Lav forekomst av skadelige antistoffer

​Det opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i en pressemelding.

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved UNN Tromsø - var et av de første laboratoriene i verden som påviste blodplateaktiverende antistoffer hos personer som fikk vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni (VITT) etter AstraZeneca-vaksinen.

I kjølvannet av dette startet laboratoriet i Tromsø umiddelbart en studie for å undersøke forekomsten av slike antistoffer etter vaksinasjon.
- Vi har nå undersøkt graden av bivirkninger, forekomst av lave blodplatetall og antistoffer (mot platefaktor 4-komplekser) hos 500 vaksinerte helsearbeidere. Til tross for at rundt 60 prosent av studiedeltakerne hadde til dels kraftige bivirkninger etter vaksinen, hadde ingen slike skadelige, blodplateaktiverende antistoffer som er sett hos pasienter med VITT, sier overlege Ingvild Hausberg Sørvoll ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi.

Sykehuset Østfold gikk også i gang med oppfølging av vaksinerte medarbeidere.

- Vi starte to ulike prosjekter, men fant ut at de er like. Sykehuset Østfolds studie går mer på koagulasjonsforstyrrelse, mens studiet i Gromsø har sett på blodplatetall og antistoffer. Vi har fått tillatelse til å slå sammen våre resultater, så halvparten av prøvene fra våre medarbeidere er inkludert i studien til Tromsø, sier forskningssjef Waleed Ghanima i Sykehuset Østfold.

Spent på forekomsten

Siden det ble fastslått en sammenheng mellom AstraZenecas Covid-19-vaksine og det svært alvorlige sykdomsbildet VITT, har det vært knyttet spenning til forekomsten av skadelige antistoffer etter vaksinen. Pasienter med VITT rammes av blodpropper i kombinasjon med lave blodplater innen tre-fire uker etter vaksinering, samtidig som det påvises svært høye nivåer av blodplateaktiverende antistoffer mot platefaktor 4-komplekser.

Forekomsten av slike blodplateaktiverende antistoffer hos AstraZeneca-vaksinerte uten alvorlig sykdom, er hittil ikke rapportert internasjonalt og denne informasjonen er etterspurt i medisinske fagmiljøer verden over. Behandlingstjenesten i Tromsø er det eneste laboratoriet i Norge som har det nødvendige analyserepertoaret for å kunne undersøke dette.

- Vi ønsket å finne ut om det er vanlig å danne blodplateaktiverende antistoffer etter vaksinen, og finne ut om slike antistoffer også finnes hos de som ikke er blitt alvorlig syke. Siden bruk av AstraZeneca-vaksinen allerede var stanset, satte vi umiddelbart i gang for å kunne undersøke slik antistoffdannelse i rimelig tid etter vaksinering. Vi brukte kun fire dager fra idé til studien var godkjent og apparatet for å håndtere innsamling og analysering av prøver var klart. I løpet av kun to uker var hele studien gjennomført og arbeidet sendt inn til tidsskrift, sier Sørvoll.

500 vaksinerte helsearbeidere

Om lag 500 helsearbeidere vaksinert med AstraZeneca-vaksinen ved UNN Tromsø og Sykehuset Østfold har fylt ut bivirkningsskjema og avgitt blodprøve for måling av blodplatetall og undersøkelse for blodplateaktiverende antistoffer. Studiedeltagere hadde fått første dose av AstraZeneca vaksinen 11-35 dager tidligere.

I tillegg har i overkant av 100 uvaksinerte blodgivere ved UNN Tromsø deltatt som kontrollgruppe.

Under to prosent i den vaksinerte gruppen hadde antistoffer mot platefaktor 4-komplekser, men ingen av disse antistoffene kunne aktivere blodplater. Noen få studiedeltakere hadde lett reduksjon i antall blodplater, men ingen av disse hadde positiv antistofftest.

- Studien er ikke stor nok til å beregne faktisk forekomst av slike antistoffer hos AstraZeneca-vaksinerte. Dataene våre gir grunnlag for å si at dannelse av slike skadelige antistoffer etter vaksinering er sjelden, sier Ingvild Hausberg Sørvoll.
- Blant alle de vaksinerte var det noen som hadde antistoffnivå like under grensen for det vi regner som klinisk relevant. Dette så vi ikke hos kontrollgruppen. Det er mulig at disse svake antistoffene er trigget av AZ-vaksinen, men dette vet vi ikke sikkert, legger Sørvoll til.

Resultatene fra studien er nå fagfellevurdert og publisert i Journal of Thrombosis and Haemostasis (jth). Bidragsytere til at studien lot seg realisere på rekordtid, har vært laboratoriemedisin ved UNN i Tromsø, Sykehuset Østfold, Regional etisk komité, Helse Nord, samt studiedeltakere og blodgivere.

Ghanima er godt fornøyd med deltakelsen i prosjektet.
- Det har vært et fint samarbeid, og takket være en kjempeinnsats fra medarbeidere i forskningsavdelingen, på laboratoriet og deltakere i forskningsgruppen for trombose og hemostase, fikk vi til dette her. Vi jobber nå også med en artikkel på Sykehuset Østfolds eget forskningsstudie, opplyser Ghanima.

Tidsskrift: Journal of Thrombosis and Haemostasis

Tittel: “An observational study to identify the prevalence of thrombocytopenia and anti-PF4/polyanion antibodies in Norwegian health care workers after COVID-19 vaccination”

Forfatterliste:
Ingvild Hausberg Sørvoll*1, Kjersti Daae Horvei*1, Siw Leiknes Ernstsen1, Ingvild Jenssen Lægreid1, Svetlana Lund1, Renathe Henriksen Grønli1, Magnus Kringstad Olsen2, Hege Karine Jacobsen2, Anna Eriksson2, Anne Marie Halstensen2, Eirik Tjønnfjord3, Waleed Ghanima4, 5 and Maria Therese Ahlen1
* dual first authorship

1Norwegian National Unit for platelet immunology, Department of laboratory medicine, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway
2Østfold Hospital, Department of research, Grålum, Norway
3Østfold Hospital, Department of emergency medicine, Grålum, Norway
4Østfold Hospital, Department of medicine, hematology and research, Grålum, Norway
5University of Oslo, Institute for clinical medicine, Department of haematology, Oslo, Norway