Forsker på behandling av blodpropp i øyet

Blodpropp i øyet er en sjelden og alvorlig tilstand.
- Det er en stor risiko for permanent synsnedsettelse eller blindhet. Pasienter som kommer raskt til oss, får mulighet til å delta i en studie hvor vi undersøker om trombolyse kan være en effektiv behandling, sier Ryan.

Per i dag finnes det ingen spesifikk behandling for blodpropp i øyet. Håpet er at trombolyse vil vise seg å være en effektiv behandling. 

En type hjerneslag

Blodpropp i øyet (retinal sentralarterieokklusjon) er en type hjerneslag. Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Siden blodpropp i øyet også er et hjerneslag, undersøker vi om trombolyse, som brukes ved andre hjerneslag, også vil virke her, sier han. 

Stort forskningsprosjekt

Stephen James Ryan er medisinsk teknologisk fagsjef i Sykehuset Østfold. Han er legespesialist i nevrologi og stipendiat ved Oslo universitetssykehus. Forskningen på behandling av pasienter med blodpropp i øyet, vil være en stor del av hans doktorgrad.

Forskningsstudien ledes av Oslo universitetssykehus og forskningen inngår i en internasjonal studie – TenCRAOS – som gjennomføres i åtte land. I Norge er det 12 sykehus som i dag gir behandlingen. Pasienter med blodpropp i øyet fra Østfold, blir sendt til Rikshospitalet.

- Det er viktig at de så snart som mulig blir undersøkt av øyelege i Østfold slik at de kommer raskt til Oslo. Behandlingen må starte senest 4,5 time etter symptomstart. Så hvis synet brått blir borte uten at det er smerter, ring legevakt eller 113 med en gang, sier han.

Forskningsstudien i Norge ble startet i 2020, og per i dag er 73 pasienter inkludert i studien.
- Vi skal totalt ha 78 pasienter. Så nå gjenstår fem pasienter før vi kan begynne å analysere resultatene, sier han.

Alle får behandling

Forskningsstudien er en randomisert, dobbelt blind og double dummy studie.
Det betyr at deltagerne får én aktiv behandling og en placebo-behandling. Deltagerne får enten trombolyse intravenøst og en placebo-tablett (narremedisin), eller de får placebo intravenøst og en blodfortynnende tablett.

- Verken pasientene eller behandlerne vet hva pasientene får. Men det er viktig å presisere at alle får behandling uansett, sier Ryan.

Uansett hvilken gruppe pasienten havner i, vil det bli gjennomført undersøkelser og overvåking på nevrologisk avdeling i minst ett døgn med blant annet CT eller MR av hjernen. Her kan det avdekkes om det er en risiko for et nytt hjerneslag, og pasienten kan eventuelt få forebyggende behandling.

Samtykker til å delta

Fordelen med å delta i studien er at studiemedisinen kan løse opp blodproppen i øyet slik at synet kan gjenvinnes. Ulempen er at blodproppløsende medisin øker risikoen for blødninger. Medisinen som brukes i denne studien gis en gang, og gir kortvarig økt risiko for blødninger.

- Pasientene som deltar blir godt informert om at det er en risiko for blødning, og de må gi sitt samtykke til å delta både muntlig og skriftlig. Så langt har ingen som har fått tilbudet, sagt nei, sier Ryan.

Store mørketall

Blodpropp i øyet er en sjelden tilstand. Det anslås at det rammer 1-3 personer per 100 000.
- Men dessverre er det store mørketall her. Mange forstår ikke alvoret og oppsøker ikke lege i det hele tatt, eller venter til dagen etter med å oppsøke fastlege. En årsak er at de ikke har smerter og at de fortsatt ser på det andre øyet. Ofte er de eldre og har allerede noe redusert syn, slik at de ikke opplever en så stor endring av synet, sier han.

Viktig samarbeid

Når diagnosen blodpropp i øyet settes av øyelege, må helsepersonell reagere raskt.
- For å få startet behandling før det har gått 4,5 timer, er vi helt avhengig av et godt samarbeid på tvers av avdelinger og mellom sykehus. Både øyeavdelingen i Moss, ambulansetjenesten og sykehuset på Kalnes gjør en stor innsats for at pasientene skal få rask behandling. Vi har flere pasienter fra Østfold som har kommet raskt til Rikshospitalet og som deltar i forskningsstudien, sier han.