Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Revolusjonerende behandling av hjerneslag

Nå har anestesilege i slagambulansen i Østfold muligheten til å stille diagnose i samarbeid med nevrolog og radiolog, og starte behandling ved hjerneslag allerede før ankomst til sykehus.

Cecilie Sommer-Mathiesen
Publisert 15.05.2017
Sist oppdatert 12.01.2018
En gruppe mennesker som står foran en gul lastebil
Generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk luftambulanse, administrerende direktør Just Ebbesen i Sykehuset Østfold, og statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Foto: Sykehuset Østfold

​Det skjer gjennom slagambulansens deltakelse i et forskningsprosjekt som utføres i samarbeid mellom Sykehuset Østfold, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Sentralt i studiet (Treat NASAPP) står trombolysebehandling gitt prehospitalt av anestesilege i slagambulansen.
 
Fagsykepleier Alf Martinsen, anestesilege Eirik Franer og paramedic Kent Olav Ringvold var med i teamet på den første vakten ved slagambulansen
 Sykehuset Østfold, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og Stiftelsen Norsk luftambulanse. Sentralt i studiet (Treat NASAPP) står trombolysebehandling gitt prehospitalt av en anestesilege i slagambulansen.

- For den enkelte pasient kan dette bety at den nødvendige behandlingen kan komme raskere i gang, og i verste fall bety forskjellen mellom død og liv, sier anestesilege Eirik Franer.
Han blir den første anestesilegen på vakt i slagambulansen ved oppstart av forskningsstudiet på trombolysebehandling, og sammen med resten av teamet er han stolt over å få være med på det historiske øyeblikket.

 

Alf Martinsen, Eirik Franer og Kent Olav Ringvold var med i det første vaktteamet på slagambulansen i forskningsprosjektet.
Alf Martinsen, Eirik Franer og Kent Olav Ringvold var med i det første vaktteamet på slagambulansen i forskningsprosjektet. Foto: Sykehuset Østfold

 

Internasjonal oppmerksomhet

- De er med på en verdensnyhet. Dette er en revolusjon innen behandlingen av hjerneslag, mener avdelingssjef Volker Moræus Solyga ved nevrologisk avdeling i Sykehuset Østfold. Hvert sekund teller, og er av avgjørende betydning for å begrense skadeomfang og for å redde liv.

Tilnærmet ni av 10 hjerneslag skyldes blodpropp i hjernen, resten skyldes hjerneblødning. Men fordi behandling mot blodpropp er farlig for pasienter med hjerneblødning, er det avgjørende å finne årsaken før behandlingen settes i gang. Dette gjøres i dag via CT eller MR på sykehus. Med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse er imidlertid en liten utgave av CT-maskin på plass i slagambulansen, og gjør at det allerede i løpet av få minutter er mulig å gjøre en CT-undersøkelse der. Ved hjelp av bildene kan anestesilegen i samarbeid med teamet med radiolog og nevrologer avgjøre hvilken behandling som er nødvendig.

Anestesilege Eirik Franer og statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Foto: Sykehuset Østfold
- Dette betyr at vi kan møte pasienten mye tidligere og henvise direkte til rett sted med en gang. Slagambulansen vil gå inn i medisinhistorien som et kjempeeksempel på å tenke nytt. Vi er en stiftelse som av og til har en del ville ideer, og her har vi et sykehus som er villig til å være med på å sette ut ideen i trygge rammer. Sammen bidrar vi til et bedre tilbud, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Administrerende direktør Just Ebbesen deltok også på mandagens offisielle markeringen av oppstart for det nye behandlingstilbudet.

- Dette er et av mange tiltak for å flytte tilbudet til pasienten og av og til hjem til pasienten, kommenterer han.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen omtaler slagambulansen som det mest demokratiserende og desentraliserte av alle helsetjenester hun kjenner til.

- Ok, Østfold er et fylke med korte avstander, men det bor folk her også som trenger hjelp, sier Erlandsen.

Se også: Sykehuset Østfold ligger på topp i landet når det gjelder å gi rask behandling ved hjerneslag

Få kjenner faresignalene

Årlig rammes 15.000 nordmenn av hjerneslag, og det er omtrent like mange som antall personer som får hjerteinfarkt.
- Men i motsetning til hjerteinfarkt hvor folk gjerne er kjent med symptomer som brystsmerter også videre, er det langt færre som er klar over signalene på hjerneslag, sier Lossius.

Mange velger å vente til tross for symptomer. Kun 5 prosent får nemlig kvalifisert legehjelp innen de tre første timene etter at symptomene viser seg.

- Det vi starter opp nå, er den første store nyheten innen behandling av hjerneslag på flere tiår. For 30 år siden var det lite vi kunne gjøre for pasienter med hjerneslag. I dag har vi både muligheter til å forhindre neste slag, og behandle det slaget pasienten allerede har fått dersom det tas kontakt med helsevesenet i tide, sier Volker Moræus Solyga.


De viktige faresignalene

Hjerneslag kan ramme mennesker i alle aldere. De vanligste faresignalene:

Prate – redusert taleevne eller problemer med å finne ordene. Det kan også være at vedkommende fortsetter å snakke, men ikke forstår andres tale
Smile – Hjerneslag kan føre til lammelser i halve ansiktet, så ved å få vedkommende til å smile kan en som er rammet bare trekke opp munnviken på den ene siden – og dermed få et skjevt smil
Løfte – Nedsatt bevegelse i øvre kroppshalvdel kan være et symptom, så resultatet er gjerne at man ikke klarer å løfte begge armer likt over hodet