Nye former for oppgavedeling gir gode resultater
Hvordan fungerer det når helsefagarbeiderne sender pleie- og omsorgsmeldinger til kommunene? Og hvordan kan vi øke kompetansen på den kliniske vurderingen av pasienten hos hele teamet? Det er spørsmålene som to læringsnettverk i klinikk for medisin har jobbet med.
Læringsnettverk er en anerkjent metode for arbeid med kvalitetsforbedring og bidrar til å spre god praksis på tvers av profesjoner, enheter og organisasjoner. Et læringsnettverk blir brukt for å skape en arena for felles kompetanseutvikling.
Akuttgeriatri og nyremedisin (døgnområde 9) og nevrologi (døgnområde 4) har deltatt med hvert sitt team på læringsnettverk for oppgavedeling i regi av Helse Sør-Øst. Målgruppen for dette læringsnettverket var medisinske sengeposter. Læringsnettverket har gått over 7 måneder med 3 samlinger og innsjekk via teams annenhver uke.
Viktig å involvere medarbeiderne
Selv om oppgavedeling har vært fellesnevneren, har døgnområdene valgt ulike oppgaver de ønsket å vurdere om kunne egne seg til å bli «oppgavedelt» på en ny måte. For å finne riktig oppgave som kunne egne seg for en slik forbedringsprosess, har ledelsen i begge avdelinger involvert medarbeiderne.
- Det var viktig å få fram hvilke oppgaver medarbeiderne ser at det kunne være aktuelt å dele. Det er de som kjenner hvor skoen trykker best, sier rådgiver Lin Bakker. Bakker har sammen med Inger-Ann Ystgaard Oswald, vært veiledere for læringsnettverket.
For begge avdelinger var det viktig å ramme inn forbedringsarbeidet, slik at det er mulig å få resultater på relativt kort tid. Hvordan samarbeide i team i avdelingene, har også vært i fokus.
Akuttgeriatri og nyremedisin valgte å jobbe med NEWS og kliniske vurderinger. Scoringssystemet NEWS (National Early Warning Score) brukes for å se etter endringer hos risikopasienter og vurdere vitale funksjoner. Scoringssystemet måler oksygenopptak og oksygentilførsel i tillegg til respirasjonsfrekvens, puls, blodtrykk, temperatur og bevissthet.
Nevrologi valgte å se på arbeidet med pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) som sendes til kommunehelsetjenesten.
Nevrologi: PLO-meldinger
Etter at medarbeiderne på nevrologisk sengepost hadde kommet med forslag til tema, landet avdelingen på et forbedringsområde som var så avgrenset at det var mulig å gjennomføre. De landet på PLO tidligmelding for pasienter som har kommunale tjenester fra før.
- Fram til nå har rutinen vært at sykepleier fyller ut PLO-meldingen. Den inneholder informasjon om at pasienten er innlagt hos oss og status for denne. Meldingen sendes kommunen i løpet av 24 timer, forteller avdelingssjef nevrologi Erika Bjørge Hallerstig.
Flyttet dokumentasjonsoppgave
Mye oppgavedeling fra sykepleier til helsefagarbeider har tidligere handlet om å flytte kliniske oppgaver. Det har fått den konsekvensen at sykepleier har mistet noe tid med pasientene. Dette tiltaket handler om det motsatte.
- Målet med oppgavedeling fra sykepleier til helsefagarbeider er i denne prosessen at sykepleierne skal få mer tid til pasientene ved at de gir fra seg en dokumentasjonsoppgave. Det er også viktig å anerkjenne helsefagarbeidernes rolle, de er mye inne hos pasientene og kjenner pasientene godt. Gjennom dette får helsefagarbeiderne mer tillit og ansvar, sier hun.
Oppmuntring fikk resultater
Overføring av kompetansen gikk ikke så lett som de først trodde.
- Først tenkte vi at det ville holde å få alle til å ta et e-læringskurs, men det endret ingenting. Så gjennomførte vi en-til-en-opplæring i tillegg til e-læring. Det fikk heller ingen konsekvenser. Det var først når vi daglig oppfordret og oppmuntret sykepleierne til å la helsefagarbeiderne ta ansvar for PLO-meldingene at noe skjedde. Ordningen er fortsatt ny hos oss, men nå er vi på god vei, sier Hallerstig.
