Solid vekst i sykehuslaboratoriet

9,9 millioner prøver ble analysert i Sykehuset Østfolds senter for laboratoriemedisin i 2016. – Alle fagområder opplever en vekst dette året, sier avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios fornøyd.

Avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios er svært fornøyd med den positive utviklingen til senter for laboratoriemedisin.
Avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios er svært fornøyd med den positive utviklingen til senter for laboratoriemedisin. Foto: Sykehuset Østfold

​Avdelingen har til sammen 4700 kvadratmeter areal til disposisjon i sykehuset på Kalnes. 220 årsverk fordelt på 8 seksjoner i fire ulike fagområder jobber under avdeling senter for laboratoriemedisin.

Bidratt med overskudd

- I Fredrikstad var de ulike seksjonene spredd over flere etasjer, så vi hadde helt klart store forventninger til samlokaliseringen på Kalnes. Her på Kalnes har vi ikke dører mellom engang, og det har en kjempeverdi å ha samlet alt på ett plan, sier Palacios.

Men det har tatt litt tid å komme dit de er i dag, og i begynnelsen var det en del arbeidsoppgaver som måtte utføres manuelt. I hele 2016 har avdelingen brukt mye tid på å få tilpasset instrumentparken og arbeidsprosessene. Arbeidet gir gode resultater.
I administrerende direktørs oppsummering etter første halvår, ble nettopp suksessen til senter for laboratoriemedisin trukket fram i Sykehuset Østfolds arbeid med å gjenvinne kontrollen over økonomien.
- Alle fagområdene opplever vekst i prøver, men det er først og fremst rusmiddelprøvene som har gitt oss det store overskuddet i år, sier Palacios.

Mest utenfra

Nytt på Kalnes er det også at analysehallen analyserer prøver for de andre fagområdene internt i sykehuset.

Sykehuset Østfold tester ut nye analyser som kan gjøres lokalt.
Sykehuset Østfold tester ut nye analyser som kan gjøres lokalt. Foto: Sykehuset Østfold

I 2016 ble det analysert 9,9 millioner prøver i senter for laboratoriemedisin. 8,3 millioner av dem ble gjort i analysehallen. 66 prosent av alle prøver som skal analysene kommer fra fastleger, helsehus, eksterne poliklinikker og i tilknytning til kommunehelsetjenesten. For prøver utenfra som skal analyseres, får sykehuset refusjon fra HELFO.

- Kun 18 prosent kommer fra egne poliklinikker, og nesten tilsvarende fra inneliggende pasienter, sier Palacios.

Mer enn bare analyser

Analysehallen er en veldig stor del av arbeidet i senter for laboratoriemedisin, men avdelingssjefen er  også opptatt av å vise fram de mange andre oppgavene som utføres i avdelingen. De er det mange av. Nesten alle prøver til senteret kommer inn i felles prøvemottak. Blodprøver og annet med rørpost, samt alle prøvene fra legekontorene.  Av disse er cirka 500 mikrobiologiske prøver og 200 patologiske prøver skal gjennom felles prøvemottak for sortering per døgn.
- Felles prøvemottak tar også jobben med å registrere inn prøvene på det fagområdet de hører hjemme, slik at medarbeiderne der i større grad kan konsentrere seg om fag, sier Palacios.
I Fredrikstad hadde alle fagområdene sitt eget IT-system, men på Kalnes har de ett felles arbeidsverktøy og laboratorieinformasjonssystem som gjør hverdagen enklere.

Veien fra blodbanken

Blodbanken i Østfold har i dag mange faste blodgivere. Men det skjer mye med blod etter tapping. Utestasjoner for blodprøvetaking og tapping fra blodgivere, finnes i dag i Moss, Halden, Fredrikstad, Sarpsborg og Askim. Disse sender inn prøver for analysering og blod til produsering på Kalnes.
- Posen med blod blir aldri sendt direkte videre til en ny pasient, forsikrer seksjonsleder Bjørg Kari Bolstad ved seksjon for transfusjonsmedisin.

Blod er ferskvare, og etter tapping sendes blodet videre fra utestasjonene i fylket til 4. etasje i Sykehuset Østfold.
- Vi sier jo at ved å gi blod, er du med og redder 3 liv. Vi kan ikke fremstille blod kunstig, men trenger givere, sier Bolstad.

En pose med blod blir aldri sendt direkte videre til en ny pasient.
Blodtyper A, B, AB og O med pluss og minus har de fleste hørt om. Men visste du at sykehuset tester blod mot flere titalls undergrupper av blod? Foto: Sykehuset Østfold

Det tappes cirka 17000 enheter i året, fordelt på 12000 blodposer og 5000 plasma. Hver eneste tapping blir det tatt smitteprøve av. Etter at blodet har kommet til sykehuset, blir det sentrifugert og filtrert for å skille plasma og blodlegemer. Så snart smitteprøvene er klare, blir posene frigjort og flyttes fysisk over i laboratoriedelen. Der blir blodet videre analysert, og det er mye som skal sjekkes.
Visste du at det finnes rundt 300 ulike blodtyper? Under de kjente kategoriene A, B, AB, 0 finnes en rekke underkategorier. På Kalnes kan avdelinger som trenger blod bestille det elektronisk, og få det tilsendt via rørpost i løpet av en time.

