Stimulerer sansene
For en del barn er ikke løsningen å sitte i en stol og prate om det som er vanskelig. De trenger en helt annen form for terapi.
Anne-Grete Melkerud
Publisert 10.01.2023
En stor vugge henger fra taket midt i et rom på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Husken er ofte i bruk. Ved å bruke sansene og bevegelse kan barnet få hjelp til å fungere bedre.
- Det er fantastisk å se hvordan et barn gjennom å bruke ulike sanser og bevegelser, kan komme i bedre kontakt med kroppen sin, og lære å mestre og regulere sine egne følelser bedre, sier klinisk barnevernspedagog og miljøterapeut Birgitte Gjerløw.
Alvorlig stress og belastninger i tidlig alder, kan komme til uttrykk som reguleringsvansker som beskrives som utviklingstraumer. De har ofte problemer med å regulere følelsene, og kan reagere med angst og sinne. Det kan påvirke barnets utvikling språklig, sosialt og motorisk.
- Det skal lite til for at de overveldes av kroppslige fornemmelser eller sterke følelser. Et av målene for behandlingen er større tåleevne og robusthet for sterke følelser, slik at de kan være mer tilstede her og nå, og i livet sitt, sier hun.
Kan brukes bredt
Rommet den store vuggen henger i, er et sanse- og bevegelsesrom som kalles SMART-rom. SMART står for sensory- motoric- arousal- regulation- treatment. Sykehuset Østfold er et av de første sykehusene i landet til å ta i bruk denne metoden i en tverrfaglig utrednings - og behandlingsavdeling.
Metoden er en kroppslig tilnærming til regulering, traumebehandling og tilknytning. Den ble opprinnelig utviklet for å hjelpe traumatiserte barn, men metoden kan brukes til alle uavhengig av diagnose der reguleringsvansker står sentralt.
Lek og bevegelse
Fargeglade baller i ulik størrelse, store puter, vekttepper og balansebrett; SMART-rommet innbyr til lek og bevegelse. Her blir barna kjent med egen kropp og erfarer hvordan sansestimulering virker inn på dem. Terapeuten opprettholder psykisk og fysisk trygghet, deltar i leken og setter ord på det som skjer.
- Barn med utviklingstraumer strever med å regulere, endre og tåle egen tilstand. For traumatiserte barn kan for eksempel berøring forbindes med fare. Da er det viktig med gradvis eksponering. Ved at vi bruker et vektteppe eller store puter, kan barnet erfare at fysisk berøring med en distanse, ikke er farlig. Barnet får det han eller hun trenger, uten å måtte være for nær, sier hun.
Når behandlerne jobber med et barn med en spiseforstyrrelse, kan behandlingen i dette rommet handle om å utforske om det er kroppen som søker og trenger fysisk aktivitet, eller om det er spiseforstyrrelsen som styrer og vil forbrenne energi.
Hjernen utvikles nedenfra og opp
- Forenklet sier vi at hjernen er satt sammen av tre deler og den utvikles nedenfra og opp: Først sansehjernen, så følehjernen og til sist tankehjernen. Når vi jobber i smart-rommet, jobber vi i området som etableres først, altså i sansehjernen.
Små barn finner roen ved bevegelse, lukt, stemme og rytme fra sine omsorgspersoner. Erfaringene blir gradvis barnas egne, og de lærer å regulere egen tilstand og atferd. Men barn som ikke får denne stimuleringen, eller som opplever overgrep eller andre traumer, har ikke lært hvordan de skal regulere seg selv.
I SMART-rommet legges det vekt på de tre primære sansene:
- Taktilsansen som er berøring-, smerte- og temperatursansen.
- Vestibulærsansen er viktig for opplevelsen av tyngdekraft, stabilitet og balanse og er sentral for å følge objekt, timing og rytme i samspill, og for koordinering av kroppen og trygg bevegelse i rommet.
- Muskel- og leddsansen aktiveres i alle naturlige fysiske aktiviteter barnet holder på med, slik som klatring, krabbing, løping, løfting, hopping, dytting, bæring og rulling. Slike aktiviteter bidrar til en grunnleggende bevissthet om hvor kroppsdeler er i forhold til hverandre, og til verden rundt.
- Traumatiserte barn har ofte lært seg egne måter å regulere seg på når de opplever stress og ubehag. Ved å stimulere de tre sansene, kan vi legge til rette for at barnet kan lære seg nye og bedre måter å regulere seg på, sier hun.
Et eksempel
Miljøterapeuten trekker fram et eksempel på hvordan behandlingen kan brukes både i SMART-rommet og utenfor.
- Ser vi at et barn søker mye taktilt trykk mot kroppen sin i SMART-rommet, kan det fortelle oss at dette barnet trenger mye av denne stimulien for å ha det bedre med seg selv, og for å på sikt gå videre i sin utvikling og øke sin fungering på ett høyere nivå. Vi kan gi barnet påfyll av dette i SMART-rommet, og også anbefale innkjøp av tyngdetepper slik at barnet får denne stimuleringen så mye som mulig på alle arenaer hvor barnet er. Det kan for eksempel være på skole, avlastning eller i hjemmet. Dette øker effekten av behandlingen.
Ønsker at flere kan få dette behandlingstilbudet
Barna som får behandling i SMART-rommet på Åsebråten er fra 5-6 år til 14. Det terapeutene ser på barna som kommer hit, er at de alltid søker til det de trenger rent kroppslig, selv om noen barn blir stående stive og uten å vite hva de skal gjøre.
- Da hjelper vi i gang med utforsking på en trygg måte. Det er et rom som er lekent, det er inviterende og vi erfarer at barnet kommer raskt til viktige temaer, sansebehov eller sanseunngåelser. Og vi ser at terapien virker, men det kan ta tid. Mitt ønske er at alle lokale BUPP-er får slike rom, slik at flere kan få tilbudet, men også slik at terapien kan fortsette også etter at de har vært pasienter her på Åsebråten, sier Gjerløw.
Ofte blir også barnets omsorgspersoner med under behandlingen i SMART-rommet.
- At de som er rundt barnet tar del i terapien og kan hjelpe barnet med å videreutvikle nye mestringsstrategier, er viktig. Og vi ser ofte at relasjonene mellom barn og voksne utvikles i positiv retning og tilknytningen styrkes.