Jordmor og professor

En sakkyndig komité har vurdert søknad om opprykk til professor ut fra universitetet OsloMet sine retningslinjer og krav. 

Ut fra profileringsdokument, utdanning og akademiske grader, vitenskapelige arbeider, deltagelse i og ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekter, yrkeserfaring og pedagogiske kvalifikasjoner fant komiteen at Stine Bernitz er kvalifisert for opprykk til stilling som professor i jordmorfag.  Innstillingen var enstemmig og utvilsom.

- Jeg liker å undervise og lærer mye underveis. Jeg har blitt en mye bedre pedagog med årene, sier Bernitz som underviser jordmødre som tar en master, blant annet i faget kvantitativ forskningsmetode og statistikk.

Stine Bernitz visste tidlig at det var jordmor hun skulle bli, og allerede i 1999, fem år etter at hun var ferdig sykepleier, kunne hun skilte med jordmortittelen. 

- Jeg har tatt imot mange barn i Sykehuset Østfold. Men som jordmor ble jeg ganske raskt tatt av nysgjerrigheten. Var retningslinjene vi fulgte faktabaserte? Mye av fødselsomsorgen er erfaringsbasert, var vi sikre på at det vi gjorde var den beste måten å gjøre det på? 

Videre studier for jordmødre, var en mangelvare i Norge den gang. For Bernitz ble løsningen å ta både en bachelorgrad og mastergrad i jordmorfag ved Universitetet i Göteborg. Vitebegjæret ble ikke mindre etter dette, og i 2013 fullførte hun sin doktorgrad i organisering og differensiering av fødselsomsorgen i Norge ved universitetet i Tromsø.

I forskningen fokuserer hun på fremgang i fødsel og utvikling av retningslinjer for å vurdere fødselsprogresjon og minimere unødige intervensjoner i fødselen. 

- Andre medisinske fagfelt er stadig oftere opptatt av individtilpasset behandling og medisinering. Men i fødselsomsorgen har vi fortsatt like retningslinjer for alle. Fødende kvinner er like ulike som andre, og jeg mener vi må bli mer individtilpasset på dette feltet også, sier hun. 

Forskningen hennes har fått stor oppmerksomhet. Sammen med en solid forskningsgruppe ledet og gjennomførte Stine Bernitz og jordmor Rebecka Dalbye i Sykehuset Østfold, i samarbeid med 14 fødeenheter, en omfattende studie med 7277 førstegangsfødende kvinner i hele landet. Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at det finnes forskjellige retningslinjer for å vurdere fremgang i fødsel. I studien evaluerte de konsekvenser ved bruk av to ulike retningslinjer.

Forskningsprosjektet resulterte blant annet i en artikkel om fremgang i fødsel, som ble publisert i et av de mest anerkjente medisinske tidsskriftene i verden – The Lancet i 2018.

- Det var en stor annerkjennelse å få en artikkel antatt i The Lancet, sier Bernitz.

Nå er et nytt stort forskningsprosjekt på gang «The Norwegian WHO Labour Care Guide Trial». Dette prosjektet er et av de utvalgte forskningsprosjektene som i år har fått forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. I tillegg har prosjektet også fått finansiering fra Sykehuset Østfold.

- Støtten jeg har fått fra Sykehuset Østfold til forskningsprosjektene, har vært fantastisk. Ikke minst fra forskningssjef Waleed Ghanima, sier hun. 

Bernitz leder i dag en nystartet forskningsgruppe i kvinneklinikken i Sykehuset Østfold med deltagere fra ulike yrkesgrupper. Hun er også den første jordmoren som er leder for Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF), som er en tverrfaglig forening bestående av nyfødtleger og fødselsleger, jordmødre, nyfødtsykepleiere og andre yrkesgrupper med interesse for perinatalmedisin. 

- Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av tverrfaglighet. Vi har alt å tjene på å samarbeide på tvers. Det opplever jeg er en styrke både i den nyetablerte forskningsgruppen i sykehuset og i NPF, sier hun. 

 ​