Sykepleiere med dyp fagkompetanse får et større eieforhold til jobben sin

Cathrine er opptatt av at sykepleiere ikke bare er «like» sykepleiere, men at de har dybdekompetanse på sine områder.

- På samme måte som en kirurg ikke plutselig kan hoppe inn som pediater, kan ikke en sykepleier med spesialkompetanse på ett fag, bare hoppe inn på et annet område. En lege er ikke hvilken som helst en lege, og en sykepleier er heller ikke en hvilken som helst sykepleier, sier Cathrine.

Sykepleier en adelstittel

Cathrine har jobbet i sykehuset i 29 år og fyller 50 år til sommeren. Hun har videreutdanning i barnesykepleie og brenner for faget. Hun gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.

- Å jobbe her så lenge, er vel et godt tegn på at jeg trives. Jeg har ingen planer om å slutte, dere må nok bære meg ut til slutt, smiler hun.

Cathrine bestemte seg allerede i 8. klasse at hun ville bli sykepleier og jobbe med barn. Hun brenner for sykepleierfaget.

- Jeg var i en begravelse en gang der sønnen til den avdøde kvinnen fortalte at han trodde at sykepleier var en adelstittel. Det skyldtes at moren hans som var sykepleier, alltid snakket om yrket sitt med varme, engasjement og stor yrkesstolthet, forteller Cathrine.

Hun er også opptatt av at alle yrkesgrupper fortjener respekt for den jobben de gjør og den fagkompetansen de besitter.

- Jeg er også utrolig stolt av faget mitt, jeg har verdens beste kolleger og verdens beste arbeidsgiver som ser alle medarbeiderne. I barneavdelingen er det godt å jobbe. Vi har mange ulike yrkesgrupper her og vi samarbeider så bra. Jeg blir rørt hver gang det oppstår en akuttsituasjon og jeg bare vet at nå kommer alle kollegene i ulike roller til å gjøre sin viktige bit for at dette skal gå bra.

Forsket på lystgass

Cathrine tok videreutdanning i barnesykepleie etter 15 år i yrket, og har etter det også tatt en mastergrad i samme fag. Der forsket hun på hvordan barn opplever å få medisinsk lystgass under prosedyrer på sykehus.

- Barn kan bli veldig redde når vi må gjøre ulike prosedyrer. Hvis vi fjerner følelsen av redsel, vil også smerteopplevelsen bli mindre. Hvis de i tillegg forstår hvorfor vi gjør som vi gjør, hjelper det også. Først prøver vi ikke-medikamentelle metoder som målrettet lek og avledning, men noen ganger må vi bruke medikamentelle tiltak som for eksempel lystgass. I vår masteroppgave ville vi vite hvordan barna selv opplever å få lystgass.

Cathrine og to kollegaer intervjuet barn i oppgaven sin og det de fleste sa, var at lystgassen tok bort redselen, og ga dem en følelse av mestring.

- Noen av barna fortalte at kom i en drømmelignende tilstand, men likevel hadde en følelse av tilstedeværelse og fikk med seg det som skjedde. De ble mindre redde for noe de gruet seg veldig til. Noen fortalte at de fikk endringer i sanseopplevelser eller drømte en litt skummel drøm, men alle barna vi intervjuet ville fått lystgass på nytt igjen fordi opplevelsen av prosedyren er så mye verre.

Vil redusere bruk av tvang på barn

I rollen som fagutviklingsrådgiver driver Cathrine mye med opplæring og undervisning og sørger for at prosedyrer oppdateres og brukes. Hun har vært mye involvert i kompetanseutvikling nasjonalt rundt det å gi lystgass til barn.

- Sykehuset Østfold har et godt rykte på dette feltet. Det er skrevet artikler og holdt mange foredrag for her var vi tidlig ute. Vi har et godt og systematisk arbeid rundt det. Vi var blant tre finalister til Sykehuset Østfolds forbedringspris i år 2019.

Cathrine selv er foreleser på nasjonalt lystgasskurs på OUS og hun var også instruktør for OUS når de skulle innføre disse prosedyrene.

- Målet er å redusere redsel hos barn og også redusere bruk av tvang på barn. Før trodde vi at barn glemte vonde opplevelser, men nå vet vi at barn tar med seg traumer. Det er forunderlig kort siden vi trodde at barn ikke opplevde smerte, da opererte man faktisk barn uten bedøvelse. Så det har skjedd noe, vi utvikler faget og tilegner oss ny kompetanse, det er viktig, sier Cathrine.

Vi har mulighet til å gjøre en forskjell

Barneavdelingen har ansvar for barns helse fra de der nyfødte til de blir 18 år. Oppgavene er veldig varierte fordi de jobber på mange ulike fagområder som medisin, kirurgi og ortopedi. Det er menneskemøtene som er det viktigste, mener Cathrine.

- Vi i SØ møter mennesker når de er på det aller mest sårbare. Vi har en helt unik mulighet til å gjøre en forskjell for dem gjennom den vi er. Det er opp til oss å få det livredde barnet å mestre en handling det egentlig ikke tør, eller tilrettelegge så foreldre og pårørende blir trygge. Vi har en mulighet til å gjøre en forskjell, og det bør ikke være de store tingene. Hvis vi leter, så finner vi det. Det er dette som gjør at jeg brenner for jobben, jeg vil hjelpe barn til å mestre en krevende sykehushverdag.

