Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Velkommen til markering av Hjerneuka
Hva skjer egentlig før, under og etter et hjerneslag? Hvordan følges pasientene opp etter innleggelse? Og hvordan kan vi avdekke hjerteflimmer hos pasienter med hjerneinfarkt? Dette er noe du kan få svar på torsdag 24. november klokken 16.00 i Sykehuset Østfold Kalnes.
Anne-Grete Melkerud
Publisert 23.11.2022
Anna Tancin Lambert og Barbara Ratajczak-Tretel i Sykehuset Østfold Kalnes.
Sykehuset Østfold har spilt en viktig rolle i ny oppsiktsvekkende forskning. Stipendiatene Barbara Ratajczak-Tretel og Anna Tancin Lambert startet overvåking av pasienter med hjerneslag uten kjent årsak allerede i 2017. Forskningen er en del av den internasjonale NOR-FIB studien, og resultatene har nå fått stor oppmerksomhet.
Det viser seg at nesten en av tre pasienter med hjerneinfarkt uten kjent årsak, har atrieflimmer som sannsynlig underliggende årsak.
- Hvis vi oppdager atrieflimmer på pasienter som har hatt hjerneslag uten kjent årsak, kan vi starte riktig behandling og avverge at pasientene får et nytt slag, sier Anna Tancin Lambert.
Flest hjerneinfakt
Rundt 85 prosent av alle hjerneslag er hjerneinfarkt. Hjerneinfarkt skyldes enten at en blodpropp utvikler seg i blodårene i hjernen, eller at en blodpropp eller løsnet plakk blokkerer blodets gjennomstrømning i en arterie. Ofte er det en propp som går fra hjertet eller hovedpulsårene på halsen til en åre i hjernen og dermed blokkerer denne.
I følge data fra Norsk hjerneslagregister fra 2021, har cirka 56 prosent av slagpasienter høyt blodtrykk som risikofaktor for slag, det er dermed meget viktig å behandle høyt blodtrykk optimalt.
I noen tilfeller finner ikke legene årsaken til pasientens hjerneinfarkt, til tross for omfattende utredning. Denne typen hjerneinfarkt kalles kryptogene.
Implanterte rytmeovervåker
Diagnosen atrieflimmer stilles ved hjelp av EKG som kan tas av de fleste leger. Utfordringen er at for at en episode med atrieflimmer skal registreres, må det skje mens pasienten er koblet til EKG-apparatet.
- For å se om en mulig årsak til hjerneslag kan være atrieflimmer, er det derfor nødvendig med kontinuerlig overvåkning av pasientenes hjerterytme etter at de har vært innlagt. Det gjøres ved at de får implantert en liten hjerterytmeovervåker under huden på brystet, forklarer Barbara Ratajczak-Tretel. Hun er en av foredragsholderne når den nasjonale Hjerneuka markeres i Sykehuset Østfold.
Gir rask trombolysebehandling
Azhar Abbas
Seksjonsoverlege Azhar Abbas fra slagenheten, nevrologisk avdeling, vil åpne markeringen med å fortelle om hva som skjer før, under og etter hjerneslag. Hun er en del av det tverrfaglige trombolyseteamet som raskt er klare når en pasient med symptomer på hjerneslag er på vei til sykehuset.
- Trombolysebehandling har størst effekt hvis det gis tidlig, og straks pasienten ankommer sykehuset er trombolyseteamet klare i en egen CT-lab rett ved inngangsdøren i akuttmottaket, forklarer hun.
Har pasienten et akutt hjerneinfarkt, kan pasienten få trombolysebehandling med det samme. Det vil si at pasienten får medikamenter som løser opp blodproppen.
Alle er velkomne
- Det viktigste er at alle er oppmerksomme dersom de selv eller noen de er sammen med får symptomer som tyder på hjerneslag. Da må de ringe 113 så raskt som mulig. Vi er heldige som har så korte avstander i fylket vårt slik at pasientene kommer raskt til sykehus, sier Abbas.
Hvor viktig det er å få rask behandling og hvordan pasienter følges opp, er nyttig kunnskap for alle.
- Arrangementet i sykehuset er åpent for alle, og vi håper mange vil ta turen til plenumsalen torsdag ettermiddag, sier hun.
