Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ta vaksine mot influensa

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen av influensaepidemier, de kalles sesonginfluensa. Mellom fem og ti prosent av befolkningen får influensa i løpet av en vintersesong. Sykehuset Østfold anbefaler flest mulig å ta influensavaksine så færrest mulig blir syke.

Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 02.11.2023
En person iført hvit frakk og stetoskop
Astrid Eri-Monstma avdelingssjef ved Sykehuset Østfold anbefaler influensavaksine.

- Influensa er en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og størst dødelighet i Norge. Den kan blant annet føre til lungebetennelse, hjerneslag og forverring av mange kroniske grunnsykdommer. Mellom 300 og 500 innleggelser på Sykehuset Østfold skyldes influensa i en gjennomsnittlig influensasesong, forteller avdelingssjef Astrid Eri-Montsma ved nyremedisinsk, geriatrisk og endokrinologisk avdeling.

Noen år kan så mange som 2000 personer i Norge dø på grunn av influensa. Influensavaksinen kan redde mange av disse.

To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse influensaepidemiene. Fordi influensavirusene ofte endrer seg litt, anbefaler Folkehelseinstituttet at vi tar vaksinen årlig slik at vi sikrer størst mulig immunitet i befolkningen.

 

Grupper som anbefales influensavaksine

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide i 2. og 3. trimester, og gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko 
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
  • Barn og voksne med:
    • Kronisk lungesykdom (inkludert astma),
    • Hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
    • Diabetes type 1 og 2
    • Leversvikt eller nyresvikt
    • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
    • Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • Svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege 

Kilde: FHI

 

Folkehelseinstituttet anbefaler også influensavaksine til helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie. Derfor har Sykehuset Østfold en egen kampanje hvert år der vi både tilbyr kollegavaksinering og vaksinering via bedriftshelsetjenesten. 

Ta vaksinen årlig

Et spesielt trekk ved influensavirus er at de stadig forandrer seg. Det medfører at immunitet etter å ha vært syk eller tatt vaksine kan ha begrenset varighet, og vaksine anbefales derfor årlig. Hvor stort omfang vinterens epidemi vil få, avhenger av hvor stor del av befolkningen som har tatt vaksine og dermed er godt beskyttet mot årets virus.

- Eldre og personer med kroniske sykdommer har større sannsynlighet for å bli alvorlig syke av en influensainfeksjon enn resten av befolkningen. Lungebetennelse er en vanlig komplikasjon. Ved alvorlig influensa kan sykehusinnleggelse bli nødvendig, forteller Eri-Montsma.

Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt og hjerneslag i influensasesongen. En influensainfeksjon kan også gjøre det vanskelig å kontrollere blodsukker for diabetespasienter og føre til forverring hos astmapasienter og andre med nedsatt lungefunksjon.

- Etter en influensa kan kronikere oppleve en forverring av den sykdommen de allerede har. Noen får også varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom, og hjelpebehovet kan ofte øke så mye at de ikke lenger kan bo hjemme.

Symptomer og smittsomhet 

Influensa varer oftest i sju til ti dager og symptomene kommer brått, gjerne med

  • feber
  • tørrhoste
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand
  • mageplager er sjeldne, men diaré kan opptre, spesielt hos barn. 

I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon med lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.

- Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og direkte kontakt med syke mennesker, forteller Eri-Montsma.

Blir du smittet, tar det vanligvis 2 dager før du blir syk. Du kan smitte andre allerede dagen før symptomene viser seg, og du er da vanligvis smitteførende i 3 til 5 dager. Barn kan være smitteførende noe lenger. Omtrent 20 prosent av de som blir smittet, har få eller ingen symptomer, men de kan likevel smitte andre.

Vaksine hos fastlegen

- Årets influensavaksinene er kommet både til sykehus og fastlegekontorer. For å få tatt vaksine mot influensa, tar du kontakt med fastlegen din og ber om en time, avslutter avdelingssjef Eri-Monstma.