Kan jeg gjøre forskjell for ett menneske, så er det verdt det

Ida Sofie Øvrum har mange års fartstid som sykepleier både i hjemmesykepleien og i somatikk. Der har hun opplevd mye fint, men også mye lidelse og smerte.

Som sykepleier kan du litt om alt, men som jordmor får du dypdykke i et fagområde på en helt annen måte. Nå jobber jeg med fødekvinner og får se naturen jobbe. Jeg blir høy på livet hver eneste gang det kommer en baby. Jeg spurte en av våre erfarne jordmødre på føden, Kari, om det å ta imot babyer etter hvert kan bli en hverdagslig og rutinemessig ting, men heldigvis sa hun at den enorme lykkefølelsen ved å hjelpe et barn til verden, aldri går over.

Skapte trygghet i det utrygge

Vi skal tilbake til våren 2022, og Ida fikk en høygravid kvinne fra Ukraina på poliklinikken. Kvinnen hadde akkurat kommet til Norge, og kunne ikke et ord norsk, men var ganske god i engelsk.

- Alt stresset hun opplevde med å flykte til Norge rett før fødselen, og med en mann som måtte bli igjen og som kjempet ved fronten, gjorde henne veldig redd og fortvilet. Når jeg satte CTG-måler på magen hennes og vi hørte hjertelyden til barnet, begynte hun å gråte. Hun fortalte meg at hun savnet mannen sin og var livredd for at han ikke levde lenger.

Da foreslo Ida at de kunne ringe mannen hennes fra sykehusets telefon.

- Kvinnen var helt overveldet over at det var mulig. Så vi prøvde, og utrolig nok tok mannen hennes telefonen og han fikk høre hjerterytmen til barnet sitt. Det var et rørende øyeblikk at vi klarte å skape trygghet midt oppi all usikkerheten hun levde i. Og midt i en krig, klarte vi å fokusere på det livsbejaende som en fødsel er.

Som å få førerkort på nytt

Ida fulgte først i farens fotspor og utdannet seg til journalist. Etter en periode som researcher i TV2, var hun klar for et skifte.

Hun begynte som student i SØ i 2007 og har jobbet både på gastrokirurgi, øre-nese-hals, øye og gynokologi. Toårig videreutdanning med mastergrad i jordmorfag ved OsloMet ble hun ferdig med for seks år siden.

- Videreutdanningen har halvparten teori og halvparten praksis. Det er blant annet krav om å forløse femti fødekvinner i løpet av praksisperioden, så læringskurven er ekstremt bratt.

Allerede på første vakt i praksis, ble Ida utfordret på å ta imot en ny baby.

- Heldigvis fikk jeg se den erfarne jordmora forløse på den første vakta, men allerede neste vakt var det «hands over» og på neste «hands on». Det var bare å komme i gang.

- Når du kommer som nyutdannet jordmor føles det som å nettopp ha fått førerkort og så skal du ut å kjøre selv. Heldigvis er du sjelden helt alene, selv om du ikke lenger har en veileder å følge har du mange flotte kollegaer som støtter og hjelper.

Et tiltak Ida synes er fint at har kommet på plass, er at alle nyutdannede jordmødre som starter i sykehuset nå, får tildelt en mentor som går i samme turnus de første ukene.  

- Etter praksis ble veilederen min, min mentor når jeg startet her. Men det er viktig å få dette inn i et system slik at de nyutdannede føler seg så trygge som mulig i rollen. Dette kan være med på å bevare og rekruttere nye jordmødre.

Magisk samarbeid

Når Ida sluttet i hjemmesykepleien, var det kolleger som lurte på hvordan hun turte å søke jobb på sykehuset fordi det virket så stort og skummelt.

- Det er jo helt feil. Det er jo mye tryggere å jobbe på sykehuset enn alene i hjemmesykepleien, tenker jeg. Her har du alltid folk rundt deg, kolleger med tverrfaglig kompetanse og masse erfaring. Det er rett og slett magisk å samarbeide med mange ulike yrkesgrupper, sier Ida.

I dag jobber Ida som fagjordmor med et spesielt ansvar det medisinsk-tekniske utstyret i avdelingen, men også for fagutviklingen mer generelt.

- Vi er en gruppe på tre jordmødre og en barnepleier som har fordelt oppgavene mellom oss. Vi jobber med alt fra opplæring og veiledning, undervisning, fornyelse og oppdatering av prosedyrer, system for hvordan vi tar imot nyansatte og studenter, IKT og svangerskaps- og barselomsorg.

Vedlikeholde det friske

- Mye av min jobb går ut på å ta vare på og verne om det normale og friske ved en fødsel. Selv om det noe er sykdomspreget, må jeg ta vare på mamma og barnet, og legge til rette for det friske og naturlige. Det krever et godt, gammeldags håndlag.

Det sies at det finnes to typer jordmødre; akademikere og håndverkere.

- Jeg er garantert den siste typen, jeg liker å bruke hendene mine. I møte med mennesker er det viktig å være håndverker, tror Ida.

Ida snakker varmt om kollegene på føden.

- Vi har et fantastisk arbeidsmiljø, på tvers av faggrupper.

Blant annet jobber hun sammen med en overlege fra Syria som snakker arabisk og har lovet å lære henne litt av språket.

- I alle fall noen fraser som kan være kjekt i fødsel. Slik som "babyen din har det bra, pust, trykk og jeg skal hjelpe deg", smiler Ida.

