Undersøker livskvalitet hos pasienter med karsykdom
Tette og trange pulsårer i beina fører til nedsatt livskvalitet for de som rammes sammenliknet med friske eldre i samme aldersgruppe. Nær 100 pasienter fra Østfold har deltatt i studie om livskvalitet hos pasienter med karsykdom.
I utredning av pasienter med perifer karsykdom (røykebein) som henvises til Sykehuset Østfold, gjennomgår pasientene arterielle trykkmålinger i tillegg til gangtest på tredemølle. Pasientsamtalen gir behandlende lege viktig informasjon om hvordan sykdommen påvirker dagliglivet, og dette er med på å bestemme hva slags behandling pasienten tilbys.
- Alle pasienter som behandles for perifer karsykdom i Norge registreres i NORKAR, en del av Norsk hjerte- og karregister, et nasjonalt kvalitetsregister for karsykdom. Det er ønskelig å få med informasjon om pasientens egen opplevelse av sykdommen og hvordan den påvirker livskvaliteten i dette registeret, sier overlege Anne Sofie Larsen ved Sykehuset Østfold. Sammen med karkirurg Anne Terese Reiersen, er hun en av forskerne bak studien av livskvalitet hos personer med perifer karsykdom.
Spørreskjema brukes ofte i forskning for å kartlegge ulike aspekter ved sykdom, men disse er ofte lange og kompliserte. Ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg ble det derfor utviklet et kort skjema til bruk for pasienter med perifer karsykdom. Skjemaet har én side, med seks spørsmål og fire svaralternativer og gir en samle-score. (Teksten fortsetter under faktaboks)
Fakta om perifer karsykdom
• Perifer karsykdom (claudicatio intermittens, eller bedre kjent som røykebein) innebærer smerter i muskulaturen ved anstrengelser som for eksempel gange. Symptomfrihet oppstår etter en kort pause.
• Perifer karsykdom er en tilstand hvor blodtilførselen i arteriene som forsyner benmuskulaturen er nedsatt.
• Årsaken til problemet er som regel åreforkalkning (aterosklerose) som fører til at arteriene blir innsnevret og mindre elastiske
• Tilstanden er utpreget aldersbetinget. Forekomsten anslås til 1,5 prosent hos personer under 50 år, og stiger til over 10 prosent hos personer over 65 år.
• Hvis pasienten får smerter også ved hvile, sår som er vanskelig å lege, og/eller koldbrann, kalles det kritisk iskemi (blodtilførselen til vevet er utilstrekkelig). Det er imidlertid ikke særlig vanlig med utvikling til kritisk iskemi.
(Kilde: Helsedirektoratet.no)
Forskere fra Sykehuset Østfold og Akershus Universitetssykehus har i samarbeid med forskerne på Sahlgrenska Universitessjukhuset testet dette skjemaet i klinisk praksis. Skjemaet er testet med hensyn på gyldighet, pålitelighet og hvorvidt det er følsomt for endring. Totalt 171 pasienter deltok i denne studien, som strakk seg over et helt år, nær hundre av disse kom fra Østfold.
Studien viste at skjemaet er velegnet for bruk i klinisk praksis og at samle-score kan brukes i NORKAR, kvalitetsregisteret for karsykdom, som et sykdomsspesifikt pasientrapportert livskvalitetsmål.
Dette skjemaet skal nå brukes i NORKAR fra 2018, og vil gi oss økt kunnskap om viktige aspekter ved behandlingsresultatet for pasientene. Det kan gi mulighet for sammenlikning mellom ulike sykehus og ulike land, siden skjemaet også er tatt i bruk i Swedvasc, det nasjonale svenske kvalitetsregisteret for karsykdom.
Les hele studien her: http://rdcu.be/v7Vi