- En situasjon som tester kapasiteten vår for varme og omsorg

SØs medarbeidere kan få koronahjelp av et spesialsammensatt team fra psykisk helsevern. I tillegg tilbyr sykehusprestene samtaler, også for pasienter og pårørende, og i denne saken deler de sine erfaringer. Les om de menneskelige utfordringene som covid-19 fører med seg - og hvordan du best mulig kan stå i utfordringene de neste månedene.

Sykepleiere på Kalnes støtter hverandre.
- Den beste medisinen mot sirkelen av grubling og frykt, er å prøve å leve som normalt, og å opprettholde kontakten med familie og venner, sier psykiater Kjetil Horn. (Illustrasjonsfoto)

I forbindelse med koronautbruddet ble det i mars opprettet et nytt team bestående av syv SØ-psykologer og én psykiater, sammensatt fra ulike deler innen psykisk helsevern. Teamets oppgave er å bistå Sykehuset Østfolds medarbeidere under covid-19-utbruddet.

Les også: Besøkstider i sykehuset

- Få henvendelser

Psykiater og overlege Kjetil Horn inngår i teamet. Horn forteller at en av oppgavene er å tilby samtaler for medarbeidere. En psykolog eller psykiater kan da gi råd og veiledning til å håndtere de menneskelige utfordringene som covid-19 bringer med seg for medarbeideren som tar kontakt. Tilbudet gjelder fortsatt, men henvendelsene har foreløpig vært få. 

- De få henvendelsene kan helt klart ha sammenheng med at tilbudet ikke er så kjent ennå, men en annen årsak kan være at folk som jobber i helsevesenet ofte er svært selvdrevne. Terskelen for å be om hjelp er høy hos mange. I tillegg har nok mange lært seg til å mestre koronasituasjonen på sin egen måte, sier Horn.

Psykiater Kjetil Horn i SØ.

Psykiater Kjetil Horn inngår i et nytt team, sammensatt fra psykisk helsevern, som blant annet tilbyr samtaler til medarbeidere i SØ. Men henvendelsene har så langt vært få.

Sirkel av grubling og frykt

Når man skal hjelpe noen som sliter med koronarelaterte utfordringer, er en viktig innfallsvinkel å rive fra hverandre hva som er ekte problemer og tenkte problemer, forklarer Horn. Ekte problemer kan for eksempel være feber hos en medarbeider som har jobbet med koronasmittede pasienter, eller mangel på smittevernutstyr.

- Vi er spesialister på de tenkte problemene. Vi har sett tilfeller der folk bruker så mye tid på frykt og grubling, at nattesøvn og aktiviteter påvirkes negativt. Noen kan da ty til medikamenter og i verste fall rusmidler for å dempe stresset. Hvis man i tillegg oppsøker avisene og nettet for siste nytt rundt koronasituasjonen hele tiden, så får man en slags fullkommen sirkel. Sirkelen biter seg selv i halen når man hele tiden mater sin egen frykt med grubling og ny informasjon. Til slutt slites folk ned, forteller Horn.

Psykiateren forteller at den beste medisinen er å prøve å leve som normalt – og å opprettholde kontakten med familie og venner.

- Det er viktig å sette av tid til lystbetonte aktiviteter. Fokuser på ting som gjør deg godt og som ikke mater grublingen. Å se koronanyheter på TV som det siste man gjør før man legger seg, er ikke å anbefale. Det gjelder å stelle godt med seg selv og ikke vedlikeholde sirkelen, men heller prøve å bryte den.


Tre holdninger hos folk

Psykiateren erfarer ulike holdninger som kan føre til at noen havner i uheldige selvforsterkende sirkler.

- Én type holdning vil være å alltid sette andre først. Mange med denne holdningen vil kunne synes at det er verre å smitte andre enn å bli smittet selv. Videre har vi en holdning som går på engstelse rundt egen helse. Begge disse holdningene kan føre med seg grubling, og man kan stå i fare for å komme inn i sirkelen. Så har vi også en tredje type holdning – knyttet til de som står i arbeid og stress uansett hva som måtte komme. Disse, altså de som prøver å holde stø kurs, klarer seg ofte best, sier Horn, men påpeker:

- Vi må ikke glemme at vi skal stå i covid-19-situasjonen lenge – og denne siste gruppen kan ha vanskelig for å erkjenne at de trenger hjelp. Vi kan da få mange mennesker som bærer på mye og som samtidig prøver å samle seg - i lang tid fremover. Dette kan bli belastende.

