Med litt av hjertet i Afrika

​I 1998 satt Harald Hurum kurs mot byen Ngaoundere i Kamerun. Han hadde takket ja til en fire år langt oppdrag som misjonslege. Med seg hadde han kone og fire små barn.
- Sykehuset vi kom til ble startet av Det Norske Misjonsselskap allerede i 1957. Det var både medisinsk avdeling, kirurgisk avdeling og fødeavdeling der, men sykehuset manglet en barneavdeling. Å bygge opp en avdeling for de minste, ble min oppgave, sier han.

Gavmilde østfoldinger

En stor pengegave fra østfoldingene Knut og Erna Eng gjorde oppdraget mulig, og i 2001 ble barneavdelingen offisielt åpnet.
- Sykehuset Østfold bidro også, med senger, kontormøbler og annet utstyr som ble sendt fra Fredrikstad til Kamerun, forteller han.

Lav forventet levealder

Landet som ligger på den afrikanske vestkysten, har mer enn 20 millioner innbyggere og befolkning i landet er ung. Forventet levealder er bare 54 år for kvinner og 51 år for menn.
- Kamerun er et av landene hvor et stort antall mennesker, både barn og voksne, er HIV-smittet og mange har utviklet AIDS. I barneavdelingen på sykehuset får vi også inn svært mange barn som er syke av malaria, tuberkulose og andre infeksjoner, sier han.

Flere kunne vært reddet

Barnedødeligheten i landet går ned, men statistikken fra FN viser at det fortsatt dør 88 barn per 1000 fødte.
- Hver uke dør det barn på sykehuset som vi kunne ha behandlet hvis barnet bare hadde kommet til oss tidligere. En årsak til at barnet kommer for sent, er at det for mange er lang vei og vanskelig å komme seg til sykehuset, sier han.

Store forskjeller

Antall innleggelser i barneavdelingen i Ngaoundere er mellom 100 og 150 pasienter i måneden. Det er omtrent som i barne- og ungdomsklinikken på Kalnes. Det er også så og si det eneste de to barneavdelingene har felles.
- Ressursbruken i Norge er nesten uvirkelig når man ser hvor få ressurser som finnes i andre deler av verden. Samtidig er det utrolig hvor mye vi kan utrette med få ressurser når vi må. Når vi er på jobb i sykehuset i Kamerun, er vi nødt til å ha fokus på det vi kan få til, og ikke tenke på alt vi mangler. Og det er ingen tvil om at vi som jobber der, vet at vi kan gjøre en stor forskjell, sier han.

Et privilegium

Barnelegen har reist tilbake til Ngaoundere nesten hvert eneste år etter oppholdet som startet i 1998. Oppholdet varer vanligvis en måned.
- Jeg er privilegert og får permisjon, både fra jobben og kona, sier han og smiler.

Hurum setter stor pris på at arbeidsgiveren i Østfold ser verdien i det han gjør. Både ved at han får permisjon og ved at barne- og ungdomsklinikken bidrar med materielle gaver.
- Vi har blant annet fått midler til å fornye madrassene i sykehussengene, og til å reparere gulvene, sier han.

Opprettholder kompetansen

Driften av sykehuset i Kamerun er nå overført til den lokale kirken på stedet, og når Hurum kommer, er det som frivillig. Han tar imot pasienter i poliklinikken og går visitt i barneavdelingen, men det viktigste er at han bidrar med sin medisinske kunnskap.
- Det er ingen spesialister i barneavdelingen, og vi har arbeidet mye for å heve kompetansen blant medarbeiderne. For at denne kompetansen skal opprettholdes, er sykehuset avhengig av impulser og oppfølging utenfra, sier han. 

Ikke noe offer

Harald Hurum vet det er strevsomme arbeidsdager som venter i Afrika, men han gleder seg alltid til neste reise.
- Arbeidet i Kamerun tilfører meg minst like mye som jeg gir. Kamerun er et fantastisk spennende land, med alt fra regnskog og palmestrender, til ørken. Og jeg møter så mange fine mennesker, som har en unik evne til å være fornøyd med livet slik det er. Jeg har nok mistet litt av hjertet mitt til Afrika, sier han.