Hva gjør vi når alarmen går?

En stor trafikkulykke, gassulykke eller en trusselsituasjon; når alarmen går er det ekstremt viktig at alle i akuttmottaket vet hva de skal gjøre. Den beste måten å være forberedt på, er å øve ofte.

Alarmen har gått i akuttmottaket
Øvelsene gjør sykehusmedarbeidere tryggere på rollene de har ved en akutt hendelse.
Liv Marit Sundstøl

Liv Marit Sundstøl

Øvelsen er godt forberedt. Denne gangen har det kommet en melding om brann i et hotell. I tillegg til røyk, mistenker brannvesenet at gjester har vært utsatt for gass og kanskje andre skadelige stoffer.

- Dette er en av mange ulike akutte hendelser som sykehusmedarbeidere kan komme til å oppleve, sier klinikksjef Liv Marit Sundstøl.

Må kjenne planene

Når meldingen om ulykken kommer til sykehuset, opprettes en midlertidig beredskapsledelse i akuttmottaket, som har det overordnede ansvaret til den formelle beredskapsledelsen er på plass.

- Det er viktig at alle kjenner beredskapsplanen og sine tiltakskort godt. Når vi øver på slike hendelser, ser vi også hva som fungerer godt i planverket vårt, og hva som bør forbedres, sier Sundstøl.

Sykehusets beredskapsplan bygger på fire prinsipper:
1) Ansvarsprinsippet
Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

2) Likhetsprinsippet
Den organisasjonen man har under kriser skal være mest mulig lik den man har til daglig.

3) Nærhetsprinsippet
Krisen skal håndteres på et lavest mulig nivå (dvs. der oppgavene skal utføres).

4) Samvirkeprinsippet
Stiller krav til at sykehuset har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering

- Vi har erfart at beredskapssituasjoner håndteres best når disse prinsippene følges, sier Sundstøl.

Øver på rollene

Omtrent hver måned gjennomfører akuttmottaket en beredskapsøvelse hvor medarbeiderne blant annet øver på varsling og gjennomgår hvilke oppgaver som hører med til de ulike rollene de har i en beredskapssituasjon. Disse øvelsene foregår som «table-top øvelser», hvor en gruppe medarbeidere deltar. Dette er øvelser som foregår uten markører, det vil si personer som spiller pasienter.

- Å øve er helt nødvendig. Det er noe alle klinikker i sykehuset er forpliktet til å gjøre. Noen ganger i året gjennomføres også mer omfattende øvelser. Da er sykehusmedarbeidere fra mange ulike fagmiljøer involvert. Øvelsene gjør at fagpersonene blir trygge på hvilken rolle de har, hvilke oppgaver hver og en skal utføre og hvordan de skal samarbeide, sier klinikksjefen.

Realistiske øvelser

I de større øvelsene er det gjerne markører med. Disse øvelsene gjøres i samarbeid med traumeutvalget i sykehuset.
- Det er viktig at øvelsene er så realistiske som mulig, og det kan nok se skummelt ut for pasienter og pårørende som er i akuttmottaket. For eksempel i tilfeller der vi øver på å ta imot pasienter som har vært utsatt for gass og eventuelt andre stoffer, må medarbeiderne dekke seg helt til,for å unngå at uønskede stoffer spres til andre. Og det settes opp saneringstelt utenfor, hvor pasienter blir vasket rene for eventuelle farlige stoffer før de kommer inn i sykehuset, sier hun.

Midlertidig beredskapsledelse

Midlertidig beredskapsledelse trer inn med det samme meldingen er mottatt i sykehuset.

 Får hjelp med maske Får hjelp med påkledning
 
Øvelse med maske
 
Telt brukt i øvelsen