Større fokus på forbedring
Læringsnettverket har skapt en større motivasjon på å jobbe med forbedringsarbeid på andre områder i avdelingen.
- Nå har vi forbedringstavle og forbedringsmøter hver uke for alle medarbeidere. Jeg opplever at vi har et stort engasjement for å jobbe med forbedring i gruppa vår. Det er spesielt fagsykepleiere og avdelingssekretæren som holder fokus og motiverer de andre, sier Hallerstig.
Har fått selvtillit til å tenke større
Etter erfaringen med læringsnettverk, har nevrologisk avdeling bare blitt mer motivert til å bruke metodikken på nye områder.
- Neste gang vi skal sette i gang et lignende arbeid, tror jeg vi vil tørre å tenke litt større. Vi har fått selvtillit nå og opplever at vi har lykkes med dette. Ekstra stas var det også at vi vant pris for beste poster i Helse Sør-Øst, det er vi stolte av!
Akuttgeriatri og nyremedisin: Klinisk vurdering NEWS
På akuttgeriatri og nyre har de oppgavedelt mange oppgaver. Det er gjennomført skygging av alle yrkesgrupper som er en del av pasientbehandlingen, og alle oppgaver rundt pasienten er kartlagt i en workshop. Forbedringsteamet prioriterte tidlig i læringsnettverket hva de skulle sette fokus på i dette forbedringsarbeidet.
- Først ville vi se på samhandling i team mer generelt. Det ble et for stort prosjekt for dette læringsnettverket, så vi valgte å fokusere på NEWS og den kliniske vurderingen. Hvordan man kan vurdere pasientens kliniske situasjon, og ved avvik på NEWS kunne sette i gang de riktige tiltakene, sier avdelingssjef Astrid Eri-Monstma.
Det som var mest utfordrende i dette forbedringsarbeidet, var at det er vanskelig å måle den kliniske kompetansen. Avdelingen valgte derfor å lage et scoringssystem for vurdering av NEWS som omhandlet mye dokumentasjon.
- I tillegg til scoringssystemet, har vi jobbet med å heve kompetansen rundt den kliniske vurderingen gjennom simuleringer, case-trening, jobbe i to-spann (der sykepleier og helsefagarbeider går sammen på NEWS-runden) og kontinuerlig fokus på temaet på våre ukentlige forbedringstreff, sier Eri-Montsma.
Må gi konkrete resultater
Avdelingssjefen er svært opptatt av å få konkrete resultater av arbeidet i læringsnettverket.
- Vi kan ikke prate oss til resultater, vi må gjøre dem. Vi har forbedret dokumentasjonen rundt den kliniske vurderingen på pasienter som har NEWS på over 3 i et parameter. Nå jobber vi videre i teamet og planlegger å se nærmere på hvordan vi best kan jobbe tettere i team med andre som jobber rundt de samme pasientene i sykehuset, sier hun.
Det som har vært mest utfordrende i prosessen, har vært å finne tid i en svært travel turnushverdag med høyt belegg og høyt sykefravær. Det er heller ikke lett å få samlet teamet og utføre småskalatesting.
Anbefaler andre å delta
HSØ arrangerer nytt læringsnettverk og begge avdelingssjefer er helt klare på at dette er noe flere vil ha nytte av.
- Absolutt! Man lærer mye om forbedringsarbeid, kan diskutere med andre i Helse Sør-Øst og få nyttige innspill på veien, sier Eri-Monstma.
- Ja, vi anbefaler absolutt andre å delta i læringsnettverk fordi det er en systematisk måte å jobbe med forbedring på. Vi fikk veiledning til å gjøre de tiltakene som må til for å få resultat. Vi fikk også metodikk for å implementere og det er viktig, avslutter Hallerstig.
Det er hjerteavdelingen og gastromedisinsk avdeling som har søkt om å bli med i neste runde for læringsnettverk.