Sykehuset Østfold kårer månedens forskningsartikkel

​- Vi ønsker i større grad å vise frem våre forskeres arbeid og resultater både internt og eksternt. Månedens artikkel bidrar til å sette Sykehuset Østfold på kartet, både når det gjelder forskning, fagutvikling og kompetanse, og er også viktig med tanke på rekruttering, sier forskningssjef Waleed Ghanima.

Denne artikkelen er valgt på grunn av den potensielle kliniske betydningen for pasientene, at studien er gjennomført med pasienter fra Østfold, førsteforfatteren er ansatt ved SØ, og artikkelen er publisert i nivå 2 tidsskrift. Tidsskrifter som er kategorisert som nivå 2 har særlig høy prestisje og publisering i disse tidsskriftene gir sykehuset flere publikasjonspoeng enn artikler publisert på nivå 1.

Påvirker hjerneaktiviteten ulikt

Artikkelen “Single-dose effects on the P3no-go ERP component predict clinical response to stimulants in pediatric ADHD” er publisert i Clinical NeuroPhysiology.

I artikkelen beskriver forfatterne hvordan forskerne har funnet at en enkelt-dose av ADHD-medisin påvirker hjerneaktivitet ulikt hos de pasientene som har nytte av medisinen sammenliknet med de som ikke har nytte av den. Dette kan være en klinisk nyttig markør for respons til sentralstimulerende medisin ved ADHD. Man kan dermed unngå langvarig medisinering av barna (uten respons) og raskere vurdere alternativ behandling.

Hvem er egnet for medisinering?

Mange barn og unge med ADHD/ADD-diagnose prøves ut på sentralstimulerende medisin – Ritalin er best kjent. 20-30 prosent av brukerne har liten eller negativ effekt av medikamentet, og trenger noe annet. Det kan være en annen type medisin eller pedagogiske og psykososiale tiltak alene uten medisinstøtte.
- Vi ønsket å finne ut hvem som er egnet, og hvem som ikke er egnet for medisinering. Vi så på resultatene fra en såkalt en-dose test der test uten og med medisin ble sammenliknet, forklarer Øgrim.

Aktivitet i hjernen

Testen baserer seg på avlesning av elektrisk aktivitet i hjernen (EEG) som registreres mens man gjennomfører en oppmerksomhetsoppgave.
- Vi registrerer såkalte ERP’er (Event Related Potentials) som viser hvordan hjernen reagerer når signaler mottas, når de tolkes, når man følger regelen for å trykke museknappen (to dyr i samme par) eller la være å trykke (nr. to ikke dyr). De to gruppene var signifikant ulike på flere av testelementene.  På medisin fikk respondere en økning i en ERP komponent kalt P3no-go, og nærmet seg normale verdier. Non-respondere endret seg lite, og ble noen ganger dårligere på medisin enn på test uten medisin. Resultatene er såpass tydelige at vi mener de kan anvendes i klinikk, sier Øgrim.
Kollega Dr. Henning Aabech har vært ansvarlig lege i flertallet av saker. De to medforfatterne er fra NTNU/St. Olavs hospital.

Her finner du lenke til hele artikkelen:

Øgrim, Geir, Aasen, I.E. & Brunner, J.F. (2016). Single-dose effects on the P3no-go ERP component predict clinical response to stimulants in pediatric ADHD. Clinical NeuroPhysiology. [Accepted Manuscript].

​

​