Tett oppfølging gir resultater
- Når pasientene er godt forberedt og får tett oppfølging både før, under og etter operasjon, kommer de seg raskere og får færre plager etter inngrepet, sier Peter Rancinger, overlege og seksjonsleder gastrokirurgisk seksjon.
I år er seks spennende prosjekter nominert til sykehusets forbedringspris som deles ut 20. september under den årlige pasientsikkerhetsuka i Sykehuset Østfold.
Gastrokirurgisk seksjon er nominert med sitt forbedringsarbeid «Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) for bedre gastrokirurgisk behandling i Sykehuset Østfold».
- Vi innførte metoden ERAS i 2017 og bruker den nå på alle pasienter som kommer til planlagt operasjon i tykktarm og endetarm. Målet er å redusere sykelighet, liggetid etter operasjon og komplikasjoner, og vi ser på resultatene våre at metoden virker, sier Jeanette O. Fladeby, ERAS-koordinator og fagutviklingsrådgiver døgn 7 gastrokirurgi.
Flest kreftpasienter
Metoden ERAS brukes på alle pasienter der det er planlagt operasjon i tykk- og endetarm. I hovedsak er dette kreftpasienter, og de fleste er over 70 år. Svulster i tykktarm eller endetarm fjernes enten ved åpen kirurgi eller ved kikkhullskirurgi. Under operasjonen fjernes den delen av tarmen som er affisert av godartet eller ondartet lidelse.
- Det er viktig at pasientene er godt forberedt før operasjonen. Når pasienten selv deltar aktivt og oppfordres til å ta ansvar for egen helse både før og etter operasjon, øker forutsetningene for et godt resultat. Det kan oppleves som noe krevende, men det er verdt innsatsen da mengden komplikasjoner går ned signifikant, sier Rancinger.
Tilbyr trening
Før operasjonen blir blant annet blodprosenten målt og pasientens ernæringsstatus blir kartlagt. Pasienten får tilskudd av vitaminer, jern eller ernæringsdrikker, hvis det er nødvendig. Pasientene blir også oppmuntret til å avstå fra røyk og alkohol før operasjonen.
Det er også viktig at pasientene selv gjør hva de kan for å være i god fysisk form.
Sykehuset tilbyr gruppetrening og individuell opplæring av fysioterapeut for å lære øvelser som kan være til hjelp før og etter operasjonen.
- Jo raskere pasienten kommer i aktivitet etter operasjonen, desto større er sjansen for at resultatet skal bli vellykket. Pasienten får tidlig vite at han eller hun kommer til å bli hjulpet opp av sengen kort tid etter inngrepet, og det er en klar fordel hvis de vet hvordan de bør trene seg opp, sier spesialfysioterapeut Oksana Korizniene.
Får grundig informasjon
Pasienten kommer til en samtale med overlege før operasjonen og får grundig informasjon om hva som skal skje både før, under og etter operasjonen. Pasienten får også skriftlig informasjon og tilgang til en informasjonsfilm som avdelingen har utarbeidet.
Ved forundersøkelsen møter pasienten sykepleier som informerer om forberedelser pasienten skal gjøre hjemme før operasjon. Det deles ut skriftlig informasjon i tillegg. Pasienten treffer også anestesilege. Dette gjør at pasienten er bedre forberedt og blir mer inkludert i behandlingen. Dette er viktig for å oppnå gode resultater av ERAS-behandlingen.
- Mange er redde når de har fått en kreftdiagnose og det er mye å sette seg inn i. Derfor er det viktig at pasienten får den samme informasjonen flere ganger, og har tilgang til film og skriftlig informasjon som de kan se på sammen med pårørende, sier Rancinger.
Organisert tverrfaglighet
Hensikten med ERAS er å forbedre pasientforløpet og rekonvalesens for pasienter som skal gjennomgå en operasjon.
- Når en pasient skal opereres, er det mange fagpersoner involvert. Det unike her er at alle faggrupper jobber sammen i tverrfaglig team. Dette resulterer i at pasientene får oppfølging som bygges på forskningsbaserte resulter, sier Rancinger.
