Sover du trygt?
Eller tyr du til sovemedisiner for å få sove? – Bruk av sovemedisiner er risikabelt, og bør kun brukes fire uker i strekk, sier overlege Enrico Callegari.
11. juli markerer BE-SAFE, et forskningsprosjekt finansiert av EU, Verdensdagen for trygg søvn og bevissthet om risiko ved sovemedisiner.
- Altfor mange bruker sovemedisiner over lengre tid. Vi ønsker å øke bevisstheten om risikoen som kan være forbundet med å bruke slike medisiner, sier Callegari, som deltar i forskningssamarbeidet.
Benzodiazepiner (som Vival, Sobril, Apodorm og Rivotril) og såkalte "z-legemidler" (som zopiklon/Imovane og zolpidem/Stilnoct) blir ofte gitt for tilstander som søvnløshet og angst.
- Felles for alle disse medisinene når de brukes mot søvnløshet, er at de ikke bør brukes mer enn i fire uker sammenhengende. Avhengighet er hyppig dokumentert blant pasienter som bruker slike medisiner over lengre tid, og medisinene gir stor risiko for uønskede effekter, sier han.
Skadelige effekter
Sovemedisiner kan ha god effekt på søvnløshet til å begynne med, men så avtar effekten. I stedet oppstår mer skadelige effekter.
- Selv om effekten mot søvnløshet avtar, henger medisinen igjen i kroppen. Mange blir mer trøtte på dagtid, og kan risikere å sovne bak rattet. Eldre er spesielt sensitive for bivirkninger. Muskulaturen blir svakere og man risikerer lettere å falle. Eldre kan også oppleve at de blir kognitivt svekket, at alle hjernefunksjonene går litt saktere, sier han.
Stå heller opp igjen
Det er enighet blant mange faggrupper om at medisiner ikke er førstevalg ved søvnløshet, ifølge Callegari.
- Grunnen til at man ikke får sove, skyldes andre årsaker enn selve søvnen, og ofte er det flere årsaker samtidig. Og de kan som regel ikke fikses med en pille, sier han.
Årsakene kan være mange. Det kan være bekymringer som gnager, stress på arbeidsplassen. For mye stillesitting, for lite stimuli eller for mye aktivitet.
Overlegens råd hvis du ikke får sove, er å ikke bli liggende i sengen. Stå heller opp og gjør en rolig aktivitet som å høre på litt musikk, eller lese litt. Etter en halv time, når du blir søvnig, kan du legge deg og prøve igjen.
- Hvis du blir liggende i sengen i times vis uten å få sovne, vil hjernen din etterhvert oppfatte sengen som et sted hvor du ikke får sove. Derfor er det bedre å stå opp og prøve igjen, sier han.
Ikke tell timer
Søvn opptar de fleste av oss, og mange blir bekymret hvis det er få timer til vekker klokka ringer når vi legger oss.
- Søvn er veldig viktig. Vi vil sove godt og være uthvilte. Men det er viktig at vi ikke er så opptatt av hvor mange timer vi sover. Vi har ulike behov og hvor mange timer søvn vi trenger, endrer seg også med alderen. Eldre som tidligere sov åtte timer, har kanskje bare behov for seks timer nå, sier han.
Mange blir urolige hvis de ikke får sove en natt eller to på rad.
- Men det er helt naturlig å ha slike netter. Hvis vi godtar at dette er greit, vil vi ikke være like bekymret for om neste natt også blir søvnløs, sier han.
Trenger mer kunnskap
Enrico Callegari er en erfaren og anerkjent forsker innen legemiddelbruk blant eldre, og er en av de norske legene som er med i det europeiske forskningsprosjektet BE-SAFE. Han er overlege i alderspsykiatrisk seksjon i Sykehuset Østfold, postdoc i geriatrisk avdeling i Oslo Universitetssykehus, og samarbeider tett med geriatrisk avdeling i Sykehuset Østfold.
- Forskningsprosjektet BE-SAFE har som mål å fremskaffe kunnskap som er nødvendig for å redusere bruken av sovemedisiner. Vi har blant annet bedt pasienter, sykehuspersonell og fastleger om erfaringer og synspunkter rundt bruken av sovemedisin, sier han.
Kontakt fastlegen
Callegari mener at forskningsprosjektet BE-SAFE vil kunne gi både helsepersonell og pasienter nødvendige verktøy for å redusere, og forhåpentligvis slutte med sovemedisiner.
- Dersom du har brukt sovemedisin i lengre tid, er min anbefaling å kontakte fastlegen for å få gode råd til hvordan du kan trappe ned. Hvis du er på sykehuset, ikke nøl med å snakke med legen der også, sier han.
Gjelder kun søvnløshet
Callegari påpeker at både Benzodiazepiner og z-legemidler også blir gitt for andre tilstander enn søvnløshet.
- Medisinene gis til flere pasientgrupper som pasienter med nevrologiske eller psykiske lidelser. Da gjelder andre regler, og disse pasientene kan ha god nytte av å bruke medisinene over lengre tid, sier han.
Her finner du mer informasjon om forskningsprosjektet BE-SAFE