Overvekt og fedme

Overvektspoliklinikken holder til i Sykehuset Østfold Moss og har senter for sykelig overvekt ved Aker Universitetssykehus som sitt regionale kompetansesenter. I tråd med nasjonale retningslinjer kan voksne pasienter (≥18 år) med vesentlig redusert helserelatert livskvalitet og alvorlig fedme, dvs. BMI ≥40, eller BMI ≥35 samt vektrelaterte følgesykdommer, henvises til overvektspoliklinikken.

Les mer om overvektspoliklinikken

Man bruker ofte begrepet BMI (body mass index) for vurdering hvis en persons vekt er normal, for lav eller for høy. Hva som er normalt varierer med bl.a. alder og etnisk bakgrunn. Noen har høyere vekt enn gjennomsnittet grunnet stor muskelmasse, noen på grunn av stor fettmasse. Begrepet overvekt brukes ved vektøkning på grunn av stor fettmasse. Sykelig overvekt defineres som BMI ≥40 eller BMI ≥35 med vektrelatert tilleggssykdom.

Definisjon av normalvekt, overvekt og fedme med hjelp av BMI samt midje- og hoftemål:

BMI (kroppsvekt i kg / høyde i m²) 
Undervekt  <18,5
Normalvekt  18,5-24,9    
Overvekt  25-29,9
Fedme grad1  30-34,9
Fedme grad 2  35-39,9
Fedme grad 3  ≥40

Vår kropp kan sammenlignes med en maskin. Den trenger energi for å fungere og den trenger å bygges opp av noe. Vårt skjelett muliggjør former og gir beskyttelse. Muskler muliggjør bevegelse. Våre indre organer muliggjør ulike funksjoner som for eksempel pumper og filter. Nerver og hormoner muliggjør kommunikasjon og styrning. For alt dette og enda mer trengs både drivstoff og byggesteiner.

Ved mangel eller ubalanse i tilgang på drivstoff og byggesteiner påvirkes funksjonen vår. Hos en maskin kan det for eksempel bety dårligere effekt eller skade. I våre kropper kan det for eksempel bety bl.a. redusert funksjon, sykdom, smerte eller i verste fall død.

Noe å forbrenne

Kroppen har mange system for å minske risikoen for å mangle energi til forbrenning.
Vi kan bl.a. danne og bruke energireserver i vår egen kropp, vi kan forbrenne ulike typer av drivstoff og vi kan ha forbrenning i ulike og parallelle system. I og etter perioder med lavt ernæringsinntak minsker kroppen også sin egen forbrenning. Det er fortrinnsvis karbohydrater og fett som brukes til forbrenning, men også proteiner kan forbrennes.

Noe å bygge av

For en frisk og sterk kropp trengs inntak av bl.a. karbohydrater, protein, fett, vitaminer, mineraler, elektrolytter, sporstoffer, antioksidanter og vann.

Hva trenger vi?

Avhengig av kjønn, alder, kroppssammensetning, aktivitetsnivå sykdom og evt. legemiddelsbehandling har vi ulike behov på mengdene av de ulike komponentene.

Vann

Vann tilføres kroppen både ved inntak av mat og drikke. Hvor mye en trenger å drikke er avhengig hvor mye en spiser og hvor mye vann maten inneholder (snitt ca 60%). De fleste friske voksne kan trenge å drikke ca 1-1,5 liter vann /døgn. Ved bl.a. økt fysisk anstrengelse, høy lufttemperatur, feber, sykdom, oppkast og diaré øker væskebehovet.

Karbohydrater

Kostfiber kan i stort sett ikke brytes ned av menneskekroppen. Fiber gir metthetsfølelse og er viktige for tarmfunksjonen. Noen studier tyder på at høyt fiberinntak kan gi lavere risiko for diabetes type 2, hjertekarsykdom samt tarmkreft.

Andre karbohydrater kan brytes ned i kroppen og tas opp i tarmen. De sukkerarter som kan brytes ned tas opp via tarmen til blodet. Ulike typer av sukker har ulike funksjoner i kroppen. Når sukkernivået øker i blodet frisettes insulin som leder til økt sukkeropptak i muskel- og fettceller. Ved diabetes type 2 har insulinet utilstrekkelig effekt og gir vedvarende forhøyet insulin- og sukkerinnhold i blodet. Insulin stimulerer også til bl.a. oppbygging av fettvev.

