​Rutherford skal granske store grupper av pasienter med atrieflimmer (hjerteflimmer) som bruker blodfortynnende midler, i nasjonale pasientregistre i tidsperioden 2013 - 2017, både med tanke på de forskjellige blodfortynnende midlenens evne til å redusere forekomst av hjerneslag og systemiske blodpropper, og hyppighet av blødningskomplikasjoner. Videre vil han se om det er mulig å finne faktorer som pålitelig kan forutsi blødninger og forhåpentligvis bidra til at dette unngås.

Rutherford som har jobbet i Sykehuset Østfold i ti år, er spesialist i indremedisin og jobber som overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Kalnes, og som stipendiat i forskningsavdelingen.

Høsten 2017 ble han tatt opp ved doktorgradsprogrammet på Universitetet i Oslo. Under veiledning av forskningssjef Waleed Ghanima og professor Sigrun Halvorsen ved Oslo universitetssykehus, er han i gang med å granske nasjonale pasientregistre.

Stor betydning

Atrieflimmer (hjerteflimmer) er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse, og medfører betydelig økt sykelighet og dødelighet for de anslagsvis 150 000 nordmenn som er rammet. Sykdommen fører totalt sett til en fordobling av risiko for død av alle årsaker, samt fem ganger høyere risiko for hjerneslag.

De fleste pasienter med atrieflimmer bør bruke blodfortynnende medisiner for å redusere risiko for hjerneslag, og medisinen som har vært brukt siden 50-tallet heter warfarin (Marevan).

Nye medikamenter, såkalte DOAK eller perorale antikoagulantia som dabigatran, apiksaban, rivaroksaban, påvirker blodets levringsegenskaper direkte så ikke blodet levrer seg. Disse medikamentene regnes som likeverdige eller bedre enn marevan. Etter de nye medisinenes introduksjon i Norge i 2011 og 2012, har bruken økt raskt, og det er i dag flere norske pasienter som benytter de nye medikamentene (DOAK) enn marevan. Men selv om blodfortynnende medisiner effektivt reduserer risiko for hjerneslag, vil naturlig nok blodfortynning kunne føre til blødningskomplikasjoner.

- Rundt 150 000 nordmenn bruker slike blodfortynnende midler, og en norsk studie viser at omlag fem prosent får blødninger i løpet av en seks måneders periode. Med blødninger regnes alle som fører til legebehandling eller sykehusbesøk, sier Rutherford.
Den vanligste formen for blødninger er mage- og tarmblødninger, mens blødning i hodet er mest sjeldent - men også det farligste.

Vil oppdage risikopasienter

- Det jeg jobber med i min forskning er ikke pasientrettet i seg selv, men den kliniske relevansen er enorm. Jeg skal forsøke å lage konkrete enkle hjelpemidler som kan hjelpe klinikerne å redusere hver pasients blødningsrisiko.

Rutherford jobber med det første trinnet i prosjektet, som går ut på å kartlegge risikofaktorene for blødninger, i et materiale på 32 500 pasienter.

- Det neste steget er å utvide datasettet til 70 000 - 80 000 pasienter, og se på effekten.

Han gir et eksempel på hvordan han ser for seg at et slikt verktøy kan brukes: La oss si at "fru Hansen" på 82 år er hos fastlegen. Hun har fått påvist atrieflimmer. Ved hjelp av dette verktøyet, skal fastlegen med en gang kunne anslå Fru Hansens blødningsrisiko, og hvilke elementer som bidrar til å øke nettopp fru Hansens risiko. Da kan fastlegen målrettet behandle de elementene, la oss si høyt blodtrykk for eksempel, for å redusere risikoen for blødning.

Studiet som har mottatt Helse Sør-Øst midler, startet våren 2017 og vil pågå i tre år fremover.