Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Åpenhet gjør at flere søker hjelp

- Det er mindre stigma knyttet til psykiske lidelser nå enn før, og vi opplever også at menn oftere søker hjelp. Flere, ikke minst kjente personer, er mer åpne om det de sliter med, og jeg tror det er bra for oss alle, sier Magne Ingvaldsen.

Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 24.05.2024
En mann som smiler til kameraet
-Åpenhet om psykiske lidelser er viktig for å redusere stigma, mener Magne Ingvaldsen som er seksjonsleder for DPS døgn i Fredrikstad.

Magne Ingvaldsen er seksjonsleder i distriktspsykiatrisk senter, DPS seksjon døgn Fredrikstad. Han er overbevist om at når folk er mer åpne om psykiske problemer, er det lettere for andre å bry seg. 

- Det er ikke like skummelt å spørre og snakke om psykiske lidelser nå, det skjedde noe når statsminister Bondevik fortalte om sin depresjon. Når han med den jobben kunne bli deprimert ble det kanskje lettere for andre å fortelle om sine psykiske helse.

De to siste årene har det kommet nye pasienter til DPS, og Magne er ikke sikker på om det har med covid eller folkeliggjøring av psykiske lidelser å gjøre, men har en sterk antagelse om at Covid spesielt har hatt en innvirkning på folks psykiske helse.

- Det er flere menn som søker hjelp nå enn tidligere. Menn har ofte ikke det samme nettverket som kvinner, og sliter ofte i samlivsbrudd eller andre livskriser. Det er også flere unge som blir henvist til BUP med angst eller spiseforstyrrelser.

Mye har endret seg

Magne har over 30 års erfaring fra psykiatrien og er tydelig på at ting har endret seg veldig.

- Det har vært en stor utvikling i måten vi behandler pasienter i psykiatrien på, det er som natt og dag fra da jeg begynte på Veum Psykiatriske sykehus. Fag- og spisskompetansen hos medarbeidere nå versus for 30 år siden er ikke til å sammenligne og med fag- og kompetanseutvikling utvikler også behandlingsformene og faget seg til beste for pasienten. 

Magne havnet i psykiatrien litt tilfeldig. Han begynte som tilkallingsvikar på Veum og har nå vært fast ansatt i 30 år. Han tok først hjelpepleierutdanning og ble motivert til å studere videre. Da var det naturlige valget sykepleierutdanning med påfølgende videreutdanning i psykiatri.

- Da jeg søkte jobb i sykehuset, ble jeg intervjuet av en fra HR som ikke var særlig imponert over min bakgrunn fra byggebransjen og som støttekontakt. Men da jeg fortalte at mormor har jobbet på Veum i mange år, likte han meg øyeblikkelig mye bedre, smiler Magne med glimt i øyet og fortsetter:

- Da fikk jeg jobb på post 12 (dagens psykiatriske akuttmottak), og det tok ikke lang tid før jeg fikk vakter på skjermet enhet. Det var spennende. Jeg opplevde noen krevende episoder, men fikk også se at pasientene opplevde stor forbedring bare på noen få dager og andre så vi aldri igjen.

Har fått muligheter

Gjennom studiene fikk Magne praksis i sykehuset og det gjorde at han fikk lyst til å jobbe her.

- Jeg ble tatt godt imot i sykehuset allerede fra studietida, det var godt tilrettelagt for meg som student. Etter at jeg fikk fast jobb og noen års erfaring, fikk jeg tilbud om å bli leder og ganske raskt fikk jeg være med på sykehusets lederutviklingsprogram som senere har fått navnet PULS. Jeg ble svært imponert over kvaliteten på programmet og at sykehuset investerte så mye i meg og mine kolleger. Jeg fikk ny kompetanse slik at jeg kunne forstå sykehuset og samhandlingen bedre. Jeg lærte hvordan jeg kan lede andre og etablere samarbeid. 

Magnes erfaring er at sykehuset har satset tungt på å bygge kompetanse, både for han selv og for kollegene.

- Jeg har vært med på mange gode kurs og seminarer, og det er takket være at sykehuset har satset på oss. Jeg føler meg heldig, men det gjelder heldigvis ikke bare meg. Min opplevelse av sykehuset som arbeidsgiver, er at det vi har en kultur som inviterer medarbeiderne til å mene noe. Jeg har vært her i over 30 år, så det sier seg jo selv at jeg er fornøyd med jobben min.

Fredrikstadklinikken er et tverrfaglig hus

Magne ble leder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2007.

- Jeg fikk være med på deler av dette nybrottsarbeidet det er å starte et helt nytt fagfelt. Det skaper naturligvis utfordringer og diskusjoner. Men jeg hadde en god sjef i TSB som var åpen og nysgjerrig i andres meninger og alltid inviterte oss til å mene noe. Jeg har vært heldig med sjefene mine hele veien og er svært glad i jobben min. 

