Innfører ny og mer sensitiv testmetode mot livmorhalskreft

​Agnes Kathrine Lie er overlege ved seksjon for genteknologi og seksjon for patologi i senter for laboratoriemedisin i Sykehuset Østfold, og har i mange år forsket på humant papillomavirus (HPV) som årsak til kreftutvikling. Nå er hun frikjøpt i 60 prosent, for å jobbe som koordinator for den regionale prosessen i Helse Sør-Øst med implementering av HPV i primærscreeningen hos kvinner mellom 34 og 69 år.

Helse- og omsorgsdepartementet besluttet høsten 2017 en ny screeningstrategi for livmorhalskreft i Norge. Denne beslutningen er tatt på grunnlag av resultater fra internasjonale, kontrollerte studier, og erfaringer fra et pågående pilotprosjekt  i fire prøvefylker i Norge.
Disse viser at HPV-basert screening i større grad fanger opp høygradige celleforandringer slik at disse blir behandlet. HPV-test har dermed større kreftforebyggende effekt enn cytologi.

Hvert femte år

Endringen betyr at kvinnene skal ta regelmessige celleprøver av livmorhalsen som i dag, men det nye er at cellene testes først for HPV. Vedvarende infeksjon med HPV kan kan føre til celleforandringer og kreft. Dersom HPV-testen er negativ, kan kvinnen trygt vente i fem år før neste kontroll.

- Disse endringene i Livmorhalsprogrammet vil bare gjelde for kvinner i aldersgruppen 34 til 69 år. Dersom HPV-testen er positiv blir celleprøven undersøkt i lysmikroskop, det vil si cytologi benyttes som sekundærscreening, sier Lie.

Kvinner mellom 25 og 33 år, skal som nå til cytologiscreening hvert tredje år, med HPV som sekundærscreening ved påviste usikre og lavgradige celleforandringer. Årsaken til at det ikke gjøres endringer i screeningprogrammet for de yngste aldersgruppene, er at HPV-test ikke er en god nok metode som primærscreening hos unge kvinner. Her er HPV-infeksjon så utbredt og gir sjelden alvorlige celleforandringer, fordi immunsystemet kvitter seg med virus før det utvikles celleforandringer.

- Det er en stor prosess som skal gjennomføres i vår helseregion. Det planlegges sentralisering av cytologi og HPV-analyser fra 10 til tre laboratorier innen 2022, sier Lie.

Gradvis og trygg innføring

I 2015 ble det startet opp en pilot i prøvefylkene Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag der cytologi og HPV-test i primærscreeningen ble sammenliknet for kvinner mellom 34 og 69 år. Norge var med det blant de første landene i Europa som innførte primær HPV-screening.
Pilotprosjektet har vist at resultatene fra HPV som primærscreeningen var som forventet. Det var tilsvarende oppmøte og dekningsgrad, med en økning i antall biopsier fra livmorhalsen, og en økning i antall behandlingstrengende forstadier hos de som ble testet med HPV-test primært.

I Helse Sør-Øst er det da Oslo Universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Sykehuset Østfold som vil analysere prøvene. I en 3-års periode skal cytologi og HPV sentraliseres gradvis og trygt til disse tre sykehusene. Først i 2019 vil Sykehuset Østfold starte opp. Innen 2022 vil alle kvinner 34-69 år i Helse Sør-Øst få tilbud om HPV som primærscreening.

I 2022 er dessuten de første kullene med jenter som fikk HPV-vaksinen 25 år, og da skal de inviteres til å være med i Livmorhalsprogrammet. Hvordan disse skal screenes, er foreløpig ikke avklart.

Krever endringer

Endringen i screeningtilbudet til kvinner i Østfold fylke gjøres i tett samarbeid med Kreftregisteret som leder Livmorhalsprogrammet. Dette får flere konsekvenser for Sykehuset Østfold. Prøvemottaket må øke bemanningen for å kunne ta imot langt flere analyser. Når sentraliseringen er gjennomført vil Senter for laboratoriemedisin motta cirka 64 000 analyser som skal til HPV per år, 29 000 analyser som skal til cytologi per år, og rundt 40 prosents økning i antall biopsier fra livmorhalsen i forhold til dagens nivå.

Seksjon for patologi og seksjon for genteknologi i senter for laboratoriemedisin vil også ha behov for mer plass fordi både instrumentparken og bemanningen må økes med screener, bioingeniør og patolog på grunn av økt prøvevolum. Kvinneklinikken må også kartlegge sin kapasitet på poliklinikk og operasjonsstuer, fordi det blir økt antall henvisninger og kirurgiske behandlinger av forstadier som følge av endringen i Livmorhalsprogrammet.

Som patolog ser Lie fram til at de i større grad kan benytte molekylære metoder i screening.
- Dette vil på sikt frigjøre kapasitet i laboratoriet slik at vi kan bruke mer tid på mikroskopering av vevsprøver. Når Sykehuset Østfold har fått tildelt denne viktige funksjonen av Helse Sør-Øst, gir det oss en unik mulighet til å initiere egne forskningsprosjekter og delta i spennende forskningsprosjekter i Livmorhalsprogrammet både nasjonalt og internasjonalt, sier hun.