Full drift i HPV-laboratoriet

Med nytt HPV- laboratorium, to store analysemaskiner og økt bemanning, er nå Sykehuset Østfold klare til å ta imot og analysere opptil 77 000 livmorhalsprøver i året fra ulike deler av landet.

Anne-Grete Melkerud

Publisert 03.06.2022

Åpning av HPV-laboratoriet — F.v. seksjonsleder Laila Hulleberg i seksjon for genteknologi, fagansvarlig bioingeniør HPV Inger-Lise Håkensen, fagbioingeniør HPV Stine Spone Marthinsen, bioingeniør Frida Arntzen og bioingeniør Tina Hannestad.

Helse- og omsorgsdepartementet besluttet høsten 2017 en ny screeningstrategi for livmorhalskreft i Norge. Vanlig prosedyre for analyse av livmorhalsprøver har fram til nå vært cytologi. Det vil si at cellene fra livmorhalsen blir studert i et mikroskop. Nå skal derimot alle livmorhalsprøver fra kvinner mellom 34 og 69 år først testes for HPV, som er en forkortelse for humant papillomavirus.

- Målet er at alle kvinner skal ta livmorhalsprøve slik som Kreftregisteret anbefaler, og vi har god kapasitet til å analysere prøvene, sier Inger-Lise Håkensen, fagansvarlig bioingeniør HPV i seksjon for genteknologi og infeksjonsserologi.

Tre sykehus i Helse Sør-Øst

Mandag 23. mai kunne senter for laboratoriemedisin feire at HPV- laboratoriet offisielt kunne åpnes for fullt.

- Da Sykehuset Østfold ble valgt som ett av tre sykehus i Helse Sør-Øst som skal analysere HPV-prøvene, måtte vi oppgradere maskinparken vår, forklarer Inger-Lise Håkensen.

Portrett Inger-Lise Håkensen — Inger-Lise Håkensen

For å få plass til et nytt laboratorium i senter for laboratoriemedisin på Kalnes, ble kontorer fjernet og vegger slått ned.

- Det har vært en lang prosess og vi har analysert mange HPV-prøver de siste årene. Men først nå har vi to store analysemaskiner på plass. Jeg er stolt over at vi endelig kan si at vi har full drift, sier seksjonsleder Laila Hulleberg.

Etter at analysering av livmorhalsprøver ble sentralisert, er det Oslo Universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Sykehuset Østfold som analyserer prøvene for kvinner fra hele Helse Sør-Øst. Sykehuset Østfold tar imot prøver fra kvinner fra Østfold, Vestby, Vestfold, Agder og Telemark.

Analyseres grundig

Tidligere ble livmorhalsprøver fra kvinner i alderen 25-69 undersøkt på celleforandringer ved hjelp av mikroskopi.

HPV-basert screening fanger i større grad opp høygradige celleforandringer slik at disse kan bli behandlet. HPV-test hos voksne kvinner har dermed større kreftforebyggende effekt enn cytologi.

Prøvene fra kvinner mellom 34 og 69 år testes nå først for HPV. Prøver med positiv HPV-test undersøkes ytterligere med cytologi. Pasienter med negativ test innkalles til ny screening etter 5 år.

- Langvarig infeksjon med HPV kan føre til celleforandringer og kreft. De kvinnene som er HPV-negative har veldig lav risiko for å utvikle celleforandringer og livmorhalskreft. Så selv om de fortsatt skal ta regelmessige prøver, kan de trygt vente i fem år før neste kontroll hvis de er HPV-negative, sier Håkensen.

Livmorhalsprøver fra kvinner i alderen 25-33 år vil fremdeles bli analysert med cytologi. Dette er den metoden som er best egnet for unge kvinner, fordi mange i denne aldersgruppen har HPV-infeksjoner som forsvinner spontant uten å gi sykdom. Dersom det påvises celleforandringer, kommer prøven tilbake til HPV-laben for analyse.

Pasienter med normal cytologi innkalles til ny test etter 3 år.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bioingeniør Stine S. Marthinsen — Bioingeniør Stine Spone Marthinsen ved maskinen som analyserer opptil 300 livmorhalssprøver for HPV daglig.

Laboratoriet i sykehuset kan påvise 14 varianter av høyrisiko HPV. Dersom en prøve blir positiv for en eller flere av disse variantene, blir prøven sendt videre til seksjon for patologi for gransking i mikroskop av spesialutdannede bioingeniører og leger.

Resultatet etter analysen sendes tilbake til kvinnens lege. Sykehuset er også pålagt å sende en kopi av svaret til Kreftregisteret. Ved unormale livmorhalsprøver skal legen ta kontakt med kvinnen og informere om videre oppfølging.

Vanlig virusinfeksjon

I følge Kreftregisteret er HPV den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen, og over 70 prosent av seksuelt aktive kvinner og menn blir smittet av HPV en eller annen gang i løpet av livet.

De fleste som smittes vet ikke at de har en infeksjon, og i de aller fleste tilfeller kvitter kroppen seg med viruset selv i løpet av 6 til 24 måneder.

Spent på vaksinen

I følge Kreftregisteret behandles mellom 6000 og 7000 norske kvinner hvert år for alvorlige celleforandringer for å forebygge utvikling av livmorhalskreft. En fjerdedel av disse er i alderen 25-29 år.

I følge Folkehelseinstituttet er variantene HPV 16 og HPV 18 til sammen årsak til omtrent 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV-vaksinen som blir gitt til unge jenter, virker nettopp på HPV-variant 16 og 18. HPV-vaksine har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn siden skoleåret 2009/2010.

- De første som ble vaksinert, begynner nå å bli voksne, og inviteres til å være med i Livmorhalsprogrammet. Vi er spente på å se resultatene av vaksinen de har fått, sier Håkensen.

Fakta om livmorhalsprogrammet

Livmorhalsprogrammet er et nasjonalt screeningprogram mot livmorhalskreft som administreres av Kreftregisteret.

Helsedirektoratet er faglig ansvarlig for programmet som har et mål om å redusere antall tilfeller av, og dødeligheten av livmorhalskreft.

Kvinner i alderen 25-34 år fortsetter med dagens cytologibaserte 3 årlige screeningprogram.

HPV-test benyttes i primærscreening til alle kvinner i alderen 34-69 år. Innkalling hvert 5. år.

Innføringen av HPV-test i primærscreening er blitt gjennomført gradvis og kontrollert slik at ikke alle kvinner i denne aldersgruppen går over til den nye metoden samtidig.

(Kilde: Helsedirektoratet)

HPV - humant papillomavirus

HPV er forkortelse for humant papillomavirus. HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen; de fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon. HPV tilhører en gruppe virus som inkluderer mer enn 100 typer. Vel 40 av disse virustypene forekommer i slimhinnen i underlivet. De fleste er ufarlige og gir ingen symptomer. Noen kan forårsake kjønnsvorter og celleforandringer i livmorhalsen, som går tilbake av seg selv eller kan behandles. Noen er kreftfremkallende, de kalles høyrisiko HPV-typer. (Kilde: Kreftregisteret)