Stor nytte av korttidsterapi

​- Vi jobbet ut fra en hypotese om langtidsbehandling også var best for personer med depresjoner og angst, men det viste seg at disse pasientene hadde like stor eller bedre nytte av korttidsterapi, sier Anette Fjeldstad, overlege i barne- og ungdomspsykiatri. Fjeldstad har tatt doktorgrad på temaet, og disputerte i januar med sin avhandling « The role treatment duration in psychodynamic group therapy».

- Det finnes i dag solid forskning som viser at gruppeterapi har en god effekt for mange psykiske lidelser, og det er ingen vesentlige forskjeller mellom denne terapiformen og individuell terapi. I vår studie var spørsmålet vi ønsket å finne svar på; hvilke pasienter klarer seg med korttidsterapi og hvem trenger langtidsterapi? sier Fjeldstad.

167 deltakere

Den store studien, som ble ledet og veiledet av dr.med, emeritus Steinar Lorentzen ved Universitetet i Oslo, er den første randomiserte studien der man sammenligner to gruppeterapier av ulik lengde. Det vil si at pasientene ble tilfeldig trukket til korttidsterapi eller langtidsterapi. Skillet mellom kort- og langtidsterapi settes ofte til 1 års varighet.

Pasientene i studien fikk enten korttidsbehandling, det vil si ukentlig behandling i 6 måneder, eller langtidsterapi, det vil si ukentlig behandling i 2 år. Studien involverte tre norske byer. Ålesund, Stavanger/Sandnes og Oslo. Totalt 167 kvinner og menn deltok, i aldersspennet 18 til 65 år.

- Dette var pasienter hvor de psykiske lidelsene gikk utover deres livskvalitet. Ingen av dem var innlagt på sykehus, men de var alle til behandling i ulike distriktspsykiatriske sentre, sier Fjeldstad.

Må være motiverte

Behandlingen som ble brukt i studien, var psykodynamisk gruppeterapi, som har fokus på mellommenneskelig læring og økt selvforståelse. Hovedfokus for Fjeldstads doktorgradsarbeid var å undersøke endring av problemer i relasjoner, symptomtrykk og selvbilde.

- En hovedårsak til at mennesker søker terapi, er at de har problemer i relasjoner med andre, og i relasjon til seg selv. Det var viktig at alle pasientene som var med i studien, var motivert til å jobbe med disse problemene i en gruppe, sier Fjeldstad.

Deltagerne var pasienter med ulike diagnoser som angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser.
- Gruppeterapien virker på pasienter med de fleste diagnoser. Det å møte andre med problemer, våge å snakke om vanskelige temaer og få respons fra gruppen, gir god effekt. Men vi så tydelige forskjeller på hvor lang behandling pasienter med ulike diagnoser trenger, sier hun.

Hver pasient må vurderes

Studien ble startet i 2011, og pasientene ble fulgt opp både tre og sju år etter at de hadde startet i terapi.

For pasienter med angst og depresjoner viste resultatene at de hadde like god effekt av behandling i seks måneder som behandling i to år. For pasienter med personlighetsforstyrrelse, var resultatet et annet. Disse pasientene hadde et større utbytte av langtidsterapi.

- Funnene viser at det viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilken behandling som er optimal for den enkelte pasient. Siden resultatene viser at mange pasienter har like god effekt etter korttidsterapi, kan vi unngå å holde pasientene i en avhengighetsposisjon lenger enn nødvendig. Å tilby flere pasienter terapi over en kortere periode, vil også frigjøre tid for behandleren, sier hun.

Lang oppfølgingstid

De fleste studier på gruppeterapi har tidligere vært gjort gjennom observasjon. De har oftest vært basert på korttidsterapi og har hatt kort oppfølgingstid.
- Å følge pasienter i så mange år som vi har gjort, har gitt oss viktig innsikt. Den lange oppfølgingstiden gjorde at vi kunne se at bedringen pasientene fikk i både korttidsterapi og langtidsterapi, holdt seg under hele oppfølgingsperioden på sju år.  For pasienter med personlighetsforstyrrelse som gikk i langtidsterapi, så vi faktisk at den største bedringen kom etter avsluttet behandling, sier hun.