Starter nye analyser

Sykehuslaboratoriet som er blant Europas fremste er utstyrt med mye avansert og høyteknologisk utstyr. I høst er det planlagt å utvide bruksområdet til noen av maskinene og starte flere nye analyser.
I seksjon for spesial- og tverrfaglige støttefunksjoner er testing av maskin og analyser i gang.
- Vi kjører parallelle analyser med Rikshospitalet. Det vil si at vi gjør analyser av prøver her på Kalnes og ser om vi kommer fram til samme resultat som Rikshospitalet, forklarer Ingeborg Amundsen som er fagansvarlig bioingeniør for maskinen som nå testes.

- Det betyr at pasienter får tidligere svar, og vi slipper postgang og utgifter. Vi analyserer prøver for å sikre at de får riktige mengder med medikamenter. Får pasienten for mye kan det føre til bivirkninger, og dersom nivået er for lavt kan det føre til avstøtning av organer, forklarer seksjonsleder Heidi Kjøniksen.

Lokal hurtigdiagnostikk

Ved å gjøre analysene lokalt, kan pasientene følges raskere opp.
I seksjon for genteknologi er forberedelser til hurtigdiagnostikk av gonoré i gang. Planen er oppstart med diagnostikk av disse prøvene i slutten av 2017, ved hjelp av samme maskin som allerede årlig analyserer 12000 prøver på klamydia. Det siste tiåret har antallet gonokokkinfeksjoner i Norge økt. Rask diagnostikk er viktig for å begrense smittespredningen.

- Vi vil gjerne være med i kampen mot gonoré, sier bioingeniør Lena Mari Nilsen. Seksjon for bakteriologi jobber med påvisning av bakterier, sopp, parasitter som for eksempel ormer, egg og cyster, samt produksjon av ulike dyrkingsmedier.

Bioingeniør Lena Mari Nilsen i Sykehuset Østfold
Bioingeniør Lena Mari Nilsen ved seksjon for genteknologi forteller at Sykehuset Østfold skal i gang med hurtigdiagnostikk av gonoré, på samme maskin hvor det årlig analyseres 12000 klamydia-prøver. Foto: Sykehuset Østfold

Lar soppen vokse

De vanligste prøvene tas fra blod, øvre og nedre luftveier, sårsekret, urin, underlivsprøver, avføring og ryggmargsvæske. For å påvise bakterier og sopp, må prøvene dyrkes.
WASP er navnet på en utsædsmaskin som hjelper bioingeniørene å så ut prøver for å dyrke fram bakterier og sopp, fra flytende prøvematerialer. Den er innstilt til å gjøre det samme som bioingeniørene gjør når de sår ut prøvene manuelt.
Mange sykehus har en slik maskin, men veien videre til en såkalt WASP-LAB er det foreløpig ikke mange som har. Skålene som prøvematerialet er sådd ut på, fraktes videre ved hjelp av et transportbånd inn i en inkubator (et stort varmeskap) der bakteriene skal vokse. I det prøven settes inn i inkubator blir skålen fotografert, og ved å ta et nytt bilde igjen etter et gitt antall timer, kan bioingeniørene se eventuell sopp- og bakterievekst på en pc-skjerm. Her kan de da bestemme hvilke bakterier som må identifiseres og resistensbestemmes.

Her undersøkes bakterieprøver fra mormelk.
Her undersøkes bakterieprøver fra morsmelk. Foto: Sykehuset Østfold

Til seksjon for patologi, kommer ulike vevsmateriale som skal undersøkes. Det er for eksempel hit livmorhalsprøver, føflekker, brystkreft og annet biologisk materiale kommer.
- Sykehuset Østfold gjør rundt 100 obduksjoner i året, så det er en veldig liten del av oppgavene til seksjon for patologi, sier Palacios.

Mange vil se

Det er stadig henvendelser utenfra med ønsker om å få omvisning i senter for laboratoriemedisin.
- Vi har omvisning et par ganger i måneden, og det er særlig besøk fra andre sykehuslaboratorier og høyskoler. Vi har også tilbudt omvisning til fastleger, sier Palacios.

Her står prøver som har vært gjennom analysehallen, og skal videre ut til de ulike fagområdene.
Her står prøver som har vært gjennom analysehallen, og skal videre ut til de ulike fagområdene. Foto: Sykehuset Østfold

Fakta om senter for laboratoriemedisin

220 årsverk fordelt på 8 seksjoner: pre/post analyse, automasjon, genteknologi, utestasjoner, bakteriologi (påvisning av bakterier, sopp, parasitter m.m.), transfusjonsmedisin (blodbank), patologi (celle- og vevsprøver, obduksjon m.m.), spesial- og tverrfaglige støttefunksjoner.