Proteiner

Vi bruker proteiner til i stort sett alle kroppens byggesteiner samt funksjoner. Derfor er proteinmangel en alvorlig tilstand. Protein bygges av 20 ulike slags aminosyrer som kan settes sammen i kjeder av ulike lengder og funksjon. Vi trenger alle 20 aminosyrer for å kunne bygge opp kroppens egne proteiner. Noen av aminosyrene kan vi ikke danne i kroppen, de må tilføres via kosten. De kalles derfor essensielle. Totalt proteinbehov estimeres til ca 0,8-1,25 g/kg kroppsvekt per døgn.

Fett

Kolesterol dannes i våre kropper samt inntas i kosten, fortrinnsvis fra kjøtt, egg og melkeprodukter. Kolesterol trengs bl.a. i cellevegger samt for danning av bl.a. vitamin D og kjønnshormon.
Triglyserid er den vanligste type av fett og består av 1 glyserolmolekyl og 3 fettsyrer. Avhengig av bl.a. fettsyrenes lengde og metthetsgrad får fettet ulike egenskaper. Generelt er umettede fettsyrer mer gunstige, men også mer ømfintlige for bl.a. varme. Noen av fettsyrene kan vi ikke selv danne i kroppen, de må tilføres via kosten da kroppen er avhengig dem for å opprettholde helse og funksjon. De kalles derfor essensielle.

Det finns også andre typer at fett, men de nevnes ikke her.

Vitaminer

For lavt inntak av vitaminer i kosten gir sykdom. Vitaminer er enten vann- eller fettløselige. Vannløselige vitaminer finns fortrinnsvis i vekster og ødelegges lett ved koking. Fettløselige vitaminer tas opp fra fettholdige råvarer og lagres i kroppens fettvev. For høyt inntak av de fettløslige vitaminene kan gi sykdom.

Vannløslige vitaminer

B-vitaminer: tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin (B3), pantotensyre (B5), pyridoksin (B6), biotin (B7), folat (B9), kobalamin (B12)
C-vitamin (askorbinsyre)

Fettløslige vitaminer

A-vitamin (retinol)
D-vitaminer: bl.a. ergokalsiferol (D2), kolekalsiferol (D3). Omdannes i kroppen til 1,25 dihydroksykolekalsiferol, dvs. aktiv vitamin D
E-vitaminer: tokoferoler og tokotrienoler
K-vitaminer: bl.a. fyllokinon (K1) og menakinon (K2)

Elektrolytter

De viktigste elektrolytterne er natrium (Na+), kalium (K+), kalsium (Ca2+), klorid (Cl+), magnesium (Mg2+), fosfat (bl.a. som HPO42- og H2PO4-), sulfat (SO42-) og bikarbonat (HCO3-). De er alle ioniserte, dvs. har en elektrisk ladning.

Sporstoffer

Sporstoffer kan være mineraler eller andre grunnstoffer som er gunstige i små mengder (mindre enn 100 mg/dag). I større doser er de ugunstige eller direkte farlige. Jern, selen, sink, kobber og jod er noen av de essensielle sporstoffene. Ett variert og sunt kosthold er beste måten å få i seg nok sporstoffer på.

Antioksidanter

Antioksidanter deltar i kroppens forsvar mot såkalt frie radikaler. Frie radikaler kan gjennom oksidativ skade i kroppens celler forårsake utvikling av sykdom.

Vi bruker ofte enheten kilokalori (kcal) som felles ”valuta” for å kunne beregne hvor mye energi ulike matvarer inneholder og hvor mye energi kroppen forbrenner ved ulike typer av aktiviteter.

Karbohydrater inneholder cirka 4 kcal per gram, protein cirka 4 kcal per gram og fett cirka 9 kcal per gram. Alkohol inneholder cirka 7 kcal per gram.

Den næringen vi tar opp gir oss ikke bare energi, den tar også. Cirka 10 % av kroppens totale energiforbruk brukes til nedbrytning og opptak av ernærningsstoffene. 

