Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Målet er å ta knekken på lumske bakterier

Bakterier i blodbanen kan være veldig alvorlig. Nå samarbeider leger fra senter for laboratoriemedisin og infeksjonsmedisinsk avdeling med å raskt bistå for at pasientene som er innlagt i sykehuset, får riktig antibiotikabehandling.

Anne-Grete Melkerud
Publisert 26.08.2024
Noen få kvinner i et laboratorium
F.v. Overlege Marianne Strand og overlege Anita Kanestrøm.

I år er seks spennende prosjekter nominert til sykehusets forbedringspris som deles ut 20. september under den årlige pasientsikkerhetsuka i sykehuset. 

Infeksjonsmedisinsk avdelingen og senter for laboratoriemedisin er nominert med sitt forbedringsprosjekt «Blodkulturvisitt».

Kan føre til sepsis

Blodkultur er en laboratorieundersøkelse som brukes ved mistanke om alvorlig infeksjon med vekst av bakterier i blodet. Blodkultur blir tatt rutinemessig av pasienter som legges inn med symptomer på en alvorlig infeksjon, eller feber av ukjent årsak. Bakterier i blodbanen kan i verste fall føre til sepsis (blodforgiftning).

- Så snart vi har resultatene av blodkulturene, ser vi gjennom funnene. Er det en vekst av bakterier, undersøker vi hva slags behandling pasienten får og undersøker hvilke undersøkelser som er gjort. Ofte ser vi at vi kan bistå med råd til videre behandling, sier Anita Kanestrøm, overlege og spesialist i medisinsk mikrobiologi i senter for laboratoriemedisin.

Vil øke kunnskapen

Prosjektet «Blodkulturvisitt» ble startet i februar 2023, og er et samarbeid mellom senter for laboratoriemedisin og infeksjonsmedisinsk avdeling.

Målet er å få en bedre oversikt over alle pasienter som til enhver tid er innlagt med vekst av bakterier i blodbanen her på sykehuset og hva slags behandling de får.

- Vi ønsker å bidra med mer kunnskap når det gjelder riktig bruk av antibiotika, hvilken utredning og oppfølging som kreves, sier Marianne Strand, prosjektleder og overlege i infeksjonsmedisinsk avdeling

Kan endre behandling

Pasienter som kommer til sykehuset med en alvorlig infeksjon, får alltid rask behandling. Ofte blir det gitt bredspektret antibiotika, siden det ikke er klart hvilken bakterie det eventuelt er snakk om, og om bakterien er resistent.

- Et mål med prosjektet er å se om vår bistand kan være med på å redusere unødvendig bruk av bredspektret antibiotika. Selv om dette kan være riktig akutt behandling, er det viktig å revurdere behandlingen når vi har svarene fra laboratoriet, sier Strand.

Bruk av bredspektret antibiotika, er for høy i norske sykehus.
- Høyt forbruk av bredspektret antibiotika, øker risikoen for at bakterier blir resistente. Det er viktig at vi er bevisst bruken av disse medisinene, og at vi følger de nasjonale retningslinjene, sier hun.

Blir grundig analysert

Grafisk brukergrensesnitt
Flasker med blodkultur i varmeskap.

Prosjektet har ført til et håndfast tiltak; blodkulturvisitter som gjennomføres alle hverdager.

Blodkultur tas som en blodprøve på aktuelle pasienter i akuttmottaket eller i sengepost. Blodkultur tappes på spesielle flasker, og sendes til laboratoriet. Flaskene plasseres i et varmeskap som gir god grobunn for bakterier. Er det vekst av bakterier, markerer et lys hvilken blodkultur det er som er positiv. Varmeskapet kan inneholde hele 1200 flasker.

Bakteriene trenger ulikt antall dager før vekst av bakterier viser seg. Blodkulturen blir videre analysert både ved dyrking på skåler og ved bruk av mikroskop som tidligere. I tillegg brukes moderne teknologi som ved hjelp av massespektrometri analyserer prøvemateriale i løpet av kort tid.

Oppsøker pasientansvarlig lege

Lege i senter laboratoriemedisin tar hver morgen ut en liste over positive blodkulturer fra siste døgnet, og undersøker funnene. Sammen med ansvarlig lege på infeksjonsmedisinsk avdeling, vurderes videre håndtering, før de sammen oppsøker legen som har ansvar for den aktuelle pasienten den dagen.

- Vi har gode tverrfaglige samtaler om pasientbehandlingen, og vi opplever at legene i sykehuset er positive til at vi kommer. Tidligere ringte de ofte for å spørre om råd. Nå kommer vi på visitt i stedet, sier Strand.  

7 av 10 fikk endret behandling

I løpet av det første året, var legene på 350 visitter. Pasientene som ble inkludert, var innlagt i mange ulike avdelinger i både klinikk for medisin og klinikk for kirurgi.

- I rundt 70 prosent av tilfellene førte vår visitt til at antibiotikabehandlingen ble endret. Dette kan ha stor betydning for den enkelte pasient. Det kan bidra til å redusere unødvendige reinnleggelser med alvorlige infeksjoner, samt redusere antibiotikaassosierte komplikasjoner, sier hun.

Ønsker å fortsette

I løpet av det første året, ble det blant annet registrert 106 pasienter med oppvekst av bakterien E.coli. 69 av pasientene fikk bredspektret behandling. Her kunne man velge et mer smalspektret middel i 44 av tilfellene etter en felles vurdering.

- I tillegg til at vi kan bistå rundt enkelte pasienter, skaper visittene en større oppmerksomhet rundt antibiotikabruk hos behandlerne. Vi håper det kan bidra til mindre bruk av bredspektret antibiotika i sykehuset, sier Kanestrøm.

Legene ønsker å fortsette med daglige visitter.
- Vi har fortsatt et ønske om å gå rundt til avdelingene. Det gir klart best samarbeid og resultat å gjøre det på denne måten, sier hun.