Første portør med fagbrev

- Ja, nå er jeg vel historisk, sier Roy Kenneth Nilsbakken fornøyd. 35-åringen har jobbet som portør i Sykehuset Østfold i 16 år, og har nå gått opp til fagprøve i portørfaget.

Portør Roy Kenneth Nilsbakken har tatt fagbrev.
På en hektisk dag kan portør Roy Kenneth Nilsbakken fort trille 40-50 senger. Foto: Sykehuset Østfold

- Roy Kenneth var førstemann ut, og han greide det. Det kommer flere. 11 portører til i Sykehuset Østfold har allerede gjort unna teorien og venter på å få ta den praktiske fagprøven, sier seksjonsleder Hilde Ravneng Haug fornøyd.
Hva gjør så en portør? I Sykehuset Østfold er arbeidsoppgavene først og fremst å hente senger og trille pasienter, men arbeidsoppgavene varierer mellom de ulike sykehusene.

Ny mulighet

Portørfaget er satt sammen av både ambulansefaget, helsefagarbeider og helseservicefaget, og muligheten til å ta fagbrev er ganske ny.
Sammen med portørkollegaene i Sykehuset Østfold, satt Roy Kenneth seg på skolebenken da muligheten dukket opp i 2016.
- Jeg er veldig takknemlig for den sjansen, og det bidrar til et fint kompetanseløft for avdelingen vår. Vi fikk stipend til studiene og tok undervisning på deltid gjennom AOF, slik at vi kunne jobbe ved siden av. Den teoretiske delen av fagprøven tok vi i mai, forteller Nilsbakken.
Sist uke tok han den praktiske delen av fagprøven.

Selve fagprøven strakk seg over tre dager. Første dag fikk han utdelt oppgavene, som det måtte leveres inn et skriftlig svar på hvordan han ville gjennomføre. Dagen etter måtte han løse oppgavene i praksis ved hjelp av markører, og siste dagen fotfulgte de to sensorene fra prøvenemnda i Vestfold og Telemark ham gjennom store deler av arbeidsdagen.
- Da så de blant annet på om jeg fulgte hygienekrav, taushetsplikten, og om jeg utførte arbeidsoppgavene på en trygg og forsvarlig måte.
Portøren fra Moss besto fagprøven med glans.


- Etter å ha jobbet i så mange år, var det veldig fint å gå gjennom denne undervisningen. Det er bra å bli mer bevisst på den jobben jeg gjør, og det har gitt meg et mer helhetlig bilde og en bredere forståelse av pasienten. Håndtering av risikoavfall, å takle kritiske sykdomstilfeller med hjerte- lungeredning, samt ta imot helikopter, er også en del av opplæringen, forklarer Nilsbakken.

Roy Kenneth Nilsbakken
Roy Kenneth Nilsbakken

Sykehuset på kryss og tvers

Sammen med kollegaene jobber han skift, og hele døgnet er det portører på jobb i sykehuset på Kalnes. Portørene går ofte med skritteller, og er helt klart ikke blant dem som behøver å legge inn en ekstra tur for å nå dagsmålet.
- Vi får vel i snitt mellom 20 000 og 25 000 skritt på jobb hver dag. På de mest hektiske blir det fort over 30 000 skritt, sier Nilsbakken. De er tett på pasientene, og arbeidshverdagen består av mange samtaler.
- Jeg pleier å si at vi fungerer som en liten ventil. Vi kan ikke hjelpe til med den medisinske delen og behandling, og blir kanskje et sted hvor de får ut frustrasjon eller glede, under trilleturen. I løpet av de syv-åtte minuttene det vanligvis tar å flytte en pasient, er det viktig å være et medmenneske. Vi lærer oss å se på pasientene og formen de er i, sier Nilsbakken.
Ikke alle, men mange vil veksle noen ord. I 95 prosent av tilfellene dreier samtalene seg om de lange sykehuskorridorene, hvor godt kjent de må være, og hvor mange skritt portører går i løpet av en dag.
Portørene får arbeidsoppgavene som varsel på mobiltelefonen de har med seg, og jobber på kryss og tvers i hele huset.
- Sammen med vekterne, er vi nok blant dem som er aller best kjent i sykehuset, mener Nilsbakken.

Ville bli ambulansearbeider

Da Nilsbakken startet i Moss for snart 16 år siden, var planen å jobbe som portør i et halvt år før han skulle ta fatt på studier som ambulansearbeider gjennom luftambulansen.
- Men kort tid etterpå ble studietilbudet faktisk lagt ned, så da valgte jeg å fortsette som portør, sier Nilsbakken. Det har han ikke angret på, for mossingen trives svært godt.
- Du må få med at jeg har verdens beste kollegaer, smiler Nilsbakken, og forteller at det gode arbeidsmiljøet er drivkraften i den hektiske hverdagen. Det er en stabil og god gruppe med medarbeidere i alderen 21 til 65 år.
Hverdagen er relativt forutsigbar, men portørene må være forberedt på at oppgavene raskt kan endre seg.
- Vi er både kvinner og menn, og selv om det til tider er en krevende jobb, utfyller vi hverandre.
For det er mange triste situasjoner også, når man jobber i et sykehus.
- Ingenting er som hvis jeg ser igjen pasienter i kantina, som jeg tidligere har trillet i hui og hast, smiler han.
Å trille døde pasienter til kjølerom er også arbeidsoppgaver portørene tar seg av.
- Det var veldig spesielt i begynnelsen, og det setter jo ting i perspektiv. Men de behandles med ytterste respekt, som alt annet i jobben vår. I slike situasjoner møter vi ofte også pårørende, og det er viktig å vise seg som et medmenneske, sier Nilsbakken.