Hver måned samles det tverrfaglige teamet hvor de diskuterer og evaluerer pasientbehandlingen. Denne ordningen ble innført allerede i 2018. Her deltar kirurg, anestesilege, anestesisykepleier, sykepleier fra SDI (samme dags innleggelse), operasjonssykepleier, sykepleier fra postoperativ, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, helsefagarbeider fra døgnområde, seksjonsleder og ERAS-koordinator. Hege Rustad som er overlege i gastrokirurgi og ansvarlig ERAS kirurg, er med på møtene. Referat og alle endringer blir skrevet og fulgt opp av koordinator Jeanette O. Fladeby.
Finner forbedringstiltak
All behandling og resultater blir registrert anonymt i et internasjonalt register som heter EIAS. Her henter det tverrfaglige teamet ut data på hvordan det har gått med pasientene. Man får raskt fram kvalitetsparametre som for eksempel reinnleggelser, antall dager pasienten har vært innlagt, små og store komplikasjoner, som for eksempel lekkasje der hvor tarmen er sydd sammen etter inngrepet. Dataene brukes som grunnlag for forbedringstiltak.
- Vi endret rutinene våre i 2019 da vi så en økning i lekkasjer. Etter innføring av endringene kunne vi måle forbedringer i lekkasjefrekvens fra 13,3 prosent i 2019 til 9,7 prosent i 2023, sier Fladeby.
Fra 2020 til utgangen av 2023 er også liggetiden redusert med én dag per pasient, dette innebærer 250 sparte liggedøgn per år. Andel innleggelser i intensivavdelingen er redusert med 10 prosent, dette grunnet mindre alvorlige komplikasjoner.
Økonomiske ressurser er spart, framfor alt får pasientene færre komplikasjoner og som en bonus av dette bruker sykehuset mindre ressurser.
Mer motiverte
Etter operasjonen får pasientene selv ansvar for å registrere egen aktivitet. På tavler i pasientrommene fører pasientene opp blant annet hvor lenge de har klart å sitte oppe, og hvor mange turer de har klart å gå ut i gangen daglig. Pasientene får også besøk av fysioterapeut for å lære enkel styrketrening eller følge under en gåtur.
- Vi merker at pasientene er mer motivert når de tidligere har fått god informasjon om hvor viktig det er å bevege seg, sier fysioterapeuten.
Ringer alle etter utskrivelse
Pasientene skal oppleve seg trygge og ivaretatt fra forundersøkelse og til utskrivelse gjennom at det er et systematisk forløp.
- Vi følger også opp pasientene etter at de er skrevet ut. I tillegg til at de skal på en kontroll etter operasjonen ringer vi alle pasienter to til fire dager etter utskrivning. Dette gjør vi for å forsikre oss om at det ikke har oppstått komplikasjoner og for å svare på eventuelle spørsmål pasienten har. På den måten kan vi fange opp pasienter som bør komme inn til en ekstra kontroll hos oss. Pasientene setter stor pris på telefonsamtalen, sier Fladeby.
Det har vært gjennomført to pasienttilfredshetsundersøkelser blant pasienter som har vært operert i tykk- eller endetarm.
- Resultatene viser at pasientene føler seg godt informert og ivaretatt. Det gir en trygghetsfølelser, sier hun.
Høy status
I 2019 fikk Sykehuset Østfold status som Center of Excellence av ERAS Society for arbeidet med helhetlige pasientforløp for tarmkirurgipasienter. Sykehuset Østfold er ett av to sykehus i Norge som har denne statusen og det jobbes kontinuerlig for å opprettholde kunnskapen til medarbeiderne.
- Det er viktig at vi følger opp nye medarbeidere slik at de raskt setter seg inn i ERAS-prinsippene vi arbeider etter. Nå har vi også fått god hjelp av IKT-avdelingen i sykehuset til å utvikle en ERAS-app som gjør at alle som jobber på Kalnes kan holde seg oppdatert på prosedyrene, sier Fladeby.