Når vi spiser og drikker tas ernæringsstoffene opp via tarmen og brukes enten direkte til forbrenning, til å danne kroppens byggesteiner eller til kroppens energilager for fremtidig bruk.

Både når vi hviler og når vi er fysisk aktive forbruker kroppen energi. Hvor mye, er avhengig av blant annet vår alder, kjønn, høyde og vekt.

Nasjonale anbefalinger ved forebygging av overvekt samt for vektreduksjon

For å forebygge overvekt og fedme:

• Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet vil redusere risiko for overvekt og fedme. (En gjennomsnittlig energitetthet i kostholdet på ca 125 kcal per 100 g regnes som lav energitetthet.)

• Regelmessig fysisk aktivitet (≥30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for overvekt og fedme. Aktivitet utover dette har trolig ytterligere effekt på risiko for overvekt og fedme.

• Drikke med tilsatt sukker øker risiko for overvekt og fedme.

• Fast-food øker risiko for overvekt og fedme.

For å oppnå vektreduksjon

• En energiredusert diett basert på lav-fettholdige eller lav-karbohydratholdige matvarer som gir 500-1000 kcal mindre per dag enn beregnet energibehov, vil gi en vektreduksjon på 0,5-1,0 kg per uke.

• En reduksjon i porsjonsstørrelse vil være gunstig for å oppnå vektreduksjon.

• Fysisk aktivitet vil være gunstig ved vektreduksjon og forebygging av vektøkning etter en vektreduksjon. For å bidra til god vektkontroll og forebygge vektøkning i voksen alder anbefales 60-90 min moderat til hard fysisk aktivitet de fleste dager i uken.

Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet)

Generelle råd til fastleger ved utredning, behandling og oppfølging av voksne pasienter med overvekt og fedme fra overvektspoliklinikken ved Sykehuset Østfold

• Ha «Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer IS-1735 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne» tilgjengelig. Bruk gjerne utdraget som finnes på overvektspoliklinikkens hjemmeside som hurtigguide, men bruk fulltekstversjonen for kompletterende opplysninger (den finner du på Helsedirektoratets hjemmeside).

• Se til at du har følgende utstyr på kontoret (og bruk det): o Vekt. Hvis pasienten veier mer enn vektens kapasitet, bruk to vekter, så også pasienter >200 kg kan veies. Ha vekt plassert avskilt, gjerne på legekontoret. Vei pasienten uten sko, ytterklær, nøkler, mobiltelefon etc.

• Målebånd som klarer >150 cm. Mål hals, midje og hofte. Midlemål måles horisontalt, mitt mellom nedre laterale costa og øvre grense på os iliaca . Notere hvis pas har «skjørt» foran, ikke mål på diagonal for å inkludere volym under midje. Ofte syns vekttap først på hals og liv og senere på vekten, spesielt hvis pasienten har økt fysisk aktivitetsmengde.

• Høydemåler. Mange pasienter trur de er høyere eller kortere enn de er. Pasient skal stå i sokker med hæler mot vegg, oppreist, med bakside av hode mot vegg

• Be pasienten å fylle ut kostdagbok eller registrere alt inntak på «Mat på Data» over noen dager for å få oversikt på energiinntak og næringsinnhold. Lenk til Mat på Data (gratis kostberegningsprogram) finnes via overvektspoliklinikkens hjemmeside. Der finnes også kostregistereringsskjema for de som heller bruker det.

• Minn gjerne pasienten på å unngå spising foran TV, data eller ved lesing. Distraksjoner øker ofte inntak. Mange overvektige spiser sjelden og kan begynne å gå ned i vekt, hvis de begynner å spise regelmessig flere ganger om dagen. Husk dog å ikke overskride det ønskelige maksimale energiinntaket. På hjemmesiden kan pasienten beregne forventet energiforbruk. Ved ønske om vektnedgang kan pas begynne med å redusere inntak med 500 kcal per døgn sammenlignet med den mengde kcal som pasienten beregnes å forbrenne. Se «Beregn ditt energiforbruk».

