Vi må hele tiden forenkle og forbedre

Inger Lise begynte i stillingen som avdelingssjef i midten av november, og leder avdelingen sin fra både Tune senter og administrasjonsbygget. 

 

- Vi sitter et stykke vekk fra der selve sykehusdriften pågår, og da blir det ekstra viktig å ikke glemme hvorfor vi er her selv om vi ikke ser det på nært hold hver dag. 

 

Inger Lise som er oppvokst på Gol, har studert litt av hvert. Hun gikk først Handel og kontor og planla å ta økonomi-administrasjon i Halden. 

 

- Jeg hadde fått meg hybel i Halden. Men så kom jeg inn på Statens lærerhøgskole for handel og kontor på Hønefoss. Der kunne jeg få utdanning i pedagogikk i tillegg til økonomi og administrasjon og det ville åpne flere muligheter. 

 

Inger Lise sa opp i Halden og flyttet til Hønefoss. Men hun var ikke ferdig med Halden av den grunn, for på studiet møtte hun en haldenser som gikk to trinn over henne. De ble et par og når han skulle ta hovedfag i Bergen, dro Inger Lise samme vei. 

 

- Der tok jeg informasjonsvitenskap – som egentlig er et fag der vi lærer å oversette mellom programmerer og den som bruker dataprogrammet.  

 

Inger Lise ble aldri lærer, for hun havnet i konsulentbransjen i Oslo noen år der hun jobbet som testansvarlig og avtaleansvarlig i et stort IT-firma som i dag er Atea. Inger Lise og mannen har fått to barn, to jenter som nå er blitt 20 og 22 år. Med to små barn og stressende jobber, stod valget mellom å flytte til Halden eller Gol. 

 

- Livet er fullt av tilfeldigheter, det blir sjelden som vi planlegger. Men det som er så fint, er at det kan bli veldig bra likevel. Vi valgte å flytte til Halden. Det er større muligheter her enn på Gol og nærheten til Oslo var selvfølgelig viktig. Jeg pendlet et par år, men da hadde jeg konstant dårlig samvittighet både for ungene og for jobben. Det var før teams og hjemmekontor. 

 

Inger Lise søkte jobber i Østfold og begynte på høgskolen der hun jobbet i studentadministrasjonen i avdeling for ingeniørfag på Tuneteknikeren et par år.  

 

- Jeg søkte etter hvert en stilling på HR i sentraladministrasjonen på høgskolen, fordi jeg jobbet en del med HR på Tuneteknikeren, og syntes det var spennende. Jeg ønsket å spesialisere meg litt mer og fikk nå oppgaver innen rekruttering, forhandlinger og lederstøtte. Jeg fikk i grunn brukt alle fagene mine i den jobben, både IT, økonomi, litt pedagogikk og HR, så var vel nesten en liten stab i en person. 

 

På høgskolen fikk Inger Lise for alvor innsikt i hvordan lønnsforhandlinger foregår og hadde ansvar for å støtte forhandlingsleder ved å forberede, gjennomføre og effektuere lønnsforhandlinger.  

 

- Jeg er opptatt av at vi ikke bare kan se på utdanning, men også på erfaringsbakgrunn. Nå verdsettes ofte spesialisering mer enn breddekompetanse og -erfaring. Det er både på godt og vondt, tenker jeg. 

 

Inger Lise har overtatt rollen som forhandlingssjef i sykehuset etter Marius Bjørndalen og har allerede hatt møter med tillitsvalgte. Tillitsvalgte har god kjennskap til hva som rører seg i organisasjonen og vil være en viktig samtalepartner for henne. 

 

- Det er ikke unaturlig at tillitsvalgte og administrasjon kan være uenige i enkelte saker, vi må ha det høyt under taket og tåle diskusjoner. Samtidig er jeg jo trygg for at vi har felles mål. Jeg liker at vi er ærlige og redelige og spiller med åpne kort. 

 

Og målet for sykehuset, slik Inger Lise ser det, er å ha en sunn økonomi og gi alle konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Rettferdig lønn er ikke det samme som at alle skal ha lik lønn, men den må være forutsigbar. 