Cathrine har selv vært pårørende og pasient selv.

- Jeg har vært bruker av sykehusets tjenester mange ganger som pårørende og var pasient for første gang i vår. Det var veldig fint å oppleve å bli ivaretatt og se at systemet fungerer.

Lidenskap for musikk og barnepleie

Cathrine er med i gruppa Secret Garden med Rolf Løvland, det har hun vært siden 2010.

- Jeg har alltid sunget. Som lita jente tok hårbørsten og sang Abba på tvilsom engelsk. Secret Garden var min store musikalske drøm.

Cathrine var med i gruppa Tinkerbells i Melodi Grand Prix i 2008, og tilfeldighetene gjorde at hun møte Rolf Løvland på en MGP-fest året etter.

- Etter det har jeg vært med i Secret Garden og elsker både musikken og opplevelsene. Secret Garden er store internasjonalt og jeg får reise til steder jeg aldri hadde opplevd uten dem. I år er det 30 år siden de startet med å vinne Eurovision Song Contest med Nocturne.

Cathrine har aldri ønsket å satse fulltid som artist, men elsker kombinasjonen av sykepleie og musikk.

- Jeg har fått muligheten til å kombinere artisttilværelsen med jobben i sykehuset. Normalt sett får jeg permisjon uten lønn til en turne i året. Jeg har en stor lidenskap for musikk, men jeg har også en like stor lidenskap for barnesykepleie, smiler hun.  

- Jeg tror at denne jobben gjør at jeg blir «jorda», den hjelper meg til å sette ting i perspektiv. Vi jobber med liv og død og barns helseproblemer, og det gjør at jeg blir takknemlig for det som skjer i hverdagen, og bryr meg kanskje ikke så mye om små ting.

På sykehuset er du aldri alene

Cathrine er en erfaren sykepleier, og jobber nå som fagutviklingsrådgiver i team med to kolleger. Hun er veldig opptatt av at hun hver eneste dag lærer noe nytt.

- Vi kolleger er jo forskjellige og har tilegnet oss ulik erfaring. Men det som er aller mest fantastisk på SØ, er at vi ALDRI er alene. Det er alltid noen andre som kan hjelpe deg å finne svaret. Jeg blir også veldig imponert over unge sykepleiere som kommer rett fra skolen med masse ståpå-vilje og masse ny kunnskap. Vi lærer av hverandre og jeg synes at sammensetningen av unge, friske, nyutdannede sykepleiere sammen med mer erfarne, gjør at vi utfyller hverandre veldig bra.

Ansvar og faglig utvikling viktig for å bevare

I barneavdelingen har sykepleierne og legene et veldig godt og nært samarbeid. Alle yrkesgrupper, og alle kolleger er like viktige.

- Jeg har aldri ønsket å slutte, men jeg har også fått nye ansvarsoppgaver og nye funksjoner underveis. Annerkjennelse, ansvar og faglig utvikling er viktig for å bevare.

Enkelte områder i sykehuset har rekrutteringsutfordringer, på barneavdelingen gjelder dette spesielt leger nå.

Det oppleves krevende. Derfor er jeg veldig glad for at Helge, som jo er barnelege, er blitt vår nye toppleder. Vi har jobbet mye sammen. Han var en av de som virkelig tok seg av de aller sykeste barna. Det å ha en sjef som har jobbet pasientnært og har hjerte for arbeidet som skjer i sykehuset, er veldig unikt og bra, sier Cathrine.

Skulle visst hva den enkelte står i

Cathrine opplever det mest frustrerende som fagsykepleier, er å ikke alltid kunne vite hva den enkelte kollega står i og trenger til enhver tid.

- Jeg skulle ønske jeg kunne gå inn i tanker og følelsesliv til hver kollega, for å kunne tilrettelegge for dem til enhver tid. Hvordan opplever kolleger ulike situasjoner, og hva tar de med seg hjem? De jobber med tøffe ting, og trenger å få luftet ut og debriefet opplevelser. Jeg skulle gjerne vært en konstant støtte for alle til enhver tid.

Cathrine heier på «Råbra» og lignende verktøy slik at vi klarer å fokusere positivt.

Vil gi personlig og faglig støtte

- Vi jobber så tett sammen, og vi må «booste» hverandre og synliggjøre hverandres gode øyeblikk. Jeg er opptatt av at en positiv holdning smitter i et arbeidsmiljø. Vi tre i fagteamet ønsker være en faglig og personlig støtte for kollegene våre, og deler med glede våre erfaringer og kunnskap.

De tre fagutviklingsrådgiverne deler kontor, jobber tett sammen og utfyller hverandre godt.

- Det er ikke sikkert alle skjønner hva vi gjør inne på det kontoret alltid, men det er mange ting på blokka. Så selv om jeg helst liker å være ute i avdelingen der det skjer, er det prosedyrer som må oppdateres og kompetanseopplegg som må utvikles.

Cathrine har 30 årsjubileum i SØ neste år og har ingen planer om å slutte.

- Jeg tror jeg kommer til å gå igjen her. Jeg føler meg bare så heldig. Jeg har en super jobb der jeg får brukt meg selv og min kompetanse i en fin avdeling med fantastiske kolleger.