecka Dalbye sin artikkel om fremgang i fødsel er nå publisert i et av de mest anerkjente medisinske tidsskriftene i verden – The Lancet.

Rebecka Dalbye og Stine Bernitz
Jordmødrene Rebecka Dalbye og Stine Bernitz har gjennomført en omfattende forskningsstudie.

- Det er en stor annerkjennelse å få en artikkel antatt i The Lancet, sier jordmødrene Stine Bernitz og Rebecka Dalbye.

Sammen med en solid forskningsgruppe bestående av Pål Øian, Ellen Blix, Torbjørn Moe Eggebø og Jim Zhang, har de ledet og gjennomført en omfattende studie «The Labour Progression study, LaPS».
Det er hovedfunnene fra denne studien som blir presentert i en artikkel i det britiske medisinske tidsskrift, The Lancet.

- Det ligger et omfattende arbeid bak studien, og resultatene vil vekke oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, sier Rebecka Dalbye.

Fremgang i fødsel

Andelen akutte keisersnitt har økt sterkt både nasjonalt og internasjonalt og ses som en utfordring i dagens fødselsomsorg da keisersnitt er assosiert med økt risiko for komplikasjoner både hos mor og barn.

- Langsom fremgang i fødsel er den hyppigste årsaken til akutte keisersnitt. Det er imidlertid ingen faglig enighet om en normal fødsels varighet, og derfor heller ingen faglig enighet om definisjon av langsom fremgang, sier Bernitz.

Spesielt utfordrende er dette hos førstegangsfødende kvinner og utfordringene forsterkes ytterligere ved at et gjennomført keisersnitt i halvparten av tilfellene fører til nytt keisersnitt ved neste graviditet.

Retningslinje og fødselskurver

Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at det finnes forskjellige retningslinjer for å vurdere fremgang i fødsel. 

- I LaPS-prosjektet vil vi evaluere kliniske konsekvenser ved bruk av to ulike retningslinjer. Den ene retningslinjen som er standard i Norge i dag, er basert på data fra 500 fødsler tidlig på 1950 tallet. Den benevnes som WHO-partogrammet og er implementert i WHO (verdens helseorganisasjon) sine anbefalinger fra 1996, sier Dalbye.

I 2010 presenterte forskeren Zhang en ny fødselsprogresjonskurve basert på mer enn 27 000 førstegangsfødende kvinner.
- Han fant at fødselsforløpene var av lenger varighet tidlig i åpningsfasen, for så å akselerere raskere enn tidligere antatt mot slutten av åpningsfasen, forklarer Dalbye.
Denne retningslinjen er ikke testet ut tidligere i en randomisert studie.

14 sykehus har deltatt

Sykehuset Østfold er initiativtager for denne multisenter kluster randomiserte studien. Målet med studien var å sammenligne fødselsutfallet ved bruk av WHO-partogrammet og Zhangs retningslinje for fremgang i fødsel. Førstegangsfødende kvinner med et barn i hodeleie og spontan start av fødselen ved termin ble inkludert i studien.

Alle fire helseregioner i landet er representert gjennom de fjorten sykehusene som er med i studien.

- Vi har besøkt alle sykehusene jevnlig, både for å gi opplæring og for å følge opp studien. Det har vært en flott opplevelse å bli møtt av så mange positive medarbeidere, som har tatt arbeidet med studien på alvor, sier Bernitz.

Fokus er viktig

Før studien startet var keisersnittfrekvensen 9,3 prosent i denne gruppen førstegangsfødende på de sykehusene som var randomisert til å følge Zhangs retningslinje, og 9,5 prosent på de sykehusene som var randomisert til å følge WHO-partogrammet.

- Vi antok at andel akutte keisersnitt kunne reduseres dersom vi forholdt oss til Zhangs retningslinje sammenlignet med WHO-partogrammet. Andelen ble redusert i Zhang gruppen, men samtidig var det også en reduksjon i gruppen som fulgte WHO-partogrammet. Vi fant altså ingen forskjell i andel keisersnitt mellom de to gruppene, sier Dalbye.

Studien viser at sannsynligheten for keisersnitt med Zhangs retningslinjer er 6,8 prosent, og sannsynligheten for keisersnitt med WHO-partogrammet er 5,9 prosent. Den generelle nedgangen i studien viser at jordmødre og leger kan påvirke keisersnittfrekvensen.
-Det å holde fokus på fremgang i fødsel og vurdere kvinnene individuelt, er essensielt, sier Bernitz.  

Takknemlig for støtte

Gjennom artikkelen i The Lancet, får de to forskerne fra Sykehuset Østfold mulighet til å nå et svært stort fagpublikum.
- Publikasjonen viser at studien som er planlagt og utført av forskere ved Sykehuset Østfold, er på et svært høyt nivå. Studien er solid og viktig, og gjennom publisering i det prestisjefylte tidsskriftet vil resultatene nå ut til mange, sier forskningssjef Waleed Ghanima i Sykehuset Østfold.

- Studien hadde ikke vært der den er i dag uten at noen hadde trodd på den. En stor takk rettes til forskningssjefen for finansiering av prosjektet.  Vi vil også takke alle som har bidratt til å gjennomføre studien, alle de ansvarlige på de 14 sykehusene, leger, jordmødre og ikke minst alle kvinnene som har bidratt til vårt datamateriale, sier Bernitz.

Kvinnens opplevelse er viktig

Selv om forskerne nå offentliggjør funn fra studien, er de på langt nær ferdige med å undersøke materialet.
- Nå gleder vi oss enormt til å gå i gang med de dataene som ennå ikke er bearbeidet, blant annet kvinnenes opplevelse. WHO understreker at kvinnenes fødselsopplevelse er av stor betydning, og at det per i dag er lite kunnskap om dette, sier Dalbye.

Omtrent 3700 kvinner i LaPS prosjektet har besvart en spørreundersøkelse om hvordan de har opplevd fødselen. Kvinnenes egne opplevelser vil kunne danne grunnlag for å fylle kunnskapshull og forbedre fødselsomsorgen, nasjonalt og internasjonalt.

- Vi er veldig stolte av forskerne våre. Dette er et stort og viktig arbeid som vil få betydning for den videre utviklingen av fødselsmedisinen som fag. Jeg vil også berømme innsatsen til alle som har bidratt med å samle inn data, både i vårt eget sykehus og i de andre fødeavdelingene som har vært med i studien, sier klinikksjef Eirin Paulsen i klinikk for kvinne-barn, Sykehuset Østfold. 

Se artikkelen i The Lancet her