Sykehuset Østfolds egne jobbspesialister

​- Vi er daglig i kontakt med gode kandidater, som blant annet kan passe fint i interne stillinger i sykehuset, sier Veronica Molteberg Lian. Hun er en av fem jobbspesialister som jobber med programmet Individual Placement and Support (IPS), eller Individuell jobbstøtte som programmet heter på norsk. To av medarbeiderne er fast ansatt i Sykehuset Østfold, mens tre er ansatt i NAV. Til daglig deler de kontorer på DPS og TSB i Fredrikstad, men koronautbruddet utfordrer også jobbspesialistene til å møtes på alternative måter. Uansett står de klare til å hjelpe flere pasienter ut i arbeidslivet via IPS-modellen.

Les også: Glade for å kunne bidra

Jobbspesialist som del av behandlingsteamet

IPS er en forpliktende samarbeidsmodell der både NAV, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er involvert. Målet er å hjelpe personer med moderate til alvorlige psykiske helseutfordringer – og rusproblemer, ut i ordinært arbeidsliv.

Modellen skiller seg fra tradisjonell tilnærming til arbeidsrehabilitering, som i stor grad baserer seg på arbeidstrening i skjermede virksomheter og som er uten ordinær lønn. I IPS gis det oppfølging på et individuelt nivå, og hjelpen fra jobbspesialisten inngår i behandlingsteamet til pasienten. Tverrfaglig samarbeid er dermed et viktig stikkord. Et annet viktig særtrekk ved IPS-modellen er at tilbudet kan gis uten andre forutsetninger enn at brukeren selv ønsker å stå i ordinær jobb. Hver IPS-jobbspesialist har kapasitet til å hjelpe og følge opp om lag 20 personer. Oppdragene blir formidlet via jevnlige behandlermøter, der behandlerne selv velger ut aktuelle kandidater som skal få hjelp av jobbspesialistene i Sykehuset Østfold og NAV.

- Veien til jobb varierer mye fra person til person, og en viktig del av jobben vår er å hjelpe disse menneskene til å komme seg dit de selv ønsker. Vi har for eksempel fått inn uføretrygdede personer som tilsynelatende ikke har noen som helst arbeidsevne – men som likevel har lykkes med å komme seg ut i jobb og som fungerer svært godt i arbeidslivet. Det kan ofte dreie seg om små stillinger på 20, 30- og 40 prosent, og som kan kombineres med uføretrygden. Ofte opplever vi at mye faller på plass i livet til den som kommer seg ut i jobb, og det er flott å være med på denne reisen, sier Stian Thorvaldsen, jobbspesialist i NAV.

Finner rett match

Jobbspesialistene forteller at en annen viktig del av arbeidet deres består i å møte bedriftene der de er, knytte kontakter, og notere seg hvordan bedriftens miljø, ledelse og arbeidsforhold utarter seg. Da har de forutsetninger til å skape en god jobbmatch - med rett kandidat på rett sted.

- Mange vet ikke selv hva slags jobb de passer i. Vi opplever ofte å møte unge mennesker som mangler «knagger» å henge kompetansen sin på. Da jobber vi for å utvide horisonten deres, stille de rette spørsmålene og utforske hva som kan passe for dem. Ofte er det noe helt annet enn man i utgangspunktet så for seg, og i IPS åpner vi for å prøve noen timer på en arbeidsplass for å se hvordan det føles å jobbe der, sier Sabina Melkic.

- Å ansette folk med psykiske- og rusrelaterte utfordringer, er vel ikke for alle. Hvordan forholder dere dere til dette oppimot arbeidsgiver?