Psykiater Kjetil Horn på kontoret.

SØ-medarbeidere kan få god hjelp via samtalene som tilbys av sykehusets spesialsammensatte team – et tilbud som opprettholdes. Men teamet erfarer at folk som jobber i helsevesenet har høy terskel for å be om hjelp - og at de ofte er svært selvdrevne.

- Hvordan møte dette på jobben?

- Vi må ha en kultur i de ulike seksjonene der særlig den siste gruppen anerkjennes. Og lederne må ha kjennskap til at utbrenthet rundt covid-19-forholdene kan bli et tema i lang tid fremover, kanskje i oppimot halvannet år. Dermed må man ha lav terskel for å ta kontakt med den enkelte medarbeider, og oppfordre til at det er lov å peke på «stressorene» uten at folk føler at de sutrer. Det er viktig å være klar over dette i tiden som kommer. For selv om det akutte koronastresset nå er dempet, så må det fortsatt være anledning til å vise sårbarhet rundt en vanskelig situasjon.

- Tanken med å slippe opp samfunnet er god

Horn roser norske myndigheter som med stø hånd styrer landet gjennom covid-19-utfordringene. Til sammenligning ser man hvordan det kan gå i USA, der folk aksjonerer mot myndighetene og tyr til vold, påpeker psykiateren.

- På lik linje som 22. juli, da hele landet var i krise, så har myndighetene vist utholdenhet, klartenkthet og medmenneskelighet. Dette samler folket, noe som er imponerende å se.

- Men nå slippes det mer og mer opp i samfunnet. Hvordan skal de av oss som er redde for smitte og sykdom, håndtere dette?

- For det første er det viktig å være klar over årsaken til at det slippes mer opp. Spredningen er mer under kontroll og andre hensyn kan bli ivaretatt, så tanken til norske myndigheter med å slippe opp i samfunnet nå, er god. Men faren er at når vi har holdt hardt for lenge, så slipper vi for langt når vi først slipper. Så det er viktig at opptrappingen faktisk skjer gradvis og gjennom en kontrollert prosess. Fremover bør vi kanskje ha en lavere terskel for å be om hjelp. I tillegg kan vi legge merke til vårt eget fokus gjennom dagen, slik at vi ikke havner i en negativ sirkel, sier Horn, og minner om at SØ-medarbeidere kan få god hjelp via samtalene som tilbys av sykehusets spesialsammensatte team – et tilbud som altså opprettholdes. Men det kan også være god støtte i å ta ekstra godt vare på hverandre i månedene som kommer.

- Som kollegaer bør vi være ekstra overbærende med hverandre. Denne situasjonen er med på å teste kapasiteten vår for varme og omsorg. Kanskje kan vi komme ut av dette som bedre mennesker, tror psykiater og overlege Kjetil Horn.

Teamet fra psykisk helsevern som tilbyr samtaler for SØ-medarbeidere består av: Karl Christian Backer, Kjersti Mathisen Guldvog, Kjetil Horn, Lars Fredrik Skahjem, Mari De Flon Hetland, Nina-Helen Didriksen, Solveig Meistad og Øystein Bertheussen.

- Uroen vi merket i starten har lagt seg

Sykehusprestene Alf Kristian Bjørkli og Sigmund Nakkim har hatt samtaler med mange mennesker under koronautbruddet - både pasienter og medarbeidere i Sykehuset Østfold. Flere har kjent på en komplisert og sammensatt uro som følge av nedstengingen av samfunnet. SØs fem sykehusprester har blant annet hatt økt fokus på å oppsøke de ulike døgnområdene under koronautbruddet. Dette for å være til stede for pasientene under besøksforbudet, men også for å være tilgjengelige for medarbeiderne som har stått midt oppe i pandemien.

Sykehusprester.

Sykehusprestene Alf Kristian Bjørkli og Sigmund Nakkim - her på besøk på intensivavdelingen i Sykehuset Østfold.

 Sykehusprestene forteller at mange har hatt behov for å snakke ut – både om private utfordringer knyttet til hvordan hverdagen skal gå rundt med alt det praktiske, i tillegg til økonomiske bekymringer - og ikke minst frykten for selve sykdommen.