I dag er han seksjonsleder i DPS døgn Fredrikstad som holder til i Fredrikstadklinikken, tidligere St. Joseph. Her leder han 40 medarbeidere med ulik yrkesbakgrunn og kompetanse.

- Det er blitt så bra her etter at vi fikk rehabilitert døgnavdelingen. Nå har vi 18 pasientrom, med det som trengs av fasiliteter. Fredrikstadklinikken er blitt et tverrfaglig hus; akutteam, døgn, poliklinikk, gruppeenhet, TSB, BUPP og LAR-poliklinikk til beste for befolkningen i Fredrikstad og Hvaler kommuner.

 

Magne Ingvaldsen foran pc
Å hjelpe andre, har hele livet vært drivkraften, forteller Magne Ingvaldsen.

Å hjelpe er drivkraften 

Magne har jobbet i døgnbehandling i hele yrkeslivet sitt.

- Det handler nok om at jeg liker å følge pasienter over tid. Det å se endring har gitt meg mye. Nå har pasienter på DPS døgn en gjennomsnittlig liggetid på 14 dager i motsetning til tidligere da enkelte pasienter kunne ligge inne i et år. 

For Magne er det å hjelpe mennesker drivkraften. Han har et genuint ønske om å hjelpe pasientene, og vise dem at det går an å få bedre helse, få seg jobb og leve i en familie.

- Det er viktig for meg å løfte fram dette håpet og være med på å bære det i en pasient-gruppe som fortsatt har mye stigma rundt seg. Vi kan gi dem støtte og håp.

Bruke egen livserfaring

Magne mener det er viktig å kunne bruke sin egen livserfaring i møte med pasienter.

- Uten å bli personlig kan vi bruke vår egen erfaring noe for å gjøre stigma litt mindre. Vi kommer nærmere pasienten på den måten og medarbeiderne mine er veldig gode på dette.

Han kan ikke få fullrost medarbeiderne sine og engasjementet de har for pasientene.

- Her kommer folk på jobben hver eneste dag med motivasjon og håp om å gjøre en forandring for andre. Vi har tverrfaglig møte hver morgen der alle møtes, og allerede når vi snakker om den første pasienten er engasjementet på plass. Jeg vil påstå at vi er gode til å jobbe tverrfaglig ved hele tiden å søke etter kompetanse hos andre.

Sykehuset skal være et godt sted å jobbe

Magne har selv prøvd ut sykehusets somatiske klinikker som pasient og er imponert.

- Jeg ble veldig godt ivaretatt og synes det er imponerende hva vi har fått til for eksempel på kreftavdelingen. Folk søker seg hit. Jeg tror vi har et ganske godt rykte, men vi er for dårlige til å snakke om alt det bra vi gjør. Det gjelder ikke bare for oss som jobber i sykehuset, men også innbyggerne i Østfold og Vestby. Vi må fortelle de gode historiene, men de vanskelige historiene må også fram for at vi skal være troverdige.

Magne er opptatt av at helsevesenet må være et godt sted å jobbe for at vi skal få folk til å velge å jobbe her.

- Når vi i tida som kommer, skal behandle flere pasienter som lever lengre, må SØ være framoverlent. Er vi det, er sjansen for å lykkes til stede. Det er avgjørende at ledelsen tar med seg medarbeiderne, lytter til dem og får opp de gode forslagene som kommer «fra gølvet». 

En mann som sitter i en stol
Smilet kommer ofte fram og latteren sitter løst hos Magne Ingvaldsen på DPS Fredrikstad.

Godt samarbeid med kommunene

Som leder for en distriktspsykiatrisk sengepost, der tjenestene skal gis nært hjemmet, er Magne svært opptatt av at samarbeidet med kommunene Fredrikstad og Hvaler skal fungere godt.

- Jeg tror kommunene opplever oss svært tilgjengelige. Jeg er litt stolt av å ha fått til et så godt samarbeid med kommunene. Jeg kan ringe hvem som helst i helseadministrasjonen der og slik er det også motsatt. Vi er nok litt heldige som bare har to kommuner å forholde oss til. 

Liker ikke sitte stille

Magne blir snart 60 år og vil fortsette i sykehuset til han går av med pensjon. Hvor langt fram det er, vet han ikke, men er ærlig på at fritiden blir stadig viktigere.

- Jeg har fire døtre, den yngste er bare 15 år, og jeg elsker å følge opp jentene på deres fritidsaktiviteter. Å sitte stille og se på tv, er ikke noe for meg, smiler han.