- Åpenhet rundt diagnose og utfordringer overfor arbeidsgiveren kan være et første steg, og vi snakker mye om fordeler og ulemper med åpenhet. Vår erfaring er at det bor mye forståelse og positivitet hos de fleste arbeidsgivere. Men vi har også tilfeller der brukeren selv ikke ønsker å være åpen om sine utfordringer, og der dette også fungerer fint. Uansett er det viktig å ta tak i eventuelle utfordringer som måtte oppstå på jobben og snakke med både arbeidstaker og arbeidsgiver jevnlig. Men det er viktig å understreke at jobbspesialistene fokuserer på det arbeidsrelaterte i forholdet og ikke på sykdomsforløpet. Dette er behandleren sitt fagområde, sier Sabina Melkic. Kollega Veronica Lian tilføyer:

- På stort sett på alle arbeidsplasser finnes det mennesker med utfordringer, men som likevel klarer arbeidsoppgavene sine fint. På norske arbeidsplasser finner vi folk som er bipolare, har schizofreni og personlighetsproblematikk, for å nevne noe. Det er viktig at disse får en sjanse. Det er heller ikke uvanlig å måtte trenge litt veiledning i løpet av livet, og det er modig å be om hjelp, påpeker hun.

- Konsept designet for spesialisthelsetjenesten

I Fredrikstad har IPS-modellen blitt tatt i bruk for å hjelpe folk ut i arbeidslivet siden 2014. Nytt av året er at Sykehuset Østfold bidrar med egne ansatte innad i prosjektet, og per nå er Veronica Lian og Hilde Lund fast ansatt som jobbspesialister i sykehuset. Å implementere IPS i Sykehuset Østfold gir prosjektet nytt eierskap, mener jobbspesialistene.

- Recovery-tankegangen i IPS ved å ta folk på alvor med hvordan de opplever sine egne utfordringer, er et tidsriktig og viktig konsept som er designet for spesialisthelsetjenesten. Vi vil nok se mer av dette i Norge i årene som kommer, sier Thorvaldsen.

- Hva skjer når dere får en henvendelse? 

- Aller først informerer behandlerne pasienten om IPS og hva det innebærer å komme i kontakt med oss. Når pasienten selv gir klarsignal, kommer henvisningen til oss, og vi kan starte jobbjakten sammen. Oppfølgingen er særlig viktig, og vi følger opp brukeren i rundt et år etterpå, sier Sabina Melkic.
Jobbspesialistene påpeker at det ikke er krav om en viss stillingsprosent for en bruker som vil ut i jobb, og at dette varierer i hvert enkelt tilfelle. IPS fortsetter også etter at en bruker har kommet i arbeid. Da går arbeidet til jobbspesialisten i en ny og viktig fase.

- Lykkes dere med å hjelpe mange?

- Ja, vi er veldig godt fornøyde, men vi klarer dessverre ikke å hjelpe alle. I 2019 hadde vi en gjennomgang som viser at vi treffer ganske nøyaktig på målene vi har satt oss. Vi har også nylig gjennomgått en stor evaluering der brukerne selv er blitt intervjuet. Vi venter nå på resultatet. Målet er at vi skal utvikle oss og bli bedre, sier Thorvaldsen.

Oppfordrer til å ta kontakt

Jobbspesialistene i Sykehuset Østfold og NAV oppfordrer nå arbeidsgivere til å være åpne overfor personene som blir formidlet via IPS. Videre forteller spesialistene at de sitter på dyktige kandidater med mange iboende ressurser. Her kan det blant annet finnes sykepleiere som kan gjøre en innsats i koronasituasjonen.
- Vi håper at terskelen vil være lav for å ta kontakt med oss. Dersom flere vil høre om oss, kan vi nås på mail og telefon, sier Thorvaldsen.

Les mer: NAPHA: Individuell jobbstøtte

Åtte IPS-prinsipper:

IPS-programmene er basert på en samling av sentrale prinsipper som må følges for å oppnå ønsket effekt (Drake, Bond & Becker, 2012):

• Målet er ordinært, lønnet arbeid
• Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske; man kan ikke ekskluderes med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie
• Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen
• Jobbsøk skal basere seg på den enkeltes interesser og ferdigheter
• Oppfølgingen inkluderer rådgivning om søknader om offentlige ytelser og trygd
• Hurtig jobbsøk: Man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid
• Systematisk jobbutvikling: IPS-jobbspesialisten bruker en stor andel av tiden sin på å bygge nettverk blant arbeidsgivere, basert på finne aktuelle jobber som passer den enkelte
• Individuell oppfølging uten tidsbegrensning