- Flere av sykehusprestene opplevde i starten av utbruddet en samtale med medarbeiderne som oppsto der og da, og som kanskje ikke var planlagt. Slik er det til dels også fortsatt, men vi merket en annerledes uro blant folk i starten. Vi opplevde blant annet at mange var bekymret for sin egen og familiens helse, samt hadde en frykt for at vi kunne få de samme tilstandene som i Italia og Spania. Men denne uroen har lagt seg nå, forteller Bjørkli. Kollega Sigmund Nakkim tilføyer:

- Uroen vi opplever nå er mer knyttet til hvorvidt vi kan få en ny covid-19-bølge. Samtidig virker mange trygge på at vi har fått rigget gode systemer i sykehuset, nettopp for å møte en kommende smittetopp.
Sykehusledelsen og den enkelte leder på døgnområdene har gjort en kjempejobb for å skape trygghet hos medarbeiderne, påpeker sykehusprestene.

Les også: Planlegger for 80 intensivplasser

Sykehusprester på pasientrom.

- Særlig eldre pasienter som ikke er så vant til å ta i bruk moderne teknologi for å holde kontakten med familie og venner, har fått bekreftet ensomheten sin under besøksforbudet i sykehusene, forteller sykehusprestene.

Det vanskelige besøksforbudet

Sykehusprestene i Sykehuset Østfold har lang erfaring i å møte mennesker i krise og sorg. Men å holde avstand og imøtekomme nødvendig smittevern, har utfordret også dem.

- Vi opplever helt klart mye nytt knyttet til jobben vår, i forhold til å opprettholde smittevernet. Vi har ofte blitt kontaktet når covid-19-pasientene har vært på bedringens vei, og har løst smittevernet ved å ha noen samtaler på telefon, noen samtaler med en glassdør i mellom oss, og i enkelte tilfeller har vi også iført oss fullt smittevernutstyr og vært inne hos pasientene, forteller Bjørkli, som selv har jobbet tett på både infeksjonsavdelingen og lungemedisinsk avdeling under covid-19-utbruddet.

- Er det noe som de innlagte covid-19-pasientene har vært særlig opptatt av?

- På generelt grunnlag kan vi si at disse pasientene opplever frykt knyttet til pusteproblemene som sykdommen kan føre til. Men besøksforbudet var en felles bekymring for alle innlagte pasienter i denne perioden. Alvorlig syke pasienter har et særlig behov for å snakke med sine nærmeste, og et besøksforbud blir da ekstra vanskelig å forholde seg til, sier Bjørkli, og tilføyer:

- Særlig eldre pasienter som ikke er så vant til å ta i bruk moderne teknologi for å holde kontakten med familie og venner, har fått bekreftet ensomheten sin under besøksforbudet i sykehusene. I tillegg har det vært en tøff tid for pasienter som har vært utsatt for ulykker og dramatiske hendelser. Disse pasientene har ofte et særlig nærhetsbehov. Heldigvis har det vært få slike tilfeller.

- Hvordan har dere møtt disse pasientene?

- Å lufte tankene sine for oss er ofte en god måte for pasientene å jobbe med bekymringene sine på. Vi lytter til det pasientene har å si, og kan bidra til at de sorterer og håndterer det de står i noe bedre, sier Nakkim.

Sykehusprest og sykepleier i samtale.

Intensivsykepleier Ann Kristin Wilberg er en av mange i SØ som verdsetter gode samtaler med prestetjenesten.

Oppfordrer til å ta kontakt

Sykehusprestene har den siste tiden jobbet mest på tilkalling til døgnområdene, men minner om at de er like tilgjengelige for samtaler nå som de alltid har vært. Bjørkli og Nakkim oppfordrer både pasienter, pårørende og sykehuspersonalet til å ta kontakt dersom de har behov for en samtale. Sykehusprestene kan nås døgnet rundt, alle dager i året.

- Det er bare å ta kontakt for en samtale, også i forhold til ikke-jobbrelaterte temaer. I jobben vår er vi innom et bredt spekter av samtaleemner som oppstår når livet og sykdom møtes. I forhold til covid-19, så jobber vi for å sortere og rydde litt i tankene rundt frykten og engstelsen som bor i mange. Uroen skal få den plassen den fortjener, men ikke mer, avslutter sykehusprest og avdelingssjef Sigmund Nakkim. 

Les også: Sykehusprestene i SØ