Overspisingslidelse - den vanligste spiseforstyrrelsen

​Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av et mønster med gjentatte overspisingsepisoder der personen opplever å miste kontrollen over matinntaket. Noen småspiser hele dagen, andre har kortere perioder med stort matinntak. Felles er at de spiser for å regulere følelser, og oftest når de er alene.

- Overspisingen kan sees på som en mestringsmekanisme, en måte å døyve vanskelige følelser på eller for å få avstand til vanskelige hendelser i livet. De som strever med dette kjenner ofte stor skam knyttet til spisemønsteret sitt, sier psykolog Hanne Kjøsnes Hansen.

En glemt gruppe

Overspisningslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsesdiagnosen, og den rammer langt flere enn anoreksi og bulimi. Likevel er det den diagnosen færrest kjenner til, og de fleste som overspiser går gjerne flere år uten å få stilt diagnosen.

I følge interesseorganisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) har flere med overspisningslidelse i mange år prøvd et utall slankekurer, gått på livsstilsendingskurs og så videre, uten at dette har hatt effekt. Mange har sett på sin atferd som mangel på selvdisiplin og kontroll – mens det i realiteten har vært en logisk mestringsmekanisme – det å overspise har dempet vanskelige tanker og følelser.

- Dette er en glemt pasientgruppe som som etter vår erfaring ikke blir prioritert til utredning og behandling, sier psykologen.

Ikke fokus på vektnedgang

Overspisingslidelse kan ramme både normalvektige og overvektige personer, men er vanligst blant overvektige. I følge ROS passer så mange som 20-30 prosent av mennesker med BMI over 27 og 40 prosent av mennesker med fedme, kriterier for overspisningslidelse.

Kjøsnes Hansen arbeider ved overvektspoliklinikken i Moss. Poliklinikken har stor pågang av pasienter med sykelig overvekt som trenger hjelp til å gå ned i vekt.

Undersøkelser tyder på at så mange som 1/3 av pasienter som søker fedmebehandling, strever med en spiseforstyrrelse. Overspisningslidelse er den vanligste.

- Ettersom det i all hovedsak ikke er anbefalt å ha fokus på vektnedgang ved behandling av overspisingslidelse, erfarte vi ved overvektspoliklinikken at det var en stor pasientgruppe vi ikke klarte å hjelpe og som det var få andre tilbud til, sier hun.

Andre tilbud

Selv om det er lite hjelp å få, finnes det likevel noen spesialiserte tilbud for denne pasientgruppen. Eksempler er veiledning ved interesseorganisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser og tilbud for overspisingslidelse ved Frisklivssentralen i Fredrikstad. I tillegg er det noen distriktspsykiatriske sentre (DPS) som samarbeider med overvektspoliklinikker rundt om i landet, ved at de tar imot henvisninger og gir tilbud om behandling.

- DPS Stjørdal sitt samarbeid med St. Olavs hospital i Trondheim ga oss inspirasjon til å lage et eget tilbud. I april i år startet vi pilotprosjektet «Gruppe for overspisingslidelse» i overvektspoliklinikken i Moss, sier hun.

Pilotprosjektet

Tilbudet bestod av åtte ukentlige samlinger med åtte deltakere som alle strevde med høy grad av symptomer på spiseforstyrrelse. Gruppen ble ledet av psykolog.
- Gjennom samtale fremkom det at deltakerne hadde strevd med disse plagene i alt fra 15-35 år, sier Kjøsnes Hansen.

I gruppetilbudet ble det gjennomført psykoedukasjon knyttet til overspisingslidelse, som baserer seg på å lære deltakerne mest mulig om sin egen sykdom slik at de er godt rustet til å ta kontroll over lidelsen sin. Sentrale temaer som er relevant for denne pasientgruppen er for eksempel følelsesregulering og selvmedfølelse.

Hvor mange og hvor sterke symptomene var, ble undersøkt i forkant og etter kurset ved bruk av standardiserte verktøy for kartlegging av spiseforstyrrelse.

Resultatene var lovende. Deltakerne hadde færre symptomer og gav uttrykk for at det føltes godt å endelig bli tatt på alvor og bli sett, etter å ha strevd i så mange år.

- Det har vært et veldig givende og meningsfullt arbeid og vi håper at flere retter fokus mot å hjelpe denne pasientgruppen fremover.

Veien videre

Overvektspoliklinikken i Moss starter i høst en ny gruppe samtidig som de har fått mulighet til å starte et «trinn 2» med gruppen som allerede er gjennomført.

- Vi ser at pasientene vil kunne ha nytte av mer tid i behandling for å klare bruke de verktøyene de har fått, for å få hjelp med å fortsette bedringen og forhindre tilbakefall, sier hun.​

​