- Men jeg kommer et godt stykke med non-verbal kommunikasjon også når vi får inn kvinner som ikke kan norsk. Da fanger jeg blikket hennes og forsøker å formidle trygghet gjennom øynene. Jeg sier noen ord som «pust» og «dette går bra». Så små ord kan skape dialog, og når vi forstår hverandre på tvers av nasjonaliteter, kultur og religion er det helt fantastisk.

Vil skape et godt omdømme

Ida er opptatt av å skape et godt omdømme for SØ og for føden. Det var også noe av bakgrunnen for at hun tok oppdraget som fagjordmor.

- Jeg vil at vi hele tiden skal forbedre oss og jeg vil at folk skal snakke godt om oss. I dag kommer kvinner både fra Akershus og Sverige for å føde her hos oss, mange fordi de har hørt gode ting om oss. Men det ryktet må vi hele tiden jobbe for å opprettholde. Det var jo en sak i sommer med en influenser som ikke var tilfreds med oppholdet her, da må vi jobbe enda hardere for å løfte omdømmet igjen.

Ida tar også vakter på Elverum sykehus i ny og ne, og til sammenligning er Kalnes både nytt og flott.

- Vi trenger større plass her, ingen tvil om det. Men vi opplever at kvinner som kommer til oss, synes dette er et moderne og fint sykehus. Det er også en fordel at våre funksjoner i 3 etg er samlet eller ligger rett ved siden av hverandre. Det gjør at fødende kvinner kan møte de samme pleierne i ulike faser, enten det er på poliklinikk, på observasjonsposten for gravide, på fødestua eller på barselavdelingen.

Østfold øker i fødselstall

I fjor hadde vi nesten 3000 fødsler på Kalnes og Østfold er ett av få fylker som opplever økning i fødselstall.

- Hvorfor vet vi ikke. Det kan ha sammenheng med et slags «koronaetterslep» eller at vi har en del innvandrere som jo gjerne får flere barn. Vi opplever også flere kompliserte fødsler enn tidligere, og vi er heller ikke sikre på hva det kan skyldes.

Jordmorfaget er relativt nytt, det har ikke vært forsket like mye på jordmorfag som på andre kliniske fag. I Norge har vi talldata fra svangerskap og fødsler tilbake til 1960-tallet.

- Medisinsk fødselsregister gir oss en unik mulighet til å se utviklingen i fødepopulasjonen de siste 60 årene. I tillegg har jordmorfag blitt en mastergrad, så det forskes mye på alt som har med svangerskap, fødsel og barseltid å gjøre.

Det er spennende å se hvordan gravide kvinners helse og livsstil har endret seg over år, og ikke minst at det forskes på dette. Blant annet har kosthold og psykisk helse endret seg hos befolkningen og da også hos gravide kvinner. Dette utfordrer oss klinikere her på fødeavdelingen.

For få jordmødre

Rekorden på føden er 19 fødsler på et døgn. Det er lite uenighet om at det er utfordrende å få rekruttert nok jordmødre til sykehuset.

- Hvorfor det er slik, er også sammensatt. Men jeg mener nok at det var en noe dårlig planlagt samhandlingsreform der jordmortjenesten i kommunene gikk fra en bør-tjeneste til en skal-tjeneste over natta. Kommunene opprettet hjemler for jordmødre uten turnus og med bedre fastlønn enn på sykehuset. Konsekvensen ble at mange av sykehusets jordmødre sluttet og begynte i kommunene. Det ga oss et kompetansegap som vi fortsatt jobber med å fylle, sier Ida.

Hun synes også det er litt rart at føden regnes en sengepost og ikke som en akuttpost, som akuttmottaket.

- Føden er i praksis et akuttmottak for fødende, og vi kan ikke la være å ta telefonen og må være tilgjengelig 24/7.

Trenger flere praksisplasser

Tidligere helseminister Kjerkhol var fornøyd med at hun fikk opprettet flere studieplasser på jordmorutdannelsen og avblåste dermed jordmorkrisen. Men Ida er ikke enig i den konklusjonen.

- Det hjelper ikke med flere studieplasser når vi har et begrenset antall praksisplasser. I Helse Sør-Øst har vi 54 slike plasser og det er ikke nok. Jordmoryrket er et veldig erfaringsbasert yrke, og det er behov for mye praksis, men vi har ikke nok folk til å veilede studentene.

Avdelingen får fire studenter nå i oktober og tre til i november. Så kommer andreårsstudentene tilbake på nyåret. Det er mange oppgaver knyttet til undervisning og veiledning.

Det er ikke tvil om at det er krevende, men samtidig givende å se de nye medarbeidernes glede og stolthet over å lære seg faget og mestre det. Det er vi fagjordmødre som har hovedansvaret for opplegget, men den enkelte jordmor blir veileder.

Vil reise ut

Jordmor Ida har en plan på litt lengre sikt om å reise ut i verden, hvor hjelpebehovet er enda større enn i Norge. Hun har planer om å utdanne seg i tropemedisin, men må bare vente til barna har flyttet ut.

- Vi er så heldige i Norge. Vi har det egentlig helt fantastisk hvis vi ser oss rundt og sammenligner oss med andre land.  Det å gjøre en forskjell for en fødende kvinne et sted i Asia eller Afrika, og på den måten gjøre en forskjell for kvinnehelse i verden, er det jeg brenner for.  

- En mine livsmottoer er at "Hvis jeg kan utgjøre en forskjell og skape trygghet for en fødekvinne, for barnet hennes og for "den nye familien", så er det verdt all jobben". Det å skape trygghet for ett menneske, enten her i Norge eller et annet sted i verden, er livsoppdraget mitt. Jeg har heldigvis fått lov å gjøre det mange ganger allerede. Det betyr alt!