Rammer én av fem pasienter

13. mars er den internasjonale deliriumsdagen. I følge Stenumgård er delirium et tema vi burde gi oppmerksomhet hver eneste dag i året.

- Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at delirium oppstår. Og hvis pasienter har delirium, må vi gjøre hva vi kan for at det går over så raskt som mulig, sier han.

Delirium beskrives gjerne som en akutt forvirringstilstand. Pasientens evne til fokusert oppmerksomhet endres. Mange blir motorisk urolige og rastløse. Andre blir passive, stille og døsige. Noen har skremmende hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

- Delirium er svært skremmende for pasientene, og er ofte også skremmende for pårørende som opplever en stor forandring hos sine nærmeste. Da er det viktig at helsepersonell kan gi god informasjon om tilstanden, sier han.

Øker etter innleggelse

En undersøkelse i norske akuttmottak i 2018 viste at én av fem pasienter fra 75 år og eldre, hadde delirium idet de kom til sykehuset. Og enda flere får delirium mens de er innlagt i sengeposter i sykehuset.

- Dette rammer pasienter i mange ulike avdelinger, og selv om det i hovedsak er eldre pasienter, kan det også ramme yngre. Så dette er en tilstand alle medarbeidere med pasientkontakt bør sette seg inn i, sier han.

Dersom pårørende merker at pasienten brått endrer seg, er det viktig å gi beskjed til helsepersonellet.
- Pårørende kjenner ofte pasienten godt, og kan bidra til at vi kan sette inn tiltak raskere, sier Stenumgård.

Delirium må ikke forveksles med demens. Delirium kommer raskt og går vanligvis over i løpet av få dager, mens demens utvikles langsomt. 

Må finne årsaken

Et kort og effektivt opphold i akuttmottaket er et viktig tiltak, ifølge overlegen.
- Vi må prøve å se til disse pasientene raskt når de kommer slik at vi finner den utløsende årsaken. Delirium kan være symptom på alvorlig sykdom som krever akutt behandling, for eksempel lungebetennelse, blodforgiftning, hjerteinfarkt eller organsvikt.

Tilstanden kan også utløses av smerter, urinstopp, forstoppelse eller bivirkninger av medikamenter.
- Jeg har flere ganger opplevd at pasienter fikk delirium fordi det hadde vært en liten økning i dosering av for eksempel vanndrivende medisiner, sier han.

Risikopasienter

Delirium går vanligvis over i løpet av få dager, når man har fått behandlet den utløsende årsaken. Men selv et kortvarig tilfelle kan gi en varig forverring av den kognitive funksjonen til pasienten, både hos de som var klare i utgangspunktet og blant de med begynnende kognitiv svikt. Delirium øker risikoen for lang liggetid, komplikasjoner, fall og død.

- Det er viktig å identifisere pasienter med risiko for delirium. Høy alder, kognitiv svikt, alvorlig kronisk sykdom og tidligere hjerneslag er blant tilstandene som gir økt risiko, sier han.

Ønsker eldrevennlig sykehus

For pasienter som har delirium er det viktig å skape en beroligende atmosfære. Pasientene må så langt det er mulig få enerom, hvor det er mørkt om natten, og lys og aktivitet om dagen. Aller helst bør pasientene ha få medarbeidere å forholde seg til, og gjerne ha pårørende til stede. Tilrettelagt mat og drikke er viktig, og at personalet følger med på at pasienter ikke får urinstopp eller blir forstoppet.

- Det er også viktig å gå nøye gjennom medisinlisten og se om det er legemidler som kan tas bort eller settes på pause, sier han.

Behandling med legemidler

Ingen legemidler har vist effekt på symptomer, varighet eller prognose for delirium. Overlegen påpeker også at alle antipsykotika og beroligende legemidler har potensielt alvorlige bivirkninger, og må brukes med stor forsiktighet.

- Når det gjelder delirium kan faktisk beroligende legemidler gjøre tilstanden verre. Og dersom det er helt nødvendig å gi pasienter antipsykotika enten fordi pasienten er til fare for seg selv eller andre, eller når det er nødvendig for å stille en diagnose eller gi behandling, bør de kun brukes i en kort periode, sier han.