Ta det rolig på glatta – slutt med “skal bare”

I ukene før jul pleier alltid ortopedisk avdeling å bli overfylt. November og desember byr ofte på sesongens første underkjølte regn, nattefrost og skummelt glatte trappetrinn, ofte når du er sent ute til jobben. Samtidig har de fleste av oss en følelse av travelhet og hastverk. Den kommer gjerne lenge før julefreden senker seg over land og by. I dette julestresset øker den viktigste risikofaktoren for ortopediske skader dramatisk; fordi du “skal bare”.  

Tett sammenheng mellom skader og “skal bare” 

- Det er ingenting som er farligere i traumeortopedisk perspektiv enn “jeg skal bare”. En rask gjennomgang av sykehistorie ved bruddskader oppstått gjennom de siste 20 års førjulstid, bekrefter at sammenhengen er veldig sterk mellom “jeg skulle bare-syndromet" og et brudd. Hvis vi fjerner den risikofaktoren, vil det spare individet for lidelse og samfunnet for millioner, sier Kirsten Grønhaug.   

-  Alle er fullstendig klar over at det er lurt med brodder, refleks og strøsand. Det har vært glatt før og det skal bli glatt igjen. Det har vært mørkt før og det skal bli mørkt igjen. I det hele tatt kommer mye til å være likt som årene før. Det som virkelig kan endre noe, er om alle slutter med “jeg skal bare”, fortsetter hun.  

Kjenner du deg igjen? 

Overlegen har mange eksempler hun advarer mot. 

Ikke brekk ankelen i vinter fordi du “bare skulle” kaste søppel i tøfler.  

Bestemor over 75 år, ikke brekk lårhalsen neste uke fordi du “skal bare” klatre opp i gardintrappa og henge opp julegardinene. Da ringer du heller sønnen eller datteren din og ber dem hjelpe deg, eller ring naboen, såfremt denne ikke er over 75.  

Og dere stressede fedre som allerede har sittet i bilen en halvtime etter forventet avreisetid, og ventet på at kone, tenåringsbarn, hunder, svigermødre og julegaver skulle komme seg ut i bilen – ikke tenk “jeg skal bare” kjøre forbi den lastebilen i oppoverbakke i lett snø og skumring.  

Eller jente på 19 år, som er på vei hjem fra fest i romjula, hvis du tenker “jeg skal bare” løpe til nattbussen i stiletthæler - ring mamma i stedet. Kan hende moren din er litt sur på veien hjem, men hun vil heller hente deg nå enn å hente deg på sykehuset i morgen. Eksemplene er uendelige: det er mange som kjenner seg igjen i at jeg “skal bare” løsne litt på den kubben i vedkløyveren, pinnen i kvistkutteren og biten i kjøttkverna. 

Hverdagsrådene som kan hindre skader 

For å unngå å skade deg fordi du “skal bare”, er det lurt å planlegge godt og tenke at du har god nok tid. Tid er en viktig faktor når det handler om å komme seg trygt fram på glatt føre. Ikke tenk at du har dårlig tid. Det er ingen ting som haster så mye at du bør risikere å brekke ankelen eller håndleddet. Finn gjerne fram riktig fottøy og brodder dagen i forveien, still vekkerklokka noen minutter tidligere enn du pleier og finn roen når du står opp.  

Når du går ut av ytterdøra, ta noen rolige og forsiktige steg for å kjenne etter hvordan fotfestet ditt er. Dermed vil det være lettere for deg å beregne den farta du kan bruke når du skal fortsette å gå videre. Dersom du kommer til et glatt parti som ikke er strødd, sett ned tempoet og gå saktere. Hvis du skal gå inn i en butikk eller på et kjøpesenter, må du ta av broddene eller felle inn piggene på skoa, fordi det er glatt å gå med brodder innendørs og det ødelegger gulvene.  

Regn med ventetid når det er glatt 

Sykehuset har jevnt over stor pågang av pasienter til de fleste avdelinger, og utover vinteren er det også normalt at det kommer flere pasienter til akuttmottaket med ulike luftveisinfeksjoner som korona og influensa. 

Stor pågang i akuttmottaket betyr at pasienter det haster mest med, må gå først. Det betyr at det kan bli noe venting for pasienter som ikke trenger akutt hjelp. Dette kan for eksempel være pasienter med bruddskader. 

- Dersom uhellet skjer og du får en bruddskade, er du selvfølgelig velkommen til sykehuset. Du må regne med noe ventetid, fordi det ofte er større pågang når det er glatt. Ventetid til operasjon kan også forekomme når det er mange som skader seg. Da prioriteres de skadene som haster mest ut fra en medisinsk vurdering, sier avdelingssjef Henrik Bredesen på ortopedisk avdeling. 

15 minutter daglig styrketrening anbefales 

- Når du har sluttet å tenke “skal bare” og lært deg til å ta ting mer rolig, er det neste som må gjøres å bli sterkere. Styrke gir balanse og kroppskontroll, så risikoen for fall blir mindre, og det går gjerne bedre dersom du likevel skulle falle. Styrketrening trenger ikke være avansert, du trenger verken mye tid, utstyr eller treningssenter. Et kvarter hver dag med knebøy, stå litt på ett ben, noen armhevinger på knærne eller mot veggen. Litt er mye bedre enn ingenting, og sterkere muskler forebygger skader, både akutte og kroniske, sier Grønhaug..  

 - Det aller viktigste for å forebygge fall er bli sterkere. Og forebygging av fall reduserer risikoen for brudd mye mer enn både osteoporosemedisiner og ganghjelpemidler. De to viktigste rådene er altså å styrke kroppen din og slutte helt med “skal bare”, avslutter Grønhaug.