• Anbefal alltid økt fysisk aktivitet. Det betyr dog ikke automatisk helsestudio eller lange gå- eller joggeturer. Spør pasient om interesser og hobbyer. Hagearbeid, fisketurer, bilvask, trommespilling og støvsuging forbrenner også kalorier. På overvektspoliklinikkens hjemmeside kan pasienten registrere sine egne parametre og finne ut hvor mange kalorier han/hun forbrenner ved ulike typer av aktivitet. Se «Beregn ditt energiforbruk».

• Hvis pasienten har psykiske problemstillinger som kan forårsake trøstespising, spiseforstyrrelse eller tvangsspising bør henvisning til psykolog vurderes. Mange pasienter spiser når de kjeder seg eller når de er urolige – spør din pasient om hva den tenker om det. Opprette alternative måter å håndtere slike situasjoner på.

• Glem ikke å utrede og behandle ev komorbiditet.

• Pasienter med BMI >40 eller >35 med vektrelatert komorbiditet (diabetes type 2, hypertensjon, hjerte- og karsykdom, søvnapné eller artrose) som har fylt 18 år, kan henvises til overvektspoliklinikken, dersom fastlege innen rimelig tid ikke har oppnådd behandlingsmål. NB. Før henvisning med ønske om bariatrisk kirurgi skal pasient i samarbeid med fastlege har gjort konkrete forsøk på endring i levevaner i minst 6 måneder før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Redegjør for behandlingstiltak og effekt i henvisning sammen med opplysning om BMI, høyde, vekt og ev vektrelatert komorbiditet.

• Fortell gjerne i henvisningen også om ev annen somatisk eller psykisk sykdom, misbruk samt om det foreligger behov for tolk. Bruk gjerne skjema «Legeopplysninger» som du finner på hjemmesiden. Adresse: Sykehuset Østfold Moss Overvektspoliklinikken, postboks 300, 1714 Grålum

Kvinner og overvekt - rapport fra et samhandlingsprosjekt

Informasjon på flere språk 

Filmen består av fem kapitler – anatomi, hvorfor operasjon, operasjonen, livet etter operasjon og til slutt kostråd. Det første kapittelet beskriver innledningsvis menneskets fordøyelseskanal fra spiserør til magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm og endetarm for å gi deg som pasient en grunnleggende oversikt over anatomien. Det andre kapittelet tar opp årsakene til overvekt og fedme samt de helserisikoene som er knyttet til dette. I det neste kapittelet gis det grunnleggende informasjon om hva man bør tenke på før operasjonen, f.eks. instruksjoner om vektreduksjon ved hjelp av kosterstatningspulver. Selve operasjonene visualiseres med 3D-animasjon for å forklare hvordan en Gastric Bypass utføres.

I det femte kapittelet gis det informasjon om behandlingstid, vitamin- og mineraltilskudd, bivirkninger og hvilket resultat man kan forvente seg. Det siste kapittelet gir innblikk i kostholdet ditt etter operasjonen samt hvordan du bør spise den første tiden. Dessuten får du konkrete eksempler på frokost, lunsj, middag og mellommåltider.

Filmen består av fem kapitler – anatomi, hvorfor operasjon, operasjonen, livet etter operasjon og til slutt kostråd. Det første kapittelet beskriver innledningsvis menneskets fordøyelseskanal fra spiserør til magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm og endetarm for å gi deg som pasient en grunnleggende oversikt over anatomien. Det andre kapittelet tar opp årsakene til overvekt og fedme samt de helserisikoene som er knyttet til dette. I det neste kapittelet gis det grunnleggende informasjon om hva man bør tenke på før operasjonen, f.eks. instruksjoner om vektreduksjon ved hjelp av kosterstatningspulver. Selve operasjonene visualiseres med 3D-animasjon for å forklare hvordan en Sleeve Gastrektomi utføres.

I det femte kapittelet gis det informasjon om behandlingstid, vitamin- og mineraltilskudd, bivirkninger og hvilket resultat man kan forvente seg. Det siste kapittelet gir innblikk i kostholdet ditt etter operasjonen samt hvordan du bør spise den første tiden. Dessuten får du konkrete eksempler på frokost, lunsj, middag og mellommåltider.