Østfoldingene er best i Norge!

Kristine Iversen er selv plasmagiver. I dag er det blodbanken i Sarpsborg som får glede av at hun kan gi. Hun setter seg godt til rette. Hånden trykker jevnt på en liten ballong. Armen er koblet til et afereseapparat som durer forsiktig.

Aferese betyr å fjerne en eller flere bestanddeler fra blodet, og her er det plasma som skilles ut.  Plasma samles i en pose, mens resten av blodet føres fra apparatet tilbake til blodgiveren.

Livsviktig væske

Det er et stort behov for plasma i Norge. Plasma er væsken som transporterer røde- og hvite blodlegemer, blodplater, hormoner, avfallsstoffer, proteiner og andre næringsstoffer.

Plasma inneholder også stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger, og brukes derfor til fremstilling av blant annet albumin som brukes ved større blodtap, faktorpreparater til pasienter med blødersykdommer og immunglobuliner som kan hjelpe pasienter med ødelagt immunforsvar.

Plasma gis oftest ved massive blødninger og ved brannskader, for eksempel ved store ulykker.

Skånsomt

Selve tappingen tar omtrent en halv time. Giverne sitter i behagelige lenestoler, med valgfri drikke i umiddelbar nærhet.

- Som oftest tar vi ut 600 gram plasma. Plasma består av mer enn 90 prosent vann, og det er skånsomt for kroppen å gi. Men det er viktig å drikke godt under givingen. Og etter to dager er kroppen helt tilbake til det normale igjen, sier Toril Schie, fagansvarlig afarese i blodbanken i Sarpsborg. 

Siden blodet med de rødeblodlegemene og blodplatene gis tilbake til giveren, mister giveren mindre jern. Det betyr at du kan gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan for eksempel gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, som er hver 3 måned.

Stort behov

Sykehuset Østfold har investert i flere afereseapparater de siste årene, og østfoldingene kan gi plasma i blodbankene som finnes i alle østfoldbyene. Det vil si Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Askim.
- Vi er så takknemlige for at så mange østfoldinger gir. Samtidig vet vi at kun 2-3 prosent av Norges befolkning er blodgivere. Det vi tapper av plasma i Norge i løpet av et helt år, dekker bare én ukes forbruk på landsbasis. Vi er derfor helt avhengig av å få produktene vi trenger fra utlandet, sier Iversen.

Blir til legemidler

Plasma som tappes i blodbankene i Østfold, kjøres til sykehuset på Kalnes og fryses raskt ned til minus 40 grader. En gang i måneden hentes plasma i en frysebil og kjøres til et spesialisert legemiddelfirma i Wien i Østerrike. Her blir plasma til hele 17 forskjellige legemidler, som blant annet er svært viktig i kreftbehandling.
- Det er en omstendelig prosess. Noen av legemidlene tar det 7 til 14 måneder å lage, sier Schie.

Hvem kan gi?

For å bli plasmagiver må du være blodgiver og ha gitt blod minst en gang , samt at du må ha blodårer som egner seg. Kravene er ellers de samme som ved vanlig blodgivning. Å gi plasma kan være et alternativ for deg med litt lav blodprosent eller lavere jernlagre.

Her finner du mer informasjon om hvordan du kan bli giver

Bli blodgiver - Sykehuset Østfold HF (sykehuset-ostfold.no)