Vi må rekruttere og beholde legene

Birgitte Brandt kjenner sykehuset svært godt, og jobber som overlege i bryst- og endokrinkirurgi. Nå er hun også utdanningskoordinerende overlege, som er en ny rolle i sykehuset.

- Jeg er overbevist om at sykehuset har store muligheter for å gjøre spesialiseringen for leger enda bedre gjennom god struktur og tett oppfølging, sier hun.

Stort volum gir stor læringseffekt

Brandt, som selv har tatt spesialistutdanningen sin i Sykehuset Østfold, brenner for oppdraget hun nå har fått. Hun vil være en pådriver og tilrettelegger for å utvikle SØ som en enda bedre utdanningsinstitusjon.

- Det viktigste jeg skal bidra til, er å gjøre spesialistutdanningen i sykehuset så god som mulig. Men siden ingen har gjort denne jobben før meg, må rollen formes litt til underveis, sier Brandt.

Hun mener at Sykehuset Østfold har et kjempepotensial for en god spesialistutdanning fordi vi har et høyt volum og mange pasienter med et komplisert sykdomsbilde.

- Volum og pågang av pasienter kan oppleves utfordrende, men det gir også et stort læringspotensial. Det innebærer at leger i spesialisering får sett og gjort mye allerede tidlig i læringsløpet.

Et felles ansvar

Hvordan spesialistutdanningen oppleves for leger i spesialisering (LIS) i sykehuset, tror Brandt varierer noe. Hun er opptatt av at vi må få enda mer kunnskap om hvordan LIS-ene har det her. Nå gjennomfører sykehuset en spørreundersøkelse blant LIS-ene, for å få enda bedre innsikt i deres arbeidshverdag.

Sykehuset har et viktig ansvar for å tilrettelegge spesialiseringen for LIS-ene. Samtidig har hver enkelt LIS ansvar for egen læring og må være aktive for å opprettholde progresjon i spesialiseringen.

Brandt ser spesialiseringen av LIS i et bredt perspektiv og mener det har stor betydning for sykehusets evne til å rekruttere og beholde leger.

- Det er en stor og viktig oppgave som jeg ser at ledelsen tar på alvor, det er veldig bra, sier Brandt.

Hun er opptatt av at lederne tilrettelegger for spesialistutdanningen, og at de må klare å prioritere veiledning og supervisjon i en travel hverdag.

God supervisjon kommer alle til gode

- Supervisjon betyr at en mer erfaren lege, lærer bort det vedkommende kan til en mer uerfaren lege, en form for skulder-ved-skulder-opplæring. Supervisjon kan og bør også gjøres strukturert. Det tar noe tid, men den tiden er det viktig at vi tar oss. Det vil sykehuset vinne på i lengden, fordi LIS-ene blir dyktigere fortere. Det er i alles interesse, og både den enkelte LIS, lederne, og ikke minst pasientene vil nyte godt av dette, mener Brandt.

Veiledning av LIS handler i tillegg til praktiske temaer i spesialistutdanningen, som læringsmål, utdanningsplaner og faglige spørsmål, om refleksjon over de mer overordnede sidene ved det å være lege, og generelt hvordan man utvikler seg i legerollen.

Bruke tiden til å behandle pasienter

Birgitte Brandt ønsker som utdanningskoordinerende overlege å være en ressurs for ledelsen som er ansvarlig for spesialistutdanningen, men samtidig kunne peke på utfordringene.

Hun er helt klar på hva hun er mest bekymret for framover. At produksjonspresset er blitt stort, er det liten tvil om, mener hun.

- Produksjonspresset er krevende. Samtidig handler det også om hvilke oppgaver legene skal utføre. Mange oppgaver er ikke pasientnære, og det brukes mye tid på administrative prosedyrer. Jeg vil jobbe for at legene skal få gjøre det arbeidet de er best til, nemlig å behandle pasienter. Det er en forutsetning for en god arbeidshverdag for legene at de brukes til det de er gode på. Det vil gjøre spesialistutdanningen bedre også.

Fakta om leger i spesialisering:

LIS 1 – det vi tidligere kalte turnuslege: Jobber 1 år i sykehus, ½ år i kommune

LIS 2 – 2-årig generalist-spesialisering i indremedisin og kirurgi

LIS 3 – 3-årig spesialisering i valgt fagdisiplin innen medisin eller kirurgi

For LIS 2 og LIS 3 går læringsmål parallelt og vil til en viss grad overlappe.