 

- Vi har jobbet med å revidere retningslinjer for lønn og godtgjøringer i det siste. Det dokumentet skal gjøre det enklere å likebehandle folk. Og skal vi forskjellsbehandle folk må det være tydelig og klart hvorfor vi gjør det. Å få dette dokumentet på plass, er et viktig grunnlag for det arbeidet. 

 

Inger Lise hadde ikke tenkt å søke ny jobb nå, denne muligheten kom et par år for tidlig, hun har to års sykehuserfaring i desember. 

 

- Jeg er fortsatt ganske ny. Det tar tid å forstå sykehuset. Heldigvis har jeg jobbet veldig tett med Marius de to årene, og har sett hvordan mye fungerer. Det er et veldig spennende fagområde. Jeg kom til et veiskille og måtte velge mellom det trygge eller utfordringen som avdelingssjef-stillingen innebærer. 

 

Inger Lise har to seksjonsledere i ledergruppa si; Kristin Kaya og Jeanett Hellman. Det skal også rekrutteres inn en ny rådgiver for HR-analyse som er stillingen hun selv hadde tidligere. 

 

- Jeg hadde ikke søkt hvis jeg ikke visste hvor flinke folk jeg har rundt meg. Jeg er en praktiker, og vil jobbe for at å få kontroll på bruk av overtid, bedre ressursstyring, bedre autonomi for ansatte, og at medarbeiderne får en arbeidstid som passer livsfasen de er i.  

 

Inger Lise valgte sykehuset fordi det er en stor og kompleks arbeidsplass med mange muligheter.  

 

- I min tidligere stilling som rådgiver ved samme avdeling, fikk jeg mulighet til å spesialisere meg mer innen et fagområde jeg hadde jobbet mye med. Her fikk jeg en mer rendyrket stilling innen forhandlinger og HR-analyse. Dette motiverte meg til å søke stillingen. 

 

Det som betyr mest for arbeidsgleden og trivselen til Inger Lise, er kollegene.  

 

- Det er godt å vite at når jeg trenger noen å sparre med, er det mange kompetente kollegaer å rådføre seg med. Det er viktig å ha noen å snakke med, som våger å gi og motta tilbakemeldinger, slik at vi kan utvikle oss sammen. Det vil alltid dukke opp nye utfordringer og de må vi løse sammen, sier hun. 

 

 

- Jeg har jobbet med mye lederstøtte, men har ingen erfaring som leder før nå, og har tenkt at jeg aldri skulle bli leder heller. Hvis jeg kan gjøre en jobb med å lede andre og få oss sammen til å gjøre en god jobb, så føles det verdifullt. Det er viktig å gi tillit og ansvar til medarbeiderne. Medarbeiderne må få vokse og utvikle seg.  

 

Den jobben som ressursrådgiverne i avdelingen til Inger Lise har startet for å hjelpe seksjonslederne med arbeidstidsplanlegging og bemanne riktig over døgnet, er viktig framover og gir verdifull kompetanse i organisasjonen.  

 

- Ressursrådgiverne hjelper til med å lage struktur på et komplisert felt. At seksjonslederne har trygge rådgivere de kan spørre, er viktig. Det andre tannhjulet i avdelingen er HR-administrasjonen. De jobber kontinuerlig med å gi god lederstøtte og forbedre ledernes hverdag i skjemaveldet. Vi som jobber i stabene, må være pådrivere for å forbedre og forenkle slik at lederne ikke må bruke tid på unødvendige ting. Jeg tror også at kunstig intelligens blir en viktig hjelp etter hvert. Blant annet vil det snart bli mulig å predikere sykefravær og legge arbeidsplaner, tror Inger Lise. 

 

Inger Lise opplever at sykehuset har mange utfordringer.  

 

- Ressurssituasjonen er kanskje den største utfordringen innen vårt ansvarsområde. Mangel på helsepersonell vil påvirke vår måte å jobbe på framover. Vi vet at vi har for få leger og sykepleiere, så vi må tenke nytt, og gjennom ulike utviklingsprosjekter må vi prøve og feile litt. Vi må garantert endre måten vi jobber på.