​Blodforgiftning (sepsis) er en livstruende tilstand, som oppstår når kroppens reaksjon på en infeksjon skader eget vev og organer. Det kan oppstå svikt i ett eller flere organer og utvikle seg til septisk sjokk, bli livstruende og ved forsinket eller mangelfull behandling, ha dødelig utfall.

- Rask og målrettet behandling er avgjørende, og kan i enkelte tilfeller forhindre utvikling av blodforgiftning. Vi hadde en antagelse av at denne pasientgruppen ikke tidlig nok ble identifisert eller fikk behandling med antibiotika innen 60 minutter, slik nasjonale retningslinjer beskriver. Antagelsen var korrekt. Vi brukte noen ganger opp til fire ganger lenger tid enn det som er anbefalt. Nå har vi en median på 51 minutter. Det vil si at tallet 51 står i midten når alle målingene er ordnet fra minst til størst, sier Amundsen.

Et omfattende arbeid

Våren 2016 ble det opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe i akuttmottaket og forbedringsarbeidet startet for fullt. I 2017 ble også et tverrfaglig team fra akuttmottaket med i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, I trygge hender 24/7. Programmet skal bidra til å redusere pasientskader i Norge og har laget tiltakspakker. En av pakkene er «Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis».

- Kartlegging av pasienters vitale funksjoner er viktig for å oppdage sepsis så tidlig som mulig. Vi har tatt i bruk nye arbeidsmetoder og nye skåringsverktøy for å kunne oppdage blodforgiftning raskt og starte behandling. Og resultatene viser at vi lykkes. Dette er et stort løft for pasientsikkerheten, sier Amundsen.

Mange av tiltakene akuttmottaket har innført, har også hatt en positiv effekt for andre pasientgrupper.
- Vi har blant annet etablert et medisinsk akutteam hvor ulike fagpersoner sammen vurderer pasienter som kommer inn og er kritisk syke, sier rådgiver Bente Stangeland.

Øker pasientsikkerheten

I akuttmottaket er sepsis et tema på forbedringsmøter hver fjortende dag. Tall og statistikk for de siste ukene gås gjennom. Er det pasienter som ikke har fått antibiotika raskt, går medarbeiderne grundig gjennom pasientforløpet for å se hvor det sviktet.

- Målet vårt er at alle de aktuelle pasientene skal få antibiotika så raskt som mulig, og det gjøres en stor innsats fra medarbeidere for å få dette til. Det er en utrolig positiv innstilling i avdelingen, og alle er opptatt av å øke pasientsikkerheten, sier Amundsen.

Stolte av resultatene

Pasientene blir vurdert ut fra hastegrad så raskt som mulig når de kommer til akuttmottaket. I utgangspunktet gjøres den første vurderingen av en sykepleier, men ofte er både sykepleier og lege til stede.

- At legen er til stede eller raskt kan hentes inn når vi ser behov for det, gjør at vi kommer raskt i gang med antibiotikabehandling, sier sykepleier Mina Haugen.

- Vi har stort fokus på denne pasientgruppen, og leger og sykepleiere samarbeider tett for å identifisere pasienter med mistenkt sepsis. Og vi er stolte over at forbedringsarbeidet lykkes, sier konstituert overlege Marianne Strand.

​Identifiserer pasienter raskt Akuttmottaket bruker skåringsverktøyet qSOFA (Quick Sequential Organ Failure Assessment) som er en rask måte å identifisere pasienter det haster mest med.  QSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, blodtrykk og mental status. Utslag på to eller flere kriterier og mistenkt infeksjon, betyr at pasienten kan ha organsvikt. Da skal lege raskt tilse pasienten. Sykehuset Østfold har i tillegg valgt å inkludere pasienter med ett positivt kriterie og en venøs laktat lik eller over 2, som er en blodprøve som viser at vevet får for lite oksygen. Som et av få sykehus i Norge, gis disse pasientene per definisjon, positiv qSOFA. Dette har medført at omkring 30 prosent flere pasienter har fått rask diagnostikk og